Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Sjekklister kan bidra til høyere overlevelse

Bruk av sjekklister kan bidra til høyere 30 dagers overlevelse og færre postoperative komplikasjoner, mens kunnskapsbaserte tiltakspakker kan redusere forekomsten av sårinfeksjon etter keisersnitt.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Dette er blant resultatene i ulike publikasjoner innen pasientsikkerhet som er publisert den siste tiden. Folkehelseinstituttet videreformidler jevnlig aktuelle ressurser innen dette området – først og fremst resultater fra oppsummert forskning.

Funnene knyttet til bedret overlevelse  ved bruk av sjekklister er hentet fra en systematisk oversikt fra Canada, mens resultatet om sårinfeksjoner er hentet fra en systematisk oversikt som er publisert i tidsskriftet Obstetrics & Gynecology.

Blant de tretten publikasjonene som trekkes fram denne gangen er også en rapport om pasientsikkerhet i eget hjem, styring av antibiotikabruk og håndtering av prøvesvar i allmennpraksis.

Kirurgiske sårinfeksjoner

Carter EB, Temming LA, Fowler S, Eppes C, Gross G, Srinivas SK, et al. Evidence-based bundles and cesarean delivery surgical site infections: a systematic review and meta-analysis. Obstet Gynecol 2017;130(4):735-746.

Kunnskapsbaserte tiltakspakker med tre eller flere tiltak reduserer forekomsten av kirurgisk sårinfeksjon etter keisersnitt. Det viser en systematisk oversikt som oppsummerer data fra fjorten «før-og-etter studier». En tiltakspakke kan for eksempel bestå av hudvask med klorheksidin før inngrepet, forebygging av infeksjoner med antibiotika (antibiotikaprofylakse) og hårklipping.

Pasientsikkerhet i hjemmet

Carpenter D, Famolaro T, Hassell S, Kaeberle B, Reefer S, Robins C, et al. Patient safety in the home: Assessment of issues, challenges, and opportunities. Cambridge, MA: Institute for Healthcare Improvement; 2017.

Pasientsikkerhet har fått mindre oppmerksomhet ved omsorg og behandling i pasientens hjem enn ved behandling i andre deler av helsetjenesten, konstaterer forfatterne av rapporten. Pasientsikkerhet i hjemmet berører mange, i omtrent hver femte amerikanske husholdning ytes omsorg for en person over 18 år.

Temaene som tas opp i rapporten er:

  • fysiske forhold, blant annet infeksjonsforebygging og håndtering av legemidler
  • følelsesmessige, sosiale og funksjonelle forhold
  • omsorgspersoners behov
  • relevante verktøy og ressurser

Spørsmålet om pasientsikkerhet i eget hjem er særlig relevant, fordi en økende andel av helse- og omsorgstjenestene ytes nettopp der, fordi:

  • pasientene ønsker det
  • det finnes teknologiske løsninger som gjør dette mulig
  • det kan spare penger for samfunnet
  • liggetid på sykehus blir kortere
  • det blir en større andel eldre og syke i befolkningen

Sjekklister – effekt på pasienters sikkerhet

Boyd J, Wu G, Stelfox H. The impact of checklists on inpatient safety outcomes: a systematic review of randomized controlled trials. J Hosp Med 2017;12(8):675-682.

Som ledd i arbeidet med en systematisk oversikt gikk det kanadiske prosjektteamet gjennom 11 000 referanser (litteraturhenvisninger). Blant disse identifiserte forskerne ni randomiserte kontrollerte studier om hvilken effekt sjekklister har på pasientsikkerhet i sykehus.  Sjekklistene handlet om:

  • trygg kirurgi
  • legemiddelforskrivning
  • håndtering av pasienter med hjertesvikt
  • smertebehandling
  • smittevern
  • overføring av pasientansvar.

Resultater fra studiene tyder blant annet på at bruk av sjekklister kan bidra til:

  • høyere 30-dagers overlevelse
  • færre pasienter opplever postoperative komplikasjoner
  • at rutiner og prosedyrer i større grad blir etterlevd

Meldesystemer

Gong Y, Kang H, Wu X, Hua L. Enhancing patient safety event reporting: a systematic review of system design features. Appl Clin Inform 2017;8(3):893-909.

