Leptospirose er blitt meldingspliktig sykdom til MSIS
Melding
|Publisert
Helse- og omsorgsdepartementet utvidet 1. juli 2024 listen over meldingspliktige sykdommer til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) til å omfatte leptospirose.
Denne meldingen er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden– Endringen gir FHI mulighet til å få en bedre oversikt over omfanget og utbredelsen av leptospirose i Norge, sier avdelingsdirektør Anne-Marte Bakken Kran ved FHI.
Formålet med overvåking av leptospirose i Norge er å kunne følge med på insidens og trendutvikling samt geografisk utbredelse av sykdommen.
Forskriftsendringen trådte i kraft fra 1. juli i år, men implementeres fra 1. september 2024.
Hva innebærer dette for leger og laboratorier?
Innføring av meldingsplikt for leptospirose vil innebære en begrenset endring i praksis for laboratoriene, ved at funn med påvist leptospirose må merkes som et meldingspliktig funn, tilsvarende som for andre meldingspliktige sykdommer.
For leger som oppdager eller diagnostiserer sykdommen, vil innføring av meldingsplikt etter MSIS-forskriften § 2-1, utløse plikt til å sende inn opplysninger på MSIS-meldeskjema. Meldingsplikten vil derfor medføre en administrativ og begrenset økonomisk konsekvens for meldende leger, men legene vil bidra med viktig kunnskap som FHI trenger for å få oversikt over denne sykdommen.
Økende forekomst
Leptospirose er ansett som en klimasensitiv sykdom og forekomsten er økende i mange land, også i Europa. Det forventes at ekstremvær og flom vil påvirke forekomsten. Klima- og miljøendringene vil sannsynligvis føre til økende forekomst, sykdomsbyrde og dermed økt betydning av sykdommen, også i Norge. En viktig del av overvåkingen er å raskt kunne utarbeide konkrete smittevernråd ved økning av tilfeller, for å informere befolkningen og helsetjenesten, og dermed forebygge videre smitte. Det er derfor av stor betydning at vi nå får bedre oversikt over denne sykdommen.
Om sykdommen
Leptospirose forårsakes av spiralbakterien Leptospira interrogans. Sykdommen gir oftest milde symptomer i form av et influensalignende bilde, men kan også være en alvorlig sykdom. Ved utvikling av alvorlig sykdom er det ofte et raskt forløp med feber, hodepine, frysninger, hode- og muskelsmerter og mulig øyeaffeksjon. Hjernehinnebetennelse, lever og nyresvikt kan også forekomme. Mennesker smittes vanligvis ved kontakt med vann, for eksempel avløpsvann og badevann, forurenset med dyrs urin. Leptospira-bakterien penetrerer hud og kan også svelges med forurenset vann ved bading.