Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Færre infeksjoner med impregnert operasjonstråd

Risikoen for å få en sårinfeksjon etter en operativt inngrep reduseres betraktelig når man impregnerer operasjonstråden med det bakteriehemmende stoffet triklosan. Dette er blant resultatene i en av aktuelle publikasjonene som Folkehelseinstituttet trekker fram innen dette området.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Folkehelseinstituttet videreformidler aktuelle publikasjoner om pasientsikkerhet – først og fremst resultater fra oppsummert forskning. Noen av temaene denne gang er kirurgiske sårinfeksjoner, pasientsikkerhet på policynivå og mulige pasientsikkerhetsutfordringer med informasjonsteknologi i helsetjenesten.

Kirurgisk sårinfeksjon

Meta-analysis and trial sequential analysis of triclosan-coated sutures for the prevention of surgical-site infection
de Jonge SW, Atema JJ, Solomkin JS, Boermeester MA
Br J Surg 2017;104(2):e118-e33.

Analysene av de 21 randomiserte kontrollerte studiene i denne systematiske oversikten bekrefter tidligere metaanalyser som antyder lavere forekomst av infeksjoner med triklosanimpregnert operasjonstråd (suturmateriale). De inkluderte studiene har brukt nøyaktig samme suturmateriale med og uten triklosan. Analysene viser at risiko for kirurgisk sårinfeksjon reduseres fra 138 til 99 infeksjoner per 1000 inngrep ved bruk av triklosanimpregnerte suturer. Det er ifølge forfatterne lite trolig at ytterligere data vil rokke ved hovedkonklusjonen.


Meta-analysis of lower perioperative blood glucose target levels for reduction of surgical-site infection
de Vries FE, Gans SL, Solomkin JS, Allegranzi B, Egger M, Dellinger EP, et al
Br J Surg 2017;104(2):e95-e105.

Høyt blodsukker øker risikoen for kirurgisk sårinfeksjon, mens lavt blodsukker innebærer risiko for andre, potensielt alvorlige komplikasjoner. Femten randomiserte kontrollerte studier som har sammenlignet intensive og tradisjonelle protokoller for blodsukkerkontroll inngår i denne systematiske oversikten. Resultatene viser at intensive protokoller for blodsukkerkontroll (målsetting 150mg/dl / 8,3 mmol/l) reduserer risiko for kirurgisk sårinfeksjon sammenlignet med tradisjonelle protokoller. Risiko for hypoglykemiske hendelser øker, men uten signifikant økning av dødelighet eller hjerneslag.

 

Economic case for intraoperative interventions to prevent surgical-site infection
Gillespie BM, Chaboyer W, Erichsen-Andersson A, Hettiarachchi RM, Kularatna S
Br J Surg 2017;104(2):e55-e64

Kirurgiske sårinfeksjoner rammer fra én til ti prosent av pasienter som har gjennomgått et kirurgisk inngrep. Gillespie og hennes medforfattere har undersøkt om aseptisk håndvask for operatør før prosedyren, antiseptisk behandling av pasientens hud under inngrepet og valg av sårbandasjer (påsatt postoperativt, men på operasjonsstuen) hver for seg er kostnadseffektive tiltak for å forebygge kirurgisk sårinfeksjoner. Fem helseøkonomiske studier, alle om bandasjer, er inkludert i oversikten. 

 

Eksempelsamling etter WHO-konferanse

Best Practices in Patient Safety: 2nd Global Ministerial Summit on Patient Safety
Federal Ministry of Health (Germany) and WHO
Bonn: Federal Ministry of Health (Germany) and WHO; 2017

Eksempler fra et stort spekter av avsluttede, pågående og planlagte pasientsikkerhetsprosjekter er samlet i denne publikasjonen utgitt i forbindelse med WHO 2nd Global Ministerial Summit on Patient Safety.  Konferansen samlet helseministre og eksperter fra mer enn 40 nasjoner.

Sammen med samtlige 28 EU land deltok Norge i prosjektet som presenteres aller først i eksempelsamlingen, Joint Action European Union Network for Patient Safety and Quality of Care (JA PaSQ). Det EU-finansierte prosjektet fokuserte på kunnskapsdeling, felles læring og implementering av "beste praksis". 

Ellers inneholder eksempelsamlingen prosjekter med standardprotokoll for legemiddelsamstemming, sjekklister, meldesystemer, læringsplattformer, kvalitetsindikatorer, opplæring i analysemetoder for uønskede hendelser, brukerinvolvering og mye, mye annet. Infeksjonsforebygging og -kontroll har fått et eget kapittel med 15 prosjektbeskrivelser.

Samlet gir publikasjonen god innsikt i muligheter og utfordringer for pasientsikkerhetsarbeid, skriver redaktøren i innledningen. Samspill mellom de som arbeider med policy-spørsmål, kunnskap (evidence) og implementering er nødvendig for å lykkes.

 

The Economics of patient safety: Strengthening a value-based approach to reducing patient harm at national level
Slawomirski L, Auraaen A, Klazinga N
Paris: OECD; 2017.

Denne rapporten ble utarbeidet av OECD før WHOs andre toppmøte om pasientsikkerhet. Rapportens første del tar for seg kostnader ved uønskede hendelser med pasientskade. Ifølge rapporten utgjør utilsiktede skadelige virkninger av helsetjenestens ytelser den fjortende vanligste årsaken til sykdom globalt, sammenlignbart med tuberkulose, malaria, multippel sklerose og enkelte kreftformer. Omtrent 15 prosent av sykehusenes utgifter i OECD-land går til å behandle pasientskader og følger av slike.

