Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel
Aktuelt om pasientsikkerhet

Opplevelse av trygghet bør også med i pasientsikkerhetsbegrepet

Pasienter i fare for å ta sitt eget liv trekker fram tilknytning, beskyttelse og kontroll som viktig for opplevelse av trygghet. Det er også viktig å inkludere deres opplevelse av trygghet som del av pasientsikkerhetsbegrepet, ifølge en av flere aktuelle publikasjoner om pasientsikkerhet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Folkehelseinstituttet videreformidler jevnlig aktuelle publikasjoner og annen faglig informasjon innenfor temaet pasientsikkerhet – først og fremst resultater fra oppsummert forskning.

Blant de tolv publikasjonene som trekkes fram denne gangen (se første lenke nedenfor), er en norsk systematisk oversikt publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research.  Forfatterne har oppsummert og analysert kvalitative studier av suicidale pasienters opplevelser av trygghet og sikkerhet mens de er innlagt.

Generell pasientsikkerhet

Suicidal patients' experiences regarding their safety during psychiatric in-patient care: a systematic review of qualitative studies
Berg SH, Rortveit K, Aase K
BMC Health Serv Res 2017;17(1):73

Denne systematiske kunnskapsoppsummeringen inkluderte 20 kvalitative studier som omhandler suicidale pasienters opplevelser av sykehusbehandlingen, spesielt i forhold til pasientsikkerhet. Pasientene beskrev tre forhold som spesielt viktige for deres opplevelse av trygghet; tilknytning, beskyttelse og kontroll. Forfatterne fremholder viktigheten av å inkludere pasientenes opplevelse av trygghet som del av pasientsikkerhetsbegrepet, og ikke kun tekniske eller fysiske forhold.

Closing the loop: a guide to safer ambulatory referrals in the EHR era.
Cambridge, MA: Institute for Healthcare Improvement; 2017.

Denne amerikanske publikasjonen fra Institute for Healthcare Improvement (IHI) inneholder anbefalinger til allmennleger om hvordan en kan standardisere henvisning til spesialistvurdering og følge dem opp  over tid. Den beskriver en ni-trinns prosess, der all relevant informasjon kommuniseres til rett person gjennom de rette elektroniske kanaler.  Siden flere av tiltakene krever involvering av flere, gir publikasjonen både generelle anbefalinger og også anbefalinger i forhold til samarbeidsparter.

Effects of efforts to optimise morbidity and mortality rounds to serve contemporary quality improvement and educational goals: a systematic review
Smaggus A, Mrkobrada M, Marson A, Appleton A
BMJ Quality & Safety 2018;27(1):74-84

Denne systematiske kunnskapsoversikten med 19 studier, identifiserer måter å gjennomføre møter (ofte tverrfaglige) om sykelighet og dødelighet (morbidity and mortality rounds/conferences) hos enkeltpasienter for bedre å identifisere og ta tak i kvalitet- og pasientsikkerhetstemaer. Viktige elementer for forbedring er å oppdatere målene, standardisere hvordan møtene blir avholdt, og å koble dem opp mot formelle kvalitetskomiteer.

Effects of computerized decision support system implementations on patient outcomes in inpatient care: a systematic review
Varghese J, Kleine M, Gessner SI, Sandmann S, Dugas M
J Am Med Inform Assoc 2017; doi: 10.1093/jamia/ocx100

Denne systematiske kunnskapsoversikten som inkluderer 70 studier hadde som mål å identifisere klinisk betydning av elektroniske kliniske beslutningsstøttesystemer, ofte i form av behandlingsalgoritmer. Studiene påviste redusert dødelighet, færre livstruende hendelser og ikke-livstruende uønskede hendelser. En studie viste negativ effekt på pasientutfall. Noen av studiene viste bedre behandling av blodsukker, blodtransfusjoner, bedre oppdagelse av negativ fysisk pasientutvikling (forebygging av forverret klinisk tilstand), færre trykksår, bedre forebygging av nyresvikt og bedre forebygging av blodpropp (tromboseprofylakse).

Sikker legemiddelbruk

Systematic review and meta-analysis of the effectiveness of pharmacist-led medication reconciliation in the community after hospital discharge
McNab D, Bowie P, Ross A, MacWalter G, Ryan M, Morrison J
BMJ Quality & Safety 2017 doi: 10.1136/bmjqs-2017-007087

Flere uoverensstemmelser/avvik i pasienters legemiddellister identifiseres og kan rettes opp, dersom farmasøyter i kommunal helse- og omsorgstjeneste gjennomfører legemiddelsamstemming etter at pasienten er utskrevet fra sykehus. Det viser fire av de 14 studiene som er oppsummert i denne systematiske oversikten. Avvikene var eller kunne ha vært klinisk relevant i to av studiene. Resultatene tyder derimot ikke på at tiltaket reduserer antall reinnleggelser, besøk på akuttmottak eller arbeidsbelastning for primærhelsetjenesten.

