Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Statusrapport for EØS-midlene i 2020»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Statusrapport for EØS-midlene i 2020

Artikkel

Statusrapport for EØS-midlene i 2020

EØS-avtalens felles mål om å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa er blitt viktigere enn noensinne.

Logo, EØS.png

EØS-avtalens felles mål om å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa er blitt viktigere enn noensinne.


Statusrapport for EØS-midlene i 2020

Forordet til statusrapporten for 2020, signert utenriksministrene fra Island, Liechtenstein og Norge, understreker at utfordringene med COVID-19-pandemien er en enestående helseutfordring og en økonomisk utfordring som har satt oss alle på prøve. "Tider som disse minner oss om at den beste måten å bygge motstandsdyktighet på og styrke vår evne til å takle felles utfordringer på, er å samarbeide og skape sterke partnerskap."

Se sammendraget av statusrapporten på engelsk (pdf)

Statusrapport for EØS-midlene i 2021 er venta i løpet av sommaren 2022.

Historikk for EØS-midlene

Personer foran utstillingsmonter i vinterbylandskap
Gir råd til Romania om programmer for å sikre helsetjenester til alle, også i avsidesliggende landsbyer. Fra venstre: Solfrid Johansen (Folkehelseinstituttet), Janne Strandrud, Pernille Dehli og Kadri Tammur (alle fra Helsedirektoratet). Foto: Folkehelseinstituttet

EØS-midlene har fulgt EØS-avtalen fra den trådte i kraft i 1994. 

–Vi ser hvor sterk støtten til EØS-midlene er: Nær tre av fire er for EØS-midlene og gjerne vil at de skal videreføres. Støtten har å gjøre med at det gir gode resultater i de landene vi er sammen med. Og det gir også gode resultater for norske aktører som f. eks. fagetater, forskere og studenter, sa utenriksminister Ina Eriksen Søreide ved åpningen av en vandreutstilling for å markere 25-årsjubileet.

Størrelsen på EØS-midlene har økt betydelig og omfatter nye land etter hvert som de har blitt medlemmer av EU. Fra 2004 bidrar Norge også med en egen ordning kalt Norway Grants, som bare omfatter de 13 nye landene som kom med utvidelsen i 2004.   

For perioden 2009–2014 var det avsatt totalt 1,79 milliarder euro under EØS-midlene, medregnet Norway Grants med 0,8 milliarder euro. Norge dekket rundt 97 prosent av bidragene fra de tre landene. Denne perioden ble avsluttet i april 2017.

En uavhengig gjennomgang fra oktober 2016 av programperioden 2009–2014 konkluderte med at planlagte resultater og virkninger ville bli oppnådd. Det ble påpekt at avtaleperioden burde utvides fra fem til sju år for å ta høyde for at forhandlingene tar lang tid.

Les mer om midtveisevaleringen av EØS-midlene 2009-2014

Det er opprettet en data- og resultatportal, The EEA and Norway Grants data and results portal, et verktøy for å vise resultater for budsjettperioden 2009–2014, filtrert etter land og tematiske områder.  

Inneværende periode 2014–2021

Den inneværende perioden for EØS-midlene er formelt 2014–2021, og det er avsatt totalt 2,8 milliarder euro. Forsinkelser i forhandlinger og oppstart gjør at prosjektperioden er forlenget tre år ut over den formelle programperioden, altså til 2024.

Europakart med tall for EØS-midler for hvert mottakerland
Fordelingen av EØS-midlene mellom mottakerlandene for inneværende periode.. Folkehelseinstituttet

De prioriterte sektorene for støtte i inneværende periode er:

  • innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft
  • sosial inkludering, ungdomsledighet og fattigdomsbekjempelse
  • miljø, energi, klimaendringer og lavkarbonøkonomi
  • kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter
  • justis- og innenrikssaker 

Innenfor disse sektorene er det i alt 23 programområder med mål og forventede resultater. Programområdet Europeiske folkehelseutfordringer hører inn under hovedsektoren sosial inkludering, ungdomsledighet og fattigdomsbekjempelse. 

Den ferske statusrapporten for 2020 gjelder for den inneværende finansieringsperioden. 

Kontrollsystemer

For å sikre EØS-midlene mot misbruk er det innført en rekke kontrollsystemer som skal forhindre korrupsjon og sørge for at vi oppnår avtalte resultater. Systemet er basert på Utenriksdepartementets nulltoleranse mot korrupsjon. Ansvar og forpliktelser er fordelt på de ulike nivåene og enhetene som deltar i gjennomføringen av programmene våre, jf. Forvaltning og kontroll av EØS-midlene.  

Uavhengig av dette kan Riksrevisjonen i Norge gjennomføre revisjoner av alle programmer og prosjekter finansiert gjennom EØS-midlene. 

Hvis norske partnere opplever usikkerhet om prosjektet, samarbeidet eller bruken av midler, oppfordrer vi dem til å ta kontakt med Folkehelseinstituttets kontaktperson eller Brusselkontoret direkte.

Mer informasjon

Regjeringens nettside om EØS-midlene

Utenriksdepartementets Facebook-side om EØS-midlene

EEA and Norway Grant 

EEA and Norway Grants STATUS REPORT 2020

Historikk

17.06.2021: Lagt inn informasjon om statusrapport for 2020 og endret tittel og ingress.

05.05.2021: Lagt inn informasjon om når statusrapport for 2021 er venta.