Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Samarbeid i Nordområdene

Folkehelseinstituttet satser på samarbeid i Nordområdene. Barentssamarbeidet og Arktisk råd har vært viktige arenaer for samarbeid innen folkehelse.

Foto:Colourbox.com.
Foto:Colourbox.com.

Strategiske mål, prioriteringer og virkemidler for hvordan nordområdesatsingen skal drives fremover de neste 20-30 årene er beskrevet i Melding til Stortinget 7 (2011-2012) Nordområdene: Visjon og virkemidler.

Meld. St. 7 (2011–2012) NordområdeneFolkehelseinstituttet har et utstrakt prosjektsamarbeid på lokalt nivå i Barentsregionen og under Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet. Folkehelseinstituttet bidrar både gjennom prosjektarbeid og som medlem av Barents programkomité, som rådgir Helse- og omsorgsdepartementet.

Spesiell oppmerksomhet i Nordområdene er rettet mot Nordvest-Russland. I tillegg satser Folkehelseinstituttet på nordisk samarbeid med søsterinstituttene i Sverige, Finland, Danmark og Island.

Se også: Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene

 

Nordisk samarbeid

Nordiske land samarbeider både på nasjonalt og regionalt nivå. Nordområdespørsmål drøftes regelmessig mellom de nordiske landene både bilateralt og i regionalt fellesskap. Mye av arbeidet har vært finansiert gjennom Nordisk Ministerråd (NMR), som også har et eget arktisk samarbeidsprogram.

I tillegg er det samfinansiering med EUs grenseregionale prosjekter (INTERREG). NMRs arktiske samarbeidsprogram skjer i samspill med Arktisk råd, hvor områder som miljø, helse, forskning og utdanning står høyt. NMR bruker det arktiske samarbeidsprogrammet til finansiering av prosjekter i samarbeid med EU, Den nordlige dimensjon og Barentsrådet.

Folkehelseinstituttet bidrar med sitt nettverk til realiseringen av nordisk samarbeid innen folkehelse. Operativt samarbeid innen smittevern, beredskap og forskning står sentralt, i tillegg til utbredt faglig kontakt på tvers av landegrensene.

Folkehelseinstituttets ansatte deltar som forelesere i Nordisk høyskole for folkehelsevitenskap (NHV) i Göteborg som tilbyr master- og forskerutdanning innen folkehelsevitenskap.

Prosjektsamarbeid med Russland

Folkehelseinstituttet har et utstrakt prosjektsamarbeid med russiske partnere, som bl.a. finansieres av søknadsbaserte tildelinger fra Helse- og omsorgsdepartementet. Koordinering av Russlandsamarbeidet er ved Folkehelseinstituttet organisert i Avdeling for internasjonal folkehelse.

Folkehelseinstituttet arbeider for å utvikle nye satsingsområder med prosjekter innen rus og trafikk (forebygging av rusmiddelrelaterte trafikkskader, alkoholbruk og ikke-smittsomme sykdommer og ulykker), beredskap (smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer), mor og barn-helse (reproduktiv helse og neonatal helse) og innen miljømedisin.

De øvrige prosjektene viderefører kapasitets- og nettverksbygging. Folkehelseinstituttet arrangerer flere kurs i forskningsmetoder for medisinske forskere i Nordvest-Russland og har bidratt til etablering og drift av Den internasjonale skolen for folkehelse i Arkhangelsk (ISPHA) i samarbeid med Universitetet i Tromsø og fem andre universiteter. ISPHA tilbyr mastergrad i folkehelse og er per i dag det eneste russiske medlemmet av ASPHER (Association of Schools of Public Health in the European Region). 

Se også: ISPHA  

Ved Folkehelseinstituttet foregår samarbeid med Russland i dag hovedsakelig gjennom to programmer: 

  • Barents helse- og sosialprogram 
  • Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjon

Barents helse- og sosialprogram

Barentssamarbeidet ble etablert i 1993 da utenriksministre fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island og Russland samt Europakommisjonen signerte Kirkenes-erklæringen om samarbeid i Den euro-arktiske Barentsregion.

Den høyeste beslutningsmyndighet er Det euro-arktiske Barentsrådet som er et regjeringssamarbeid på utenriksministernivå hvor også EU er med. Formannskapet går på omgang mellom 4 medlemsland for to år av gangen. Norge har formannskapet fra oktober 2011.

Det regionale samarbeidet omfatter 13 regionale enheter fordelt på 4 land: Norge (Nordland, Troms, Finnmark), Sverige (Norrbotten, Västerbotten), Finland (Kainuu, Lappland, Oulu) og Russland (Arkhangelsk, Karelen, Komi, Murmansk, Nenets). I tillegg er urfolk representert i samarbeidet.

Det regionale samarbeidet er forankret i Barents regionråd, hvor 9 land deltar som observatører, og de 13 regionale enhetene skifter på formannskapet. For tiden har Norrbotten, Sverige, formannskapet fram til 2013. Barentssamarbeidet feirer 20-års jubileum under norsk formannskap i 2013.

HC import (Updated).
HC import (Updated).

I 1999 vedtok Barentsrådet det første samarbeidsprogrammet for helse i Barentsregionen med fokus hovedsakelig på smittsomme sykdommer. I 2002 ble det etablert en Barents arbeidsgruppe for helse og relaterte sosiale saker (JWGHS- Joint Working Group on Health and Related Social Issues) for å utvikle og holde tilsyn med helsespørsmål i Den euro-arktiske Barentsregion. Samarbeidsprogrammet for helse i Barentsregionen innføres av JWGHS for 4 år om gangen. Arbeidsgruppen JWGHS implementerer 3 programmer under Samarbeidsprogrammet: HIV/AIDS fra 2005, barn og ungdom i risikogruppen (CYAR- Children and Youth at Risk) fra 2008, og tuberkulose fra 2010.