Residential aged care medication review to improve the quality of medication use: a systematic review
Thiruchelvam K, Hasan SS, Wong PS, Kairuz T
J Am Med Dir Assoc 2017;18(1):87.e1-.e14

Forskere oppsummerer i en systematisk oversikt studier som har undersøkt effekt av legemiddelgjennomgang i institusjoner innenfor eldreomsorgen. Kontrollerte studier og observasjonsstudier hvor farmasøyter eller tverrfaglige team gjennomførte forskrivnings- eller klinisk legemiddelgjennomgang er inkludert i oversikten. Ut fra de samlede resultatene ser det ifølge forskerne ut til at antall forskrevne legemidler, uheldige forskrivninger og uønskede legemiddelrelaterte hendelser reduseres. De fleste av anbefalingene som ble foreslått etter en legemiddelgjennomgang ble akseptert av behandlingsansvarlig lege.

Håndhygiene

Interventions to improve hand hygiene compliance in patient care
Gould DJ, Moralejo D, Drey N, Chudleigh JH, Taljaard M
Cochrane Database Syst Rev 2017;(9):CD005186

God håndhygiene blant helsepersonell er avgjørende for å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Hvilke tiltak er effektive på kort og lang sikt for å bedre etterlevelsen av anbefalte rutiner for håndhygiene? Og blir det faktisk færre infeksjoner hvis en større andel helsepersonell følger rutinene?

Denne oppdaterte versjonen av en Cochrane-oversikt inkluderte 26 studier, (sammenlignet med fire studier i forrige versjon fra 2010). Mange studier undersøkte ulike kombinasjoner av sammensatte tiltak basert på WHOs anbefalinger:

  • Økt tilgjengelighet på dispensere med alkoholbasert hånddesinfeksjon
  • Opplæringstiltak for helsepersonell
  • Skriftlige og muntlige påminnelser
  • Ulike typer tilbakemelding på resultat (performance feedback)
  • Administrativ støtte
  • Medvirkning av helsepersonell

På grunn av stor variasjon i tiltakenes sammensetning og til dels svak tillit til dokumentasjonen etterlyser forfatterne mer forskning for å kunne trekke konklusjoner om hvilke enkle eller sammensatte tiltak som er mest effektive for å fremme god håndhygiene.

Sykehusinfeksjoner

Probiotics for the prevention of Clostridium difficile-associated diarrhea in adults and children
Goldenberg JZ, Yap C, Lytvyn L, Lo CK-F, Beardsley J, Mertz D, et al.
Cochrane Database Syst Rev 2017;(12):CD006095

Ifølge denne tredje oppdateringen av en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet kan probiotika redusere risikoen betydelig for en Clostridium difficile assosiert diare hos barn og voksne med økt risiko for infeksjon (dvs. over fem prosent). Dessuten tyder resultatene fra de 39 inkluderte studiene på at pasientene som fikk probiotika i mindre grad enn kontrollgruppen opplevde plager som magekramper, kvalme, feber, løs avføring, oppblåst mage og smaksforandringer.

Sykehuspasienter, særlig pasienter med økt risiko for Clostridium difficile-infeksjon, bør informeres om mulige fordeler og ulemper med probiotika, konkluderer forfatterne.

Trygg kirurgi

AHRQ safety program for surgery: final report
Rockville, MD: Agency for Healthcare Research and Quality; 2017. (AHRQ Publication No 16(18)-0004-1-EF).

Det amerikanske nasjonale kvalitetsinstituttet AHRQ (Agency for Research and Quality) iverksatte i 2011–2015 et stort forbedringsprosjekt (kalt CUSP) for å redusere postoperative sårinfeksjoner, der 197 sykehus og 376 perioperative team deltok. Denne publikasjonen er sluttrapporten fra arbeidet. Den presenterer resultater og kommer med anbefalinger for fremtidige tilsvarende satsninger.

Resultatene ble målt opp mot forekomst av postoperative sårinfeksjoner og pasientsikkerhetskultur. I tillegg ble det gjort en kvalitativ evaluering.  Det ble etablert forbedringsteam som skulle identifisere og implementere lokale tiltak, med utgangspunkt i den kunnskapsbaserte «sårinfeksjonspakken» som var utarbeidet.