I denne systematiske oversikten så forfatterne på hvordan elektroniske meldesystemer for uønskede hendelser i helsetjenesten fungerer. De undersøkte elleve systemegenskaper ved 48 ulike systemer. Hensikten med arbeidet var å finne mulige forbedringsområder og foreslå tiltak som kan bidra til at læringspotensialet fra uønskede hendelser utnyttes bedre.

Håndtering av uønskede hendelser

Mira JJ, Lorenzo S, Carrillo I, Ferrus L, Silvestre C, Astier P, et al. Lessons learned for reducing the negative impact of adverse events on patients, health professionals and healthcare organizations. Int J Qual Health Care 2017;29(4):450-460.

 En gruppe forskere har utarbeidet anbefalinger for hvordan man bør håndtere ettervirkninger av uønskede hendelser. Basert på en litteraturgjennomgang gir de blant annet råd om tiltak som kan:

  • støtte involvert helsepersonell
  • forebygge gjentakelser
  • informere pasient og pårørende
  • bevare et godt omdømme for helsepersonell og organisasjon

Allmennpraksis

McCaughey E, Li J, Badrick T, Westbrook J, Georgiou A. How well do general practitioners manage laboratory test results for patients with diabetes mellitus and cardiovascular disease?: a systematic review. Int J Qual Health Care 2017.

Allmennleger rekvirerer flere laboratorieundersøkelser enn før. Hva sier forskningen om å tolke, følge opp og velge behandling på bakgrunn av prøvesvarene? McCaughey og medarbeidere har funnet og oppsummert 13 studier som har undersøkt hvordan allmennleger håndterer prøvesvar for pasienter med hjerte-karsykdom eller diabetes. Samlet identifiserer studiene flere forbedringsområder, men dokumentasjonen er svak, skriver forfatterne.

Selvmord og selvmordsforsøk

Selvmord og selvmordsforsøk under innleggelse. Oslo: Helsedirektoratet; 2017. Læringsnotat fra Meldeordningen IS-2675.

​I løpet av de to siste årene har Meldeordningen fått melding om 58 pasienter som døde av selvmord mens de var innlagt på en døgnenhet i psykisk helsevern. Læringsnotatet beskriver risikoområder for selvmord og selvmordsforsøk blant inneliggende pasienter i psykisk helsevern. Det tar også for seg områder for lokal gjennomgang av risikofaktorer, som kan bidra til raskt å identifisere økt selvmordsrisiko.

Riktig legemiddelbruk

Khalil H, Bell B, Chambers H, Sheikh A, Avery AJ. Professional, structural and organisational interventions in primary care for reducing medication errors. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017;(10) , CD003942.

Legemiddelrelaterte uønskede hendelser i kommunehelsetjenesten kan føre til behov for øyeblikkelig hjelp, sykehusinnleggelse og i ytterste konsekvens til at pasienter dør. Denne Cochrane-oversikten oppsummerer forskning om tiltak som kan bidra til at færre pasienter opplever uønskede hendelser med legemidler.

Av 30 inkluderte studier, handler fire om tiltak rettet mot helsepersonell og 26 om organisatoriske tiltak.  Samlet sett ser det ut til at de undersøkte tiltakene gjør liten forskjell når det gjelder hvor mange pasienter som dør, trenger øyeblikkelig hjelp eller sykehusinnleggelse på grunn av en legemiddelrelatert uønsket hendelse i kommunehelsetjenesten.

Page N, Baysari MT, Westbrook JI. A systematic review of the effectiveness of interruptive medication prescribing alerts in hospital CPOE systems to change prescriber behavior and improve patient safety. Int J Med Inform 2017;105:22-30.

