Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Flere tvillingstudier i gang:

Nyttige tvillingdata

Hvordan og i hvilken grad påvirker arv og miljø livskvalitet, utvikling av psykiske plager og lidelser og anoreksi? Tvillingstudier kan bidra til å gi ny kunnskap om hvordan gener og miljø og påvirker vår psykiske helse. Ved Folkehelseinstituttet (FHI) bruker forskerne tvillingdata for å undersøke ulike problemstillinger knyttet til psykiske plager og lidelser.

www.colourbox.com
www.colourbox.com
Data fra Tvillingundersøkelsen, som omfatter 45.000 tvillingpar fra årskullene 1895-1979, kan brukes til å undersøke hvorfor folk er forskjellige og hvorfor noen utvikler ulike sykdommer og psykiske lidelser, mens andre ikke gjør det.

Stabilitet og endringer i psykisk helse

Tvillingstudier kan blant annet brukes til å undersøke årsaker til stabilitet og endring i psykisk helse. Psykisk helse kan defineres både som opplevelse av livskvalitet (subjektiv velvære og tilfredshet) og som forekomst av psykiske helseplager som angst og depresjon.

Et forskningsprosjekt ved FHI skal forsøke å identifisere spesifikke miljøfaktorer som har betydning for stabilitet og endringer i psykisk helse og utvikling av psykiske lidelser i tidlig voksen alder. Studien skal i tillegg se på effekter av overgangsfaser i livet som ekteskap, skilsmisse, barnefødsel, helseatferd (som fysisk aktivitet, røyking, rusmisbruk) og fysisk helse og undersøke hvilke faktorer som kan ha betydning for bedre eller dårligere helse på sikt.

- I alderen fra ca 18-36 opplever en person ofte både store forandringer og utfordringer. De fleste flytter hjemmefra, fullfører skolegang og utdanning, etablerer seg i arbeidsliv og samlivsforhold og mange får egne barn. Vi vet også at forekomsten av psykiske plager er høy og at mange plager debuterer i denne aldersperioden. Psykisk helse og psykiske plager er et resultat av påvirkning fra mange gener og miljøfaktorer. Ved å bruke tvillingdata har vi de samme mulighetene som ved bruk av andre typer datamaterialer, men i tillegg kan vi studere hvordan gener og miljø samspiller. Vi kan for eksempel kontrollere for genetiske faktorer og på den måten studere hva som er reelle effekter av miljøet rundt personene. Dersom man ikke kan kontrollere for påvirkning fra gener, kan man komme til å trekke feilaktige konklusjoner om påvirkning fra miljøet, sier prosjektleder og post doc Ragnhild Bang Nes ved FHIs divisjon for psykisk helse.

Prosjektet vil dessuten ha spesielt fokus på kjønnsforskjeller. Fra sen pubertetsalder øker kjønnsforskjellene i forekomst og sykelighet. Tidligere studier har for eksempel vist at det er omtrent dobbelt så hyppig forekomst av angst og depresjon hos kvinner i denne aldersgruppen, mens menn i større grad misbruker rusmidler og alkohol.

- Vi håper å få en bedre forståelse av årsaksmekanismene bak slike forskjeller spesielt og for utvikling, stabilitet og endring i psykiske helse generelt. Bedre innsikt i årsaker og utviklingsveier til psykiske lidelser er viktig for å kunne drive god forebygging og sette inn fokuserte tiltak, sier Bang Nes.

Risiko for anoreksi

Spiseforstyrrelsen anoreksi er en psykisk lidelse karakterisert ved lav kroppsvekt, frykt for å legge på seg og forstyrret opplevelse av kroppen. Sykdommen rammer rundt en prosent av den norske befolkning og har høy dødelighet. Ti ganger så mange kvinner som menn får diagnosen og mange får anoreksi i ungdomstiden. Anoreksi er også blant de ti ledende årsakene til uføretrygd blant unge kvinner.

Vi vet imidlertid lite om årsakene til at noen utvikler anoreksi. Selv om psykologiske trekk ved anoreksi varierer, er kjernetrekkene svært like både over tid og på tvers av kulturer. Tidligere familie- og tvillingstudier har vist at gener spiller en viktig rolle i utvikling av spiseforstyrrelser. Folkehelseinstituttet skal, i et internasjonalt samarbeid med 17 ulike forskningsmiljøer, bidra med DNA-prøver fra Tvillingundersøkelsen fra perioden 1999-2004. Studien skal identifisere mulige risikogener for anoreksi og omfatter over 4.000 europeiske kvinner med diagnosen. Alt arvematerialet skal undersøkes i studien, ikke bare enkeltgener.

- Resultatene fra denne studien vil være en byggestein videre på veien mot å finne årsaker til at noen utvikler anoreksi og å utvikle nye behandlingsmetoder. Tvillingundersøkelsen har gode data for spiseforstyrrelser i tillegg til at det er samlet inn blodprøver. Funn fra denne studien vil også kunne gi ny kunnskap om sykdommer som ofte forekommer sammen med anoreksi og om regulering av appetitt og vekt, sier prosjektleder og forsker Gun Peggy Knudsen ved Divisjon for psykisk helse.