Målinger av postoperative sårinfeksjoner viste betydelig og signifikant reduksjon, både etter tykktarmskirurgi og annen kirurgi, i størrelsesorden 25–40 prosent. Også målinger av pasientsikkerhetskulturen viste betydelig forbedringer.

Følgende lærdom for å få suksess med slike store forbedringsprogram ble trukket fram i den kvalitative evalueringen:

  • Det er viktig å formidle klare mål.
  • Det er behov for en infrastruktur som bidrar med prosjektledelse, data og forbedringskunnskap,
  • Det er viktig å engasjere, trene og støtte klinikere i de lokale forbedringsteamene og sørge for kontakt mellom slike lokale forbedringsteam.
  • Det er sentralt åpent å rapportere om forekomst og ha systemer som viser at en kan stole på resultatene.
  • Slike fremtidige læringsnettverk bør vektlegge god og understøttende infrastruktur lokalt, engasjere klinikere over hele den perioperative perioden og involvere pasienter.

Systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials evaluating prophylactic intra-operative wound irrigation for the prevention of surgical site infections
de Jonge SW, Boldingh QJJ, Solomkin JS, Allegranzi B, Egger M, Dellinger EP, et al.
Surg Infect (Larchmt) 2017;18(4):508-19

Denne kunnskapsoppsummeringen skal danne grunnlag for WHOs retningslinjearbeid når det gjelder anbefalinger for å redusere kirurgiske sårinfeksjoner. Den oppsummerer effekten av intraoperativ skylling – intraperiotenalt, mediastinalt eller i hudsnittet av såret – med forskjellige midler. 21 studier ble inkludert. Skylling med antibiotika hadde ingen effekt, mens skylling med en PVP-1-løsning (povidon-iod) muligens viste en positiv effekt i å redusere antall sårinfeksjoner, både i rene og i forurensede sår.

Effectiveness and meaningful use of paediatric surgical safety checklists and their implementation strategies: a systematic review with narrative synthesis
Lagoo J, Lopushinsky SR, Haynes AB, Bain P, Flageole H, Skarsgard ED, et al.
BMJ Open 2017;7(10):e016298

Denne kunnskapsoppsummeringen evaluerer effekten av å bruke en pediatrisk-kirurgisk sjekkliste, og hvordan den best kan implementeres. I alt 20 artikler møtte inklusjonskriteriene. Å innføre en pediatrisk-kirurgisk sjekkliste hadde bare effekt om den var ledsaget av en tydelig implementeringsstrategi. Studier av innføring av sjekklister i utviklingsland med en tydelig implementeringsstrategi viste positiv effekt på resultatene innen høyrisikokirurgi, men graden av etterlevelse av sjekklisten var i liten grad målt eller fulgt opp. Strategier som involverte feedback når det gjelder etterlevelse av sjekklisten var effektive, likeledes hadde teambasert opplæring effekt. Involvering av foreldre var verdsatt av både dem og helsepersonell og kan øke grad av etterlevelse av sjekklisten.

Trykksår

Pressure injury prevention in hospitals training program
Rockville, MD: Agency for Healthcare Research and Quality. [oppdatert oktober 2017; lest 31. oktober 2017].

Det amerikanske kvalitetsinstituttet AHRQ utviklet et opplæringsprogram for sykehus for å støtte implementeringen av AHRQs tiltakspakke for å forebygge trykksår. Innholdet i programmet hjelper sykehus med utfordringene med å utvikle, implementere og vedlikeholde forebygging av trykksår. Det er basert på erfaringer fra 11 sykehus. Gjennom programmet reduserte de sine sykehusinduserte 2+kategori-trykksår, et resultat som holdt seg i mer enn et år. Det er lagt opp som fem moduler, med ett kurs og en serie webinarer om spesifikke temaer. Via lenken får en tilgang til innholdet i opplæringsprogrammet.

Aktuelt om pasientsikkerhet

Folkehelseinstituttet innhenter og videreformidler jevnlig aktuell informasjon som kan være nyttig for dem som er opptatt av pasientsikkerhet.

Referansene kommer fra to typer kilder: 1) bibliografiske databaser eller 2) nyhetsbrev fra fagmiljøer som arbeider med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten.

For å kvalifisere til formidling skal innholdet være relevant og fortrinnsvis basert på oppsummert forskning. Vi vurderer ikke metodisk kvalitet på publikasjoner som videreformidles.

Les mer om søkekriteriene i Metodebeskrivelse - Aktuelt om pasientsikkerhet (pdf)