Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel
Aktuelt om pasientsikkerhet

God kommunikasjon viktig ved overføring av pasienter

Det er vesentlig hvordan helsepersonell formidler pasientinformasjon mellom avdelinger, dersom man skal oppnå god pasientsikkerhet og god faglig samhandling. Dette kommer fram i en av flere nye publikasjoner om pasientsikkerhet.

Helsepersonell snakker sammen
www.colourbox.com

Hopp til innhold

Folkehelseinstituttet videreformidler jevnlig aktuelle publikasjoner og annen faglig informasjon innenfor temaet pasientsikkerhet – først og fremst resultater fra oppsummert forskning.

Blant de ti publikasjonene som trekkes fram denne gangen, er en systematisk oversikt som sammenstiller og analyserer studier om opplæringstiltak som kan fremme effektiv kommunikasjon ved overføring av pasienter mellom avdelinger. De 18 inkluderte studiene trekker fram flere måter å gjøre dette på.

Generell pasientsikkerhet

Educational interventions to improve handover in health care: An updated systematic review. Gordon M, Hill E, Stojan JN, Daniel M, Acad Med 2018;                                                                                            

Når ansvaret for en pasient overføres mellom helsepersonell og mellom avdelinger, må også informasjon om pasienten overføres – dette kalles på engelsk handover og kan på norsk oversettes med pasientoverlevering. Gode ferdigheter i å kommunisere effektivt essensiell informasjon om pasienten ved pasientoverlevering er viktig for å oppnå god faglig samhandling rundt pasienten og god pasientsikkerhet.

Denne systematiske kunnskapsoversikten har gått gjennom 18 studier, hvorav 16 fra USA, som har evaluert effekten av opplæringstiltak for å bedre ferdighetene ved pasientoverlevering.  Tiltakene omfattet undervisning i hvordan man kan dele og overlevere informasjon. Blant tiltakene var også praktiske øvelser, ofte med tilbakemelding til deltakerne. To studier omhandlet online-undervisning. 

Selv om de fleste studiene konkluderte med at tiltakene hadde en positiv effekt på kvaliteten av pasientoverlevering, påpeker forfatterne at det er vanskelig å konkludere sikkert om effekten av tiltak. Dette skyldes at studiene var metodologisk svake, at tiltakene ofte var dårlig beskrevet og at det var svakheter i hvordan effekten var målt, blant annet hvor lang oppfølgingstiden var. 

The association between nurse staffing and omissions in nursing care: A systematic review
Griffiths P, Recio-Saucedo A, Dall'Ora C, Briggs J, Maruotti A, Meredith P, et al. J Adv Nurs 2018;

Denne systematiske kunnskapsoversikten tar utgangspunkt i forskningen som har vist sammenheng mellom sykepleierbemanning og uønskede pasienthendelser, blant annet sykehusdødelighet. Gjennom studien ønsket forskerne å se om dette kunne forklares ved at noen planlagte sykepleieroppgaver ikke blir gjort (omission of care) når bemanningen er lav. 

Litteratursøket dreide seg om studier som så på sammenhengen mellom sykepleierbemanningen og planlagte oppgaver som ikke ble gjort. Forskerne fant 18 studier, hvorav syv tok utgangspunkt i samme studie (RN4Cast). Bemanningsnivå var kvantifisert ved en pasient-sykepleier-ratio, antall sykepleiertimer per dag eller antall pasienter som en sykepleier hadde ansvaret for på forrige vakt.   Graden av planlagte ikke utførte oppgaver ble i alle studiene rapportert subjektivt, og det ble brukt forskjellige spørreskjemaer i kartleggingene (for eksempel BERNCA og MISSCARE). 

Det som i minst grad ble rapportert som ikke utført var klinisk overvåkning av vitale funksjoner hos pasientene. Alt i alt rapporterte 75 prosent av sykepleierne at de ikke hadde utført én eller flere planlagte sykepleieroppgaver. 14 studier fant at lav sykepleierbemanning var signifikant assosiert med flere oppgaver som ikke ble gjort.  Forfatterne kunne ikke konkludere at det var en direkte sammenheng mellom planlagte oppgaver som ikke ble gjort og forekomsten av pasientskader.

Kompetensförsörjning och patientsäkerhet: Hur brister i bemanning och kompetens påverkar patientsäkerheten. Stockholm: Socialstyrelsen; 2018. 

Denne rapporten fra Sverige omfatter spesielt utfordringer ved bemanning og kompetanse knyttet til pasientsikkerhet i akuttjenester i sykehus og ved fødeavdelinger. Rapporten omhandler særlig forhold rundt bemanning og kompetanse blant leger, sykepleiere og jordmødre.

I rapporten beskrives blant annet resultater av intervjuer som er gjort i svensk helsetjeneste, der flere ledere beskriver mangel på personell og kompetanse som en fare for pasientsikkerheten. Det nevnes særlig trykksår, infeksjoner og overfylt urinblære som hendelser som kan oppstå ved lav kompetanse eller bemanning. Det går fram at mangel på kompetanse, særlig i form av erfaring, sannsynligvis er viktigere enn ren personellmangel.

De som ble intervjuet hadde mange forslag til hvordan pasientsikkerheten kunne bedres; ved å skape forutsetninger for systematisk pasientsikkerhetsarbeid, gi pasienter og pårørende en større rolle i arbeidet med pasientsikkerheten, utvikle en best mulig arbeidsfordeling mellom yrkesgruppene og styrke den pasientnære kompetanseutviklingen.

Effect of organisational factors on the variation in incidence of delirium in intensive care unit patients: A systematic review and meta-regression analysis. Rood P, Huisman-de Waal G, Vermeulen H, Schoonhoven L, Pickkers P, van den Boogaard M. Aust Crit Care 2018.

Delir oppstår relativt hyppig i en intensivavdeling, det er rapportert mellom 4 og 89 prosent. Pasientfaktorer som disponerer for delir er god kjent, mens organisatoriske faktorers betydning er mindre studert. Denne systematiske kunnskapsoversikten analyserte 19 studier og omfattet 9867 intensivpasienter. Tre organisatoriske faktorer ble identifisert til potensielt å kunne påvirke identifisering av delir; type sykehus, vurderingsmetoder og hyppigheten av delirscreening. Ingen av disse ble funnet å ha signifikant påvirkning av rapportert forekomst av delir. 

2017 update on pediatric medical overuse: A reviewCoon ER, Young PC, Quinonez RA, Morgan DJ, Dhruva SS, Schroeder AR. JAMA Pediatr 2018.

I denne oversiktsartikkelen analyserer Coon og medarbeidere åtte utvalgte artikler om overmedisinering, -diagnostisering, -behandling innenfor pediatri.  Samtlige artikler var av høy metodisk kvalitet og publisert i 2016. Forfatterne fant betydelig risiko knyttet til de studerte fenomenene, for eksempel økt risiko for infeksjoner, fare for selvmord og utviklingsforstyrrelser. 

Smittevern

Portable ultraviolet light surface-disinfecting devices for prevention of hospital-acquired infections: A health technology assessment. Ontario Health Technology Assessment Series 2018;18(1):1-73.

Omtrent en av ti voksne kanadiske pasienter blir rammet av en helsetjenesteassosiert infeksjon under kortere sykehusopphold. Standard praksis for å forebygge og redusere antall infeksjoner er å fjerne flest mulig smittefarlige mikrober fra pasientrom ved manuell rengjøring og desinfeksjon.

Denne metodevurderingen sammenligner effekt av overflatedesinfeksjon med UV-stråling avgitt fra flyttbart, automatisert utstyr i tillegg til standard manuell rengjøring med standard manuell rengjøring eller desinfeksjon alene. Resultater fra ti inkluderte studier tyder på at slik UV-desinfeksjon i tillegg til vanlig rengjøringspraksis muligens kan redusere forekomst av noen typer sykehusinfeksjoner og kolonisering (asymptomatiske smittebærere).

I tre av studiene, herav en randomisert, kom UV-strålene fra kvikksølvlamper, i de resterende syv ble det brukt pulset xenon UV-teknologi. Resultatene er usikre, påpeker forfatterne fra Health Quality Ontario, det vil si at ytterligere forskning vil kunne endre konklusjonene.

Quality of cross-infection control in dental laboratories: A critical systematic review. Vazquez-Rodriguez I, Estany-Gestal A, Seoane-Romero J, Mora MJ, Varela-Centelles P, Santana-Mora U. Int J Qual Health Care 2018.

Vazquez-Rodriguez og medarbeidere har identifisert og oppsummert resultater fra elleve studier om smittevern i tannlaboratorier. Kartleggingen tok utgangspunkt i fem tema:

  • organisering av smittevernarbeidet
  • desinfeksjonsrutiner
  • arbeidsmiljøets biologiske sikkerhet
  • ansattes bruk beskyttelsesutstyr
  • policy for vaksinasjon

Ifølge forskerne avdekker analysene at det i tannlaboratorier er vanlig at smittevernet ikke er tilfredsstillende, og at det kan ha betydning for kvaliteten på tannbehandlingen.

Antimicrobial stewardship: From principles to practice. Birmingham: British Society for Antimicrobial Chemotherapy; 2018. 

British Society for Antimicrobial Chemotherapyhar nylig utgitt e-boken Antimicrobial Stewardship: From Principles to Practice. Boken inneholder nærmere 350 sider fordelt på 27 kapitler med referanser og lenker til både forskning og praktiske verktøy for kvalitetsforbedring.

Her er noen utvalgte kapitteloverskrifter:

  • Antibiotikastyringsprogram i pleieinstitusjoner (Stewardship in long term care facilities)
  • Antibiotikastyringsprogram i intensivavdelingen (Stewardship in the intensive care unit)
  • Antibiotikastyringsprogram for situasjoner der pasientene har nedsatt immunforsvar (Stewardship in the immunocompromised patient setting)
  • Antibiotika for å forebygge infeksjoner ved kirurgi (Surgical prophylaxis)
  • Antibiotikastyringsprogram innenfor pediatri (Stewardship in paediatrics)

Clinical practice guidelines for Clostridium difficile infection in adults and children: 2017 update by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America (SHEA). McDonald LC, Gerding DN, Johnson S, Bakken JS, Carroll KC, Coffin SE, et al. Clin Infect Dis 2018.

Clostridium difficile er den vanligste årsaken til helsetjenesteassosierte infeksjoner blant voksne sykehuspasienter i USA. Denne retningslinjen med utspring fra the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America (SHEA) gir forskningsbaserte anbefalinger for diagnostikk, behandling og forebygging av Clostridium difficile infeksjon. Blant annet har retningslinjen anbefalinger for 15 ulike smitteverntiltak.

Improving adherence to standard precautions for the control of health care-associated infections. Moralejo D, El Dib R, Prata RA, Barretti P, Corrêa I. Cochrane Database Syst Rev 2018;(2):CD010768.

Hvordan fungerer tiltak satt i gang for at en større del av helsepersonell skal etterleve standard forholdsregler for forebygging av helsetjenesteassosierte infeksjoner? Forfatterne inkluderte åtte studier i den systematiske oversikten. I seks av disse studiene er opplæring et hovedelement i tiltaket som ble undersøkt. Den sjuende artikkelen studerte effekten av kollegaobservasjon (peer evaluation), mens den siste så på effekten av sjekklister og fargekoder for å kommunisere pasientens infeksjonsstatus til portør ved transport til bildediagnostikk.

Aktuelt om pasientsikkerhet

Folkehelseinstituttet innhenter og videreformidler jevnlig aktuell informasjon som kan være nyttig for dem som er opptatt av pasientsikkerhet.

Referansene kommer fra to typer kilder: 1) bibliografiske databaser eller 2) nyhetsbrev fra fagmiljøer som arbeider med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten.

For å kvalifisere til formidling skal innholdet være relevant og fortrinnsvis basert på oppsummert forskning. Vi vurderer ikke metodisk kvalitet på publikasjoner som videreformidles.

Les mer om søkekriteriene i Metodebeskrivelse - Aktuelt om pasientsikkerhet (pdf)