Metoden er presentert i artikkelen «30-day survival probabilities as a quality indicator for Norwegian hospitals: data management and analysis» i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS ONE. Seksjonsleder og statistiker Jon Helgeland er svært fornøyd med at metoden nå publiseres i et internasjonalt tidsskrift.

– Vi har lenge ønsket å supplere de årvisse notatene våre om 30-dagers overlevelse med en vitenskapelig artikkel. Dette gir åpenhet og mulighet for å få fagfellevurdering av noen som ikke kjenner norske forhold, sier sisteforfatter Helgeland.

Det er laget egne rapporter for hvert enkelte helseforetak.

Tar hensyn til pasientsammensetningen

I artikkelen beskriver de fem forskerne hvordan de har bearbeidet dataene og foretatt de statistiske analysene. Indikatoren «30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse», som er utviklet for norske forhold av Kunnskapssenteret, inngår i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet som Helsedirektoratet har ansvaret for.

– Hvordan beregner dere egentlig 30 dagers overlevelse for sykehusene?

– Vi bruker den statistiske metoden kalt logistisk regresjon for å finne ut om noen sykehus kommer dårligere eller bedre ut enn gjennomsnittet. Vi korrigerer for forskjeller i pasientsammensetningen mellom sykehusene så langt det er mulig ut ifra det tilgjengelige datagrunnlaget, svarer seksjonslederen.

Teller også dem som dør utenfor sykehus

Norge har et oppdatert folkeregister som gjør at man kan telle antall døde innen 30 dager – uavhengig av om dødsfallet skjer i eller utenfor sykehus, og uavhengig av dødsårsak.

– I mange land er det bare mulig å rapportere dødelighet for dem som dør i sykehus. Resultatene fra den logistiske regresjonen bruker vi til å anslå dødeligheten for hvert sykehus. For små sykehus er det stor tilfeldig variasjon i den estimerte dødeligheten. For å korrigere for dette, justerer vi anslagene ved hjelp av en såkalt hierarkisk Bayesianske modell. Til slutt regnes det om fra dødelighet til overlevelse.

– Hvorfor rapporterer dere om overlevelse og ikke dødelighet?

– Internasjonalt er dødelighet etter sykehusinnleggelser en velkjent kvalitetsindikator. Dette begrepet har en litt negativ klang, og vi vurderer det slik at overlevelse er et mer nøytralt begrep og bidrar til bedre forståelse av resultatene. Kunnskapssenteret beregner 30-dagers overlevelse for førstegangs hjerteinfarkt, hjerneslag, hoftebrudd og totaloverlevelse, dvs. overlevelse etter innleggelse for et utvalg av diagnoser som står for mesteparten av dødeligheten, svarer Helgeland.

Utfallet avhenger ofte av flere sykehus

Det er mange prosesser og detaljer å ta tak i for å få etablert datagrunnlaget og gjort analysene. Til overlevelsesindikatorene bruker forskerne data fra Norsk pasientregister (NPR), mens opplysning om eventuell dødsdato hentes fra Folkeregisteret.

Når en pasient legges inn i sykehus, etableres et pasientforløp som inkluderer alle post- og avdelingsopphold for denne pasienten. Noen pasienter behandles ved mer enn ett sykehus, og alle opphold inkluderes i det samme pasientforløpet dersom neste innleggelse skjer innen åtte timer etter utskriving fra foregående innleggelse.

I flere land knyttes pasientutfallet bare til det første sykehuset som pasienten behandles ved. Hvordan det går med pasienten bør imidlertid tilskrives alle sykehusene som bidrar i behandlingen, ettersom alle ledd kan ha betydning for utfallet.