Systemer for klinisk beslutningsstøtte som er integrert i elektronisk ordinering av legemidler, har til hensikt å bidra til at legenes forskrivningspraksis er best mulig og fører til økt pasientsikkerhet. Systemene kan for eksempel settes opp til å varsle ved mulige legemiddelinteraksjoner, ved forskrivning at et legemiddel som krever spesiell oppfølging og når legemiddelet vanligvis er kontraindisert for en pasientgruppe.

Systemene tillater at flere kategorier varsles, men de aller fleste studier undersøker effekt av varsler i én enkelt kategori. Resultatene varierer fra god effekt av varsler via ingen endring til at tiltaket virker mot sin hensikt.

Shen NT, Maw A, Tmanova LL, Pino A, Ancy K, Crawford CV, et al. Timely use of probiotics in hospitalized adults prevents Clostridium difficile infection: a systematic review with meta-regression analysis. Gastroenterology 2017;152(8):1889-1900.e9.

Tykktarmsinfeksjon med bakterien Clostridium difficile oppstår som regel i forbindelse med antibiotikabehandling. Forskning har tidligere vist at bruk av probiotika forebygger Clostridium difficile-infeksjon (CDI). Analyser av data fra 19 studier i denne systematiske oversikten tyder på at den forebyggende effekten er større når probiotika gis tidlig under antibiotikabehandlingen.

Styring av antibiotikabruk

Pitiriga V, Vrioni G, Saroglou G, Tsakris A. The impact of antibiotic stewardship programs in combating quinolone resistance: a systematic review and recommendations for more efficient interventions. Adv Ther 2017;34(4):854-865.

Å redusere overforbruk og feilbruk av antibiotika, særlig bredspektret antibiotika, er avgjørende for å unngå at mikrober utvikler resistens (motstandsdyktighet). Pitiriga og medarbeidere, har i denne artikkelen samlet forskning om tiltak rettet mot styring av bruken av kinoloner, bredspektrede antibiotika som brukes mye, også i norsk helsetjeneste.

Tonkin-Crine SK, Tan PS, van Hecke O, Wang K, Roberts NW, McCullough A, et al. Clinician-targeted interventions to influence antibiotic prescribing behaviour for acute respiratory infections in primary care: an overview of systematic reviews. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2017;(9):CD012252.

Cochrane Collaboration har utgitt denne oversikten over systematiske oversikter. Her har man undersøkt effekten av tiltak for å påvirke forskrivning av antibiotika ved akutte luftveisinfeksjoner i allmennpraksis.Resultater fra de åtte inkluderte systematiske oversiktene tyder på at bruk av hurtigtest for CRP, procalcitonin-test og samvalg (shared decision making) hver for seg kan redusere antibiotikabruk nok til at det har klinisk betydning.

Risikoanalyse i apotek

Stojkovic T, Marinkovic V, Manser T. Using prospective risk analysis tools to improve safety in pharmacy settings: a systematic review and critical appraisal. Journal of Patient Safety 2017.

Stojkovic og medarbeidere inkluderte i denne oversikten elleve studier, hvor man hadde brukt verktøy for risikoanalyse for å identifisere risikoområder knyttet til utdeling av legemidler i apotek. Bruk av verktøyene Failure Mode and Effects Analysis (FEMA – (10 studier)) og Socio-Technical Probabilistic Risk Assessment (ST-PRA – (1 studie)) bidro etter hensikten til å avdekke risikoområder, og dannet grunnlag for å iverksette relevante tiltak. De fleste studiene gjaldt høyrisikolegemidler i sykehusapotek.

Aktuelt om pasientsikkerhet

Folkehelseinstituttet innhenter og videreformidler jevnlig aktuell informasjon som kan være nyttig for dem som er opptatt av pasientsikkerhet.

Referansene kommer fra to typer kilder: 1) bibliografiske databaser eller 2) nyhetsbrev fra fagmiljøer som arbeider med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten.

For å kvalifisere til formidling skal innholdet være relevant og fortrinnsvis basert på oppsummert forskning. Vi vurderer ikke metodisk kvalitet på publikasjoner som videreformidles.

Les mer om søkekriteriene i Metodebeskrivelse - Aktuelt om pasientsikkerhet (pdf)