Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet
Nyttige tvillinger

Ny undersøkelse med norske tvillinger

For ti år siden ble nesten 3 000 tvillinger dybdeintervjuet om personlighetstrekk og psykisk helse. Nå ønsker forskere ved Folkehelseinstituttet å studere de samme tvillingene for å se nærmere på betydningen av arv og miljø over tid.

colourbox
colourbox
Personlighetstrekk endres gjennom livet

Tidligere har man trodd at bare symptomene på psykiske og kroppslige lidelser viser stor variasjon over tid, mens personlighetstrekk er relativt stabile. Nyere forskning viser at også personligheten endres gjennom livet. Det gjelder også trekk som kan være lite hensiktsmessige for en selv eller andre – for eksempel at man er så sjenert at man unngår kontakt med andre mennesker, eller så pertentlig og pliktoppfyllende at vanlige arbeidsoppgaver blir uoverkommelige.

Endringer kan skyldes at man får barn, bytter jobb, eller opplever vanskelige ting som skilsmisse, sykdom eller dødsfall i nær familie. Men stabilitet og endring kan også skyldes arvelige faktorer. Vi vet at ulike gener har ulik funksjon gjennom livet, og at vi påvirkes gjennom et komplisert samspill mellom gener og miljøfaktorer.

Hvorfor er tvillingstudier nyttige?

Tvillingstudier kan bidra til å gi svar på spørsmål vi alle er opptatt av – hva skyldes arv og hva skyldes miljøet? Eneggede tvillinger er genetisk identiske, mens toeggede tvillinger i gjennomsnitt deler halvparten av sitt genetiske materiale. Denne forskjellen gir en unik mulighet for å studere hvordan arv og miljø har betydning for sykdommer, så vel som personlighet, lykke og trivsel.

Resultater fra den forrige tvillingstudien

I perioden 1999-2004 gjennomførte Folkehelseinstituttet (FHI) en intervjuundersøkelse av nesten 3 000 tvillinger, der formålet var å undersøke betydningen av gener og miljøfaktorer for utviklingen av psykiske lidelser og personlighetstrekk. Resultatene har fått god mottakelse internasjonalt og vil sannsynligvis påvirke hvordan vi oppfatter psykiske lidelser og sammenhengen mellom dem i fremtiden.

Resultatene viser:

  • Omkring én av seks unge voksne har vært alvorlig deprimerte i løpet av livet
  • Gener spiller en viktig rolle for utviklingen av depresjon, men miljøfaktorer er viktigere 
  • Depresjon er ofte forbundet med ufunksjonelle personlighetstrekk som manglende stabilitet. Denne sammenhengen kan for en stor del forklares ved felles genetisk sårbarhet som disponerer for både depresjon og disse personlighetstrekkene.
  • Fobier – det vil si ekstrem angst for høyder, dyr eller åpne plasser – er i vesentlig grad påvirket av gener
  • Felles genetiske sårbarhetsfaktorer disponerer i stor grad for ulike angstlidelser som panikk, sosial fobi og tvangslidelse
  • Den nåværende inndelingene i diagnoser for psykiske lidelser stemmer ikke så godt overens med de bakenforliggende årsakene.

Oppfølgingsstudie av de samme tvillingene

Når har instituttet fått midler fra Norges forskningsråd til å intervjue de samme deltakerne en gang til. Formålet denne gangen er å se på betydningen av gener og miljøfaktorer for stabilitet og endring av psykiske lidelser og personlighetstrekk over tid. Intervjuet er mye kortere enn sist og skal gjennomføres per telefon. Deltakerne blir også bedt om å svare på et kort spørreskjema, som blant annet inneholder opplysninger om viktige livshendelser.

Forskerne ved Folkehelseinstituttet har planlagt studien i over fire år. For å få finansiering fra Forskningsrådet og godkjenning fra De forskningsetiske komiteer må man blant annet vise at prosjektet kan føre til betydningsfull ny kunnskap, og at alle tenkelige forhold rundt informasjonssikkerhet er ivaretatt.

– Vi har satset mye på denne studien blant annet fordi det ikke finnes noe liknende ellers i verden, sier prosjektleder Ted Reichborn-Kjennerud.

– Man vet en del om hvordan miljøfaktorer påvirker stabilitet og endring i psykiske lidelser og personlighet, men mye mindre om hva arvelige faktorer har å si. Så lenge deltakerne er tvillinger, har vi mulighet til å kontrollere for genetiske faktorer på en måte som er umulig i andre typer studier.

Undersøkelser der de samme deltakerne følges over tid, har en sentral plass i årsaksforskning. Kvaliteten på resultatene avhenger helt av hvor god oppslutning oppfølgingsstudiene får.

– Derfor er vi veldig spente nå som invitasjonen til å delta i studien nettopp er sendt ut. Dette er tvillinger som allerede har gjort en stor innsats ved å delta i mange prosjekter, og deres innsats har vært til stor nytte så langt. Vi håper at flest mulig stiller opp igjen, sier Reichborn-Kjennerud.