I oktober 2011 ble et fjerde Barents helse- og sosialprogram vedtatt for perioden 2012-2015. Hovedprioriteringene er å forebygge og kontrollere smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer; forebygge livsstilsrelaterte risikofaktorer for å fremme befolkningens helse; utvikle primærhelsetjenesten, folkehelse og sosiale tjenester. Barents helse- og sosialprogram setter fokus på spørsmål omkring likestilling og bedring av barns og unges situasjon.

Hvert år bevilger Utenriksdepartementet gjennom Helse- og omsorgsdepartementet prosjektmidler til helse- og sosialsamarbeid i Nordvest-Russland. Dette finansierer et omfattende prosjektsamarbeid med russisk helsevesen, myndigheter og frivillige organisasjoner. Hovedinnretningen i prosjektene som mottar norsk støtte er faglig kontakt og kompetanseoverføring. Folkehelseinstituttet deltar i flere utvalg/ekspertnettverk, for eksempel Barents helseprograms styringsgruppe for tuberkulose.

Les mer om internasjonalt samarbeid i Barents og den Baltiske regionen på følgende hjemmesider: 

Den nordlige dimensjon

Northern Dimension.
Northern Dimension.

EUs nordlige dimensjon ble etablert i 1997 som et instrument for EUs regionale samarbeid i Nord-Europa, med særlig vekt på samarbeidet med Russland. På toppmøtet i Helsinki i 2006 ble EUs nordlige dimensjon omformet til Den nordlige dimensjon (ND), som er et rammeverk for samarbeid mellom fire likeverdige partnere: EU, Norge, Island og Den Russiske Føderasjon.

Barentsregionen ble da for første gang prioritert som et satsingsområde i NDs politikk. I tillegg deltar de regionale rådene: Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Nordisk Ministerråd sammen med internasjonale finansieringsinstitusjoner og andre organisasjoner i medlemslandene, blant andre WHO og UNAIDS. Canada, USA og Belarus har observatørstatus.

Den nordlige dimensjon skal styrke EUs samarbeid med nabolandene i Nord-Europa for å bidra til økt velferd, stabilitet og et bedre miljø i hele regionen.

Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjon (NDPHS: ND Partnership in Public Health and Social Well-being) ble etablert i 2003. Prioriteringer i partnerskapet er i tråd med Barents helse- og sosialprogram. Målsettingene er å forbedre helse og livskvalitet for innbyggere i regionen gjennom bekjempelse av smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, og ved å fremme en sunn livsstil. Tiltak for å bedre barns situasjon prioriteres, sammen med urfolk og utsatte grupper.

Partnerskapet har et sekretariat i Stockholm og ekspertgrupper innen ulike områder; for eksempel deltar Folkehelseinstituttet i ekspertgrupper på HIV/AIDS og fengselshelse.

Siden de baltiske land og Polen ble medlemmer av EU, ble Nordvest-Russland et geografisk satsingsområde.

Les mer om Den nordlige dimensjonen og andre relevante organisasjoner:

EpiNorth

EpiNorth.
EpiNorth.

Oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 og de endrede politiske forholdene i Øst-Europa og de baltiske landene, medførte store sosiale og økonomiske endringer som påvirket helsesituasjonen i våre nærområder. Blant annet oppstod en økning i forekomsten av HIV-infeksjon, hepatitter, tuberkulose og seksuelt overførbare sykdommer.

Derfor var forebygging og bekjempelse av disse sykdommene et prioritert felt for Folkehelseinstituttets helsesamarbeid i nærområdene.

Et av hovedprosjektene ble EpiNorth – et samarbeidsprosjekt mellom 12 land for kontroll av smittsomme sykdommer i hele Barents- og Østersjøområdet. EpiNorth er et samarbeidsprosjekt om smittevern kontroll mellom Folkehelseinstituttet og søsterinstitutter i Sverige, Finland, Island, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Hviterussland, Ukraina og 11 fylker i Nordvest-Russland.

EpiNorth kart.
EpiNorth kart.

I dette prosjektet er Russland representert ved Føderal myndighet for beskyttelse av forbrukerrettigheter og velferd (Rospotrebnadzor) og dens 11 direktorater i hvert fylke av Nordvest-Russland. Prosjektet ble etablert i 1998 og ledes av Folkehelseinstituttet.

I prosjektet inngår blant annet:

  • nettverksbygging og integrering av russisktalende regioner i internasjonale sykdomsspesifikke nettverk innen smittevern med årlig nettverksmøte
  • epidemietterretning i samarbeidsland
  • utgivelse av tidsskriftet EpiNorth (på engelsk og russisk) i perioden 2000-2012
  • innsamling av overvåkningsdata for 44 infeksjonssykdommer fra regioner og land innen samarbeidsområdet
  • opplæringskurs i infeksjonsepidemiologi i 2004-2010
  • nyheter om utbrudd og andre smittevernnyheter fra EpiNorth-området.

Fra 2007 har EpiNorth vært finansiert av Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) og Barents helse- og sosialprogram. Fra 2013 har Avdeling for infeksjonsovervåking ved Folkehelseinstituttet søkt midler til et nytt prosjekt EpiNorth nettverk med satsing på epidemietterretning og årlig konferanse i samarbeid med ECDC