Del to av rapporten ser på årsakene til pasientskade og mulige strategier for å forbedre pasientsikkerheten og redusere antallet pasientskader. Norge har bidratt til rapporten med kunnskap, basert på diskusjonene blant eksperter, ved en rundebordskonferanse som Folkehelseinstituttet arrangerte i januar 2017.

Fokus på helsepersonell

Improving our understanding of multi-tasking in healthcare: Drawing together the cognitive psychology and healthcare literature
Douglas HE, Raban MZ, Walter SR, Westbrook JI
Appl Ergon 2017;59, Part A:45-55

Mens forskningslitteratur innenfor kognitiv psykologi er mest opptatt av hvordan multitasking påvirker effektivitet og yteevne, retter helsefaglig/medisinsk litteratur oppmerksomheten mer mot omfanget av dette fenomenet i helsetjenesten. Det viser denne oversiktsartikkelen fra tidsskriftet Applied Ergonomics. Forfatterne fant 29 observasjonsstudier fra en klinisk setting. Bare fire av studiene hadde sett på effekt av multitasking på effektivitet, stress og "feil".

 

Clinicians' Expectations of the Benefits and Harms of Treatments, Screening, and Tests: A Systematic Review
Hoffmann TC, Del Mar C
JAMA Internal Medicine 2017;177(3):407-19.

Denne systematiske oversikten oppsummerer studier av klinikeres forventninger til effekt av behandling, screening og tester. Forfatterne har inkludert 48 artikler med til sammen drøyt 13.000 deltakere i oversikten. Det ser ut til at klinikere sjelden har riktige forventninger til nytte og risiko forbundet med undersøkelses- og behandlingsmetoder. Forskerne peker på en tendens til at nytte overvurderes og risiko undervurderes. De påpeker videre at dette kan påvirke kliniske beslutninger og bidra til overbehandling.

Cognitive biases associated with medical decisions: a systematic review
Saposnik G, Redelmeier D, Ruff CC, Tobler PN
BMC Med Inform Decis Mak 2016;16(1):138.

Sveitsiske og kanadiske forskere samarbeidet om å oppsummere forskning om og hvordan feilslutninger (cognitive bias) og personlighetstrekk hos leger kan påvirke diagnostisk nøyaktighet og valg av behandling. I alt 20 studier med til sammen 6810 leger er inkludert i oversikten. Forskerne identifiserte 19 ulike typer feilslutninger. Mest vanlig er anker- og rammeeffekter og "informasjonsbias". Personlighetstrekk som toleranse for usikkerhet og tvetydighet kan også påvirke legens avgjørelser.

 

 Helse-IT

Problems with health information technology and their effects on care delivery and patient outcomes: a systematic review
Kim MO, Coiera E, Magrabi F
J Am Med Inform Assoc 2017;24(2):246-50

Tre australske forskere har undersøkt hvordan IT-problemer i helsetjenesten kan påvirke ulike stadier i informasjonskjeden, fra bruk av teknologi via mottak av informasjon, beslutninger og prosesser knyttet til behandling eller pleie frem til sluttresultat/pasientutfall.  Brukerfeil, brukergrensesnitt, programvareoppdateringer, systemtilgang og -konfigurasjon er blant faktorer forfatterne hevder får konsekvenser for hvordan informasjon blir mottatt. 18 av 34 inkluderte studier fant en forbindelse mellom IT-problemer og utfall som pasientskade eller død.

 

Alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten

Utenkelig eller forutsigbart? Oppfølging av varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. Status og erfaringer 2016 fra Undersøkelsesenheten i Statens helsetilsyn (Rapport fra Helsetilsynet 2/2017)
Statens helsetilsyn
Oslo: Statens helsetilsyn; 2017

Denne rapporten er en årlig publikasjon fra Statens helsetilsyn og er en del av oppdraget som Undersøkelsesenheten har om å gi spesiell oppmerksomhet til læringsaspektet ved siste års saker. I 2016 mottok Undersøkelsesenheten 587 varsler om alvorlige og uventede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Halvparten av varslene kommer fra somatisk helsetjeneste, halvparten fra psykisk helsevern.

Rapporten inneholder et knippe artikler som gjenspeiler ulike sider av Undersøkelsesenhetens aktiviteter og erfaringer knyttet til varselordningen og en oversikt over hvordan Undersøkelsesenheten har fulgt opp varslene tilsynsmessig.

 

Infeksjon etter injeksjon i øyet

Infeksjon etter injeksjon i øyet
Helsedirektoratet
Oslo: Helsedirektoratet; 2017.

Fra 2012 har Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten mottatt 17 meldinger om betennelser i hele øyeeplet (endoftalmitt) etter injeksjoner i glasslegemet (intravitreale injeksjoner). På bakgrunn av denne sjeldne, men potensielt alvorlige komplikasjonen, presenterer notatet noen tiltak som kan forebygge endoftalmitt. De foreslåtte tiltakene kan være nyttige innspill ved gjennomgang av lokale prosedyrer. Tverrfaglig enighet og etterlevelse av prosedyrer, kan bidra til økt pasientsikkerhet ved intravitreale injeksjoner.

Aktuelt om pasientsikkerhet

Folkehelseinstituttet innhenter og videreformidler jevnlig aktuell informasjon som kan være nyttig for dem som er opptatt av pasientsikkerhet.

Referansene kommer fra to typer kilder: 1) bibliografiske databaser eller 2) nyhetsbrev fra fagmiljøer som arbeider med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten.

For å kvalifisere til formidling skal innholdet være relevant og fortrinnsvis basert på oppsummert forskning. Vi vurderer ikke metodisk kvalitet på publikasjoner som videreformidles.

Les mer om søkekriteriene i Metodebeskrivelse - Aktuelt om pasientsikkerhet (pdf)