Artikkel
EØS-programma om folkehelse
Litauen
Publisert
Litauen har motteke EØS-middel sidan landet blei medlem av EU og EØS i 2004. For perioden 2014–2021 kallar dei folkehelseprogrammet sitt for "Helse".
Om EØS-midla
Gjennom EØS-avtalen er Noreg ein del av det indre markedet i Europa. Avtalen inkluderer eit felles mål om å redusere sosial og økonomisk ulikskap i Europa og styrke samarbeidet mellom landa. EØS-midla er Noregs bidrag til dette. Det er i Noregs interesse at forskjellane i Europa vert mindre. Det vil føre til eit meir velfungerande Europa, både økonomisk og sosialt.
Kjelde: Regjeringa.no
-
Solfrid Johansen
Kontakt
-
Relaterte saker
-
Faktaark (pdf)
Historikk
Litauen har motteke EØS-middel sidan landet blei medlem av EU og EØS i 2004. Dei første åra vart støtta organisert i mindre prosjekt. Sidan 2009 har støtta skjedd innanfor større programområde.
Litauen har ei eiga nettside under eeagrants.org. Der går det fram korleis dei har brukt EØS-midla i perioden 2009–2014.
Ny periode: Betre førebygging og minska ulikheit i helse
For den nye EØS-perioden 2014–2021 kallast folkehelseprogrammet for Europeiske folkehelseutfordringar, og det fell inn under hovedsektoren Sosial inkludering, ungdomsledigheit og kamp mot fattigdom.
Litauen kallar sitt program for Helse, og hovudmålet er betre førebygging og minska forskjellar i helse. Det er sett av 15 millionar euro frå EØS-potten, jf. figur under. I tillegg bidreg landet sjølv med 2,6 millionar euro.
Programmet vil dekke to programområde: Europeiske folkehelseutfordringar og Barn og unge i fare. Departementa for helse og for sikkerheit og arbeid er programpartnarar og skal sørge for utvikling og implementering av programmet. Folkehelseinstituttet er norsk programpartnar.
Programmet skal støtte psykisk helsefremmande tiltak og førebygging med særleg vekt på trivsel for barn og unge og familiane deira. Bakgrunnen for denne prioriteringa er at sjølvmord er den tredje viktigaste årsaka til for tidleg død i Litauen, og at psykiske lidingar og rusbrukslidingar er det som forårsakar tredje mest helsetap i landet.
Les meir om helsetilstanden i Litauen
Ifølge samarbeidsavtalen, Memorandum of Understanding, underteikna i mai 2018 skal programmet mest dreie seg om såkalt mjuke mål, altså slikt som ikkje krev mykje investeringar i infrastruktur.
Det er ei føresetnad i avtalen at det detaljerte programmet som no er under planlegging, skal identifisere ei maksimumsgrense for kor mykje av budsjettet som kan gå til infrastruktur.
Tidsplan framover
Litauen er i gang med å utarbeide ein detaljert plan, kalla concept note, som avgrensar og set opp planlagde resultat for helseprogrammet. Det skjer i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
Det kjem informasjon her så snart program- og prosjektplanar for Litauen er vedtatt. For dei som abonnerer på det elektroniske nyheitsvarselet vårt om internasjonalt arbeid, vil det komme melding i e-postkassa. Du kan melde deg på her: Nyheitsvarsel frå Folkehelseinstituttet. Hugs å hake av for Internasjonalt arbeid.
Meir lesestoff:
Spørreundersøking om erfaringane blant norske partnarar frå tidlegare samarbeidsprosjekt.
Sammen om et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa (pdf).
Regjeringas omtale av korleis EØS-midla vert fordelte innafor hovudprogramma i Litauen i den nye perioden 2014–2021.
Informasjonsbrosjyre med eksempel på helseprosjekt frå ti land som mottok EØS-middel i perioden 2009–2014.
