Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Blodpropp forebygges lettere med beslutningsstøtte

Flere pasienter får korrekt forebygging av blodpropp i venene når sykehuset har et databasert, klinisk beslutningsstøttesystem, viser en av de nyeste internasjonale publikasjonene om pasientsikkerhet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Folkehelseinstituttet videreformidler aktuelle publikasjoner om pasientsikkerhet – først og fremst resultater fra oppsummert forskning. Blant temaene i de ti publikasjonene som løftes fram denne gangen er helse-IT, kirurgiske sårinfeksjoner, sikkerhetskultur, pasientoverføring og delir – en forvirringstilstand med uro, angst og skjelvinger.

En av artiklene handler om verdien av å ha et databasert klinisk beslutningssystem, som skal bidra til å forebygge venøs blodpropp og lungeemboli – en alvorlig tilstand der en del av blodproppen føres med blodstrømmen til lungearteriene og tetter til disse. 

Helse-IT

Use of Computerized Clinical Decision Support Systems to Prevent Venous Thromboembolism in Surgical Patients: A Systematic Review and Meta-analysis.
Borab ZM, Lanni MA, Tecce MG, Pannucci CJ, Fischer JP.
JAMA Surgery 2017.

Flere kirurgiske pasienter får adekvate forebyggende tiltak mot venøse blodpropper og embolier (blodårer tilstoppet av levret blod) og risiko for venøse blodpropper og embolier reduseres når sykehuset har innført et elektronisk klinisk beslutningsstøttesystem. Et klinisk beslutningsstøttesystem er et dataprogram integrert i elektronisk pasientjournal som gir helsepersonell strukturert informasjon om diagnoser og behandlinger for å støtte valg mellom behandlingsalternativ.

Det fremgår av en systematisk oversikt publisert i tidsskriftet JAMA Surgery. Forskerne har analysert 11 observasjonsstudier med tilsammen over 150.000 pasienter

Impact of commercial computerized provider order entry (CPOE) and clinical decision support systems (CDSSs) on medication errors, length of stay, and mortality in intensive care units: a systematic review and meta-analysis
Prgomet M, Li L, Niazkhani Z, Georgiou A, Westbrook JI.
J Am Med Inform Assoc 2017;24(2):413-22.

Overgang fra papir til elektronisk basert legemiddelforskrivning førte til 85 prosent færre forskrivningsfeil og 12 prosent lavere dødelighet mens pasientene var innlagt i intensivavdelingen. Resultatene for liggetid og total sykehusdødelighet viste ingen signifikante endringer. Dataene kommer fra analyser av tyve randomiserte/kvasi-eksperimentelle studier.

Sykehusinfeksjoner

New WHO recommendations on preoperative measures for surgical site infection prevention: an evidence-based global perspective.
Allegranzi B, Bischoff P, de Jonge S, Kubilay NZ, Zayed B, Gomes SM, et al.
Lancet Infect Dis 2016;16(12):e276-e87.

New WHO recommendations on intraoperative and postoperative measures for surgical site infection prevention: an evidence-based global perspective.
Allegranzi B, Zayed B, Bischoff P, Kubilay NZ, de Jonge S, de Vries F, et al.
Lancet Infect Dis 2016;16(12):e288-e303.

Kirurgiske sårinfeksjoner påfører pasienter og helsesystemer vesentlige kostnader – både helsemessig og økonomisk. WHO lanserte i slutten av 2016 nye anbefalinger om tiltak for å forebygge kirurgiske sårinfeksjoner. Anbefalingene er publisert i to deler. Den første delen tar for seg tiden før inngrepet (preoperativ fase) og kommer med 13 anbefalinger om tiltak som kan forebygge kirurgisk sårinfeksjon. Tilsvarende omtales i del to 16 anbefalte tiltak under og etter inngrepet (intra- ogpostoperativ fase).

Impact of nosocomial infections surveillance on nosocomial infection rates: A systematic review.
Li Y, Gong Z, Lu Y, Hu G, Cai R, Chen Z.
Int J Surg 2017;42:164-9.

Kan et system for overvåking av sykehusinfeksjoner i seg selv (uten ytterligere infeksjonsforebyggende tiltak) redusere forekomsten av infeksjoner? Basert på 25 inkluderte artikler i denne oversikten ser forