Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Satser på sikker bruk av legemidler

Sikker legemiddelbruk er et nytt satsingsområde for Verdens helseorganisasjon, som har startet en kampanje om dette. Det viser en ny oversikt over aktuell informasjon om pasientsikkerhet.

Piller
Foto: colourbox.com

Hopp til innhold

Folkehelseinstituttet videreformidler jevnlig aktuelle publikasjoner om pasientsikkerhet – først og fremst resultater fra oppsummert forskning. Blant temaene som instituttet løfter fram denne gangen er en nettside fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om sikker legemiddelbruk.

Nettsiden er en viktig del av helseorganisasjonens tredje store kampanje på pasientsikkerhetsområdet, «Medication Without Harm», som ble lansert i mars 2017.  På Folkehelseinstituttets liste denne gangen er også publikasjoner om kirurgisk sårinfeksjon, fallrisiko, riktig legemiddelbruk og tverrfaglige tiltak for bedre pasientsikkerhet.

WHO om pasientsikkerhet

Patient safety [nettdokument]. Geneva: World Health Organization [oppdatert 2017; lest 15.09.2017]. Informasjonen er tilgjengelig fra denne nettsiden.

WHO har nylig revidert sine nettsider om pasientsikkerhet. Her er organisasjonens policydokumenter, undervisningsressurser, kampanjer, temarapporter og andre publikasjoner om pasientsikkerhet samlet på ett sted.

WHO lanserte i mars 2017 sin tredje store kampanje på pasientsikkerhetsområdet, Medication Without Harm. Satsingen med tilhørende ressurser har en egen underside. Under punktet Technical Topics ligger koblinger til informasjon og publikasjoner om flere WHO-initiativer, programmer og temasider, for eksempel:

  • smittevern (infection prevention and control) med dokumenter om kirurgiske sårinfeksjoner og andre helsetjenesteassosierte infeksjoner
  • "melde for å lære"-systemer: tryggere primærhelsetjeneste, trygg fødsel, trygg kirurgi og trygg strålebehandling
  • bak menypunktet Patient Involvement presenteres programmet Patients for Patient Safety (PFPS).

Tverrfaglige tiltak for bedre pasientsikkerhet

Reeves S, Clark E, Lawton S, Ream M, Ross F. Examining the nature of interprofessional interventions designed to promote patient safety: A narrative review. Int J Qual Health Care 2017;29(2):144-50.

Hva finnes av forskning om tverrfaglige tiltak for å fremme pasientsikkerhet? Reeves og medarbeidere har sortert tiltak beskrevet i 89 studier i kategorier:

  • tverrfaglig kompetanseheving innenfor pasientsikkerhet
  • tverrfaglige praksistiltak (f.eks. sjekklister)
  • organiseringstiltak for å fremme samhandling mellom ulike helseprofesjoner
  • kombinasjoner av de tre kategoriene

Foruten kategoritiltak rapporterer oversiktsartikkelen om ulike karakteristika ved studiene, som setting, profesjoner, studiedesign, metode for datainnhenting og hvilke utfall som er målt.  Elleve av de 89 studiene har rapportert nytte for pasientene, mens endring i helsepersonells oppfatninger og holdninger er mest undersøkt (48 studier).

Måleinstrumenter for pasientsikkerhet i allmennpraksis

Lydon S, Cupples ME, Murphy AW, Hart N, O'Connor P. A systematic review of measurement tools for the proactive assessment of patient safety in general practice. J Patient Saf 2017.

Antall uønskede hendelser er mye brukt som mål for pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Denne systematiske oversikten konsentrerer seg om allmennpraksis. Oversikten tar for seg proaktive metoder som kan si noe om pasientsikkerheten – i motsetning til reaktive metoder, slik som analyse av uønskede hendelser der man studerer hendelser i ettertid.

De to vanligste datakildene i materialet er spørreundersøkelser eller intervjuer av helsepersonell, 34 av 56 studier, og journalgjennomgang, 14 av 56 studier. Forfatterne etterlyser mer vekt på pasienterfaringer, validering av eksisterende verktøy for måling av pasientsikkerhet og flere studier som kombinerer metoder.

Riktig legemiddelbruk

Kaufmann J, Wolf AR, Becke K, Laschat M, Wappler F, Engelhardt T. Drug safety in paediatric anaesthesia. Br J Anaesth 2017;118(5):670-9.

