Den siste tiden har det kommet stadig flere henvendelser om mangel på tuberkulosemedikamenter. Dette fører til uforutsigbarhet og ekstraarbeid for tuberkulosekoordinatorer og klinikere som skal sikre behandlingsforløpene, og kan i verste fall gjøre at tuberkulosebehandling kan bli forsinket eller avbrutt.

Mangelsenteret (Nasjonalt senter for legemiddelmangel –og beredskap i spesialisthelsetjenesten) ved OUS Ullevål arbeider nå med en rekke aktører inkl. myndighetsetater, spesialisthelsetjeneste m.fl. for å avbøte legemiddelmanglene.

FHI har i samråd med tuberkulosekoordinatorer, leger ved lungemedisinsk avdeling og sykehusapoteket Oslo ved OUS Ullevål sykehus, Nasjonal tuberkulosekomite og Faggruppen for MDR-TB beskrevet mangler og laget noen råd om hva som kan gjøres. De viktigste er:

• Hvis kombinasjonspreparater mangler, bør de prioriteres til pasienter med tuberkulosesykdom, og enkeltpreparater brukes til forebyggende behandling.
• Alle pasienter med tuberkulosesykdom skal starte behandling så snart som mulig. Kombinasjonspreparater skal brukes framfor monopreparater for å minimere risikoen for resistensutvikling. Hvis kombinasjonspreparater mangler, må monopreparater brukes (se Tuberkuloseveilederens kapittel 9 for råd om erstatninger).
• Ved mangel også på enkeltpreparater, bør forebyggende behandling prioriteres til de som er nysmittet og/eller har økt risiko for å utvikle alvorlig sykdom, jfr tabell 10.3 i TB-veilederen. Aller viktigst er behandling av barn som er nærkontakter og personer med immunsupprimerende behandling eller tilstand. Deretter andre nærkontakter (siden de har høy sannsynlighet for nysmitte), mens personer oppdaget ved ankomstscreening evt. kan vente hvis det ikke er holdepunkter for smitte de siste to årene (se Tuberkuloseveilederens kapittel 10 for råd om erstatninger).