Til tross for oppmerksomhet rundt risiko ved anestesi (bedøvelse) gitt til barn, forekommer uønskede hendelser hvor anestesien som gis ikke er godt nok tilpasset barnets alder og kroppsvekt. Oversiktsartikkelen signert Kaufmann og medarbeidere har som målsetting å identifisere tiltak som kan fremme kvalitet og sikkerhet i forbindelse med administrering av bedøvelsesmidler til barn.

Walsh EK, Hansen CR, Sahm LJ, Kearney PM, Doherty E, Bradley CP. Economic impact of medication error: A systematic review. Pharmacoepidemiol Drug Saf 2017;26(5):481-97.

Denne systematiske oversikten beskriver og tallfester økonomiske konsekvenser av legemiddelfeil. Oversiktsforfatterne inkluderte 16 studier i oversikten; tolv fra spesialisthelsetjenesten og fire fra primærhelsetjenesten. De fleste studiene (elleve studier) undersøkte kostnader knyttet til en bestemt type legemiddelfeil for en spesifikk pasientgruppe, for eksempel forskrivningsfeil til pasienter med hiv. Gjennomsnittlig kostnad per feil varierte mellom studiene fra 2,58 euro til 111 727,08 euro.  Den høyeste kostnaden gjaldt en studie av pasientskadeerstatninger.

Wilsdon TD, Hendrix I, Thynne TR, Mangoni AA. Effectiveness of interventions to deprescribe inappropriate proton pump inhibitors in older adults. Drugs Aging 2017;34(4):265-87.

Mange eldre bruker protonpumpehemmere – legemidler mot sure oppstøt og andre lidelser i fordøyelseskanalen.  Behandlingen fortsetter ifølge forfatterne av oversikten ofte lenger enn nødvendig og ønskelig. Man undersøkte effekten av tiltak for å få leger til å vurdere å avslutte behandlingen med det aktuelle legemidlet – seponere det. Forfatterne identifiserte flere tiltak som ser ut til å øke antall seponeringer. Om det å avslutte ikke-indisert behandling med protonpumpehemmere får klinisk betydning for pasientene, er derimot uklart.

Overføring av pasientansvar (handover)

Bakon S, Wirihana L, Christensen M, Craft J. Nursing handovers: An integrative review of the different models and processes available. Int J Nurs Pract 2017;23(2).

Å kommunisere relevant informasjon om pasienten til annet helsepersonell er en viktig oppgave for sykepleiere ved overføring av pasientansvar. God informasjonsformidling bidrar til kontinuitet og kan ha betydning for behandlingsresultatet.  Oversiktsartikkelen identifiserer flere verktøy og modeller som brukes med formål å bedre informasjonsflyten ved overføring av pasientansvar. En av modellene kalles iSoBAR og ulike varianter av denne er mye brukt, skriver forfatterne.

Rosenthal JL, Doiron R, Haynes SC, Daniels B, Li ST. The effectiveness of standardized handoff tool interventions during inter- and intra-facility care transitions on patient-related outcomes: A systematic review. Am J Med Qual 2017:1062860617708244.

Overføring av ansvar fra én lege til en annen når en pasient flyttes, er et kjent risikoområde. Tiltak som standardiserer ansvarsoverføringen kan tenkes gi bedre behandlingsresultat for pasienten, noe forfatterne av denne systematiske oversikten har undersøkt.  Materialet viser at standardiseringstiltak kan bedre situasjonen, men muligens ikke påvirke pasientdødeligheten. Resultatene er sprikende for utfall som liggetid, forekomst av komplikasjoner og uønskede hendelser.

Kirurgisk sårinfeksjon

Berrios-Torres SI, Umscheid CA, Bratzler DW, Leas B, Stone EC, Kelz RR, et al. Centers for Disease Control and Prevention guideline for the prevention of surgical site infection, 2017. JAMA Surg 2017.

Centers for Disease Control and Prevention, det nasjonale folkehelseinstituttet i USA, har utarbeidet denne retningslinjen for forebygging av kirurgiske sårinfeksjoner. Retningslinjen er en oppdatering av 1999-versjonen og er publisert i tidsskriftet JAMA Surgery.  Forfatterne anslår at omtrent halvparten av kirurgiske sårinfeksjoner kan forebygges ved å ta i bruk de 20 kunnskapsbaserte anbefalingene i retningslinjen.

Ma N, Cameron A, Tivey D, Grae N, Roberts S, Morris A. Systematic review of a patient care bundle in reducing staphylococcal infections in cardiac and orthopaedic surgery. ANZ J Surg 2017;87(4):239-46.

Antall postoperative stafylokokkinfeksjoner kan reduseres med preoperativ tiltakspakke for å redusere kolonisering av mikrober på hud og i neseslimhinnen.  Denne systematiske oversikten har analysert seks randomiserte, kontrollerte studier og 19 observasjonsstudier. Gjennom studiene har forskerne undersøkt flere regimer med ulike typer aseptiske midler, antall påføringer og tidsrom. På bakgrunn av resultatene hevder forfatterne at man etter hjertekirurgi og ortopedisk kirurgi ved hjelp av slike tiltak kan redusere kirurgiske sårinfeksjoner, særlig stafylokokkinfeksjoner, med omtrent halvparten. 

Bischoff P, Kubilay NZ, Allegranzi B, Egger M, Gastmeier P. Effect of laminar airflow ventilation on surgical site infections: A systematic review and meta-analysis. Lancet Infect Dis 2017;17(5):553-61.

Fageksperter har ifølge denne systematiske oversikten lenge diskutert om ulike  ventilasjonssystem i operasjonsstuene betyr noe for om pasienter blir utsatt for en postoperativ sårinfeksjon. Forskergruppen bak publikasjonen har samlet og oppsummert studier om effekt av ventilasjonssystemer med laminær (ensrettet) luftstrøm som hindrer at forurenset luft virvler tilbake. De samlede analysene viser ingen forskjell i infeksjonsforekomst om det kirurgiske inngrepet gjennomføres i en operasjonsstue med laminære eller konvensjonelle ventilasjonssystemer.

Risiko for fall

Park SH. Tools for assessing fall risk in the elderly: A systematic review and meta-analysis. Aging Clin Exp Res 2017.

Park og medarbeidere har identifisert 26 ulike verktøy som brukes for å identifisere fallrisiko hos eldre personer. Syv av instrumentene var brukt i to eller flere studier. For verktøy brukt i to eller flere studier har forfatterne laget beregninger (meta-analyser) for sensitivitet (her: personer som faller og blir identifisert riktig) og spesifisitet (her: personer som ikke faller og blir identifisert riktig).  Park fant ingen verktøy med god nok prediktiv verdi til å kunne brukes alene. I stedet foreslår forfatteren å kombinere to tester, en med tilfredsstillende sensitivitet og en med akseptabel spesifisitet.

Feildiagnose av cerebrovaskulære hendelser

Tarnutzer AA, Lee SH, Robinson KA, Wang Z, Edlow JA, Newman-Toker DE. ED misdiagnosis of cerebrovascular events in the era of modern neuroimaging: A meta-analysis. Neurology 2017;88(15):1468-77.

Omtrent ni prosent av akutte cerebrovaskulære hendelser hos pasienter som undersøkes i akuttmottak blir ikke oppdaget. Dette er hendelser som har å gjøre med blodkar i hjernen. Pasienter med milde, uspesifikke eller forbigående symptomer har større risiko (24–60 prosent), for ikke å få korrekt diagnose. Det er noen av resultatene fra en samlet analyse av rapporterte data fra nesten 16 000 pasienter i 23 studier som har undersøkt diagnostisk nøyaktighet i akuttmottak ved henholdsvis iskemisk hjerneslag og subaraknoidal blødning.

Trykksår

Oliveira AL, Moore Z, O'Connor T, Patton D. Accuracy of ultrasound, thermography and subepidermal moisture in predicting pressure ulcers: A systematic review. J Wound Care 2017;26(5):199-215.

Denne systematiske oversikten har identifisert og oppsummert nytteverdi og diagnostisk nøyaktighet av ulike målemetoder som brukes for å forutsi eller oppdage tidlige tegn på trykksår. Ultralyd og måling av fuktighet i underhuden er ifølge forfatterne mest lovende av de undersøkte metodene, men mer forskning er nødvendig.

Aktuelt om pasientsikkerhet

Folkehelseinstituttet innhenter og videreformidler jevnlig aktuell informasjon som kan være nyttig for dem som er opptatt av pasientsikkerhet.

Referansene kommer fra to typer kilder: 1) bibliografiske databaser eller 2) nyhetsbrev fra fagmiljøer som arbeider med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten.

For å kvalifisere til formidling skal innholdet være relevant og fortrinnsvis basert på oppsummert forskning. Vi vurderer ikke metodisk kvalitet på publikasjoner som videreformidles.

Les mer om søkekriteriene i Metodebeskrivelse - Aktuelt om pasientsikkerhet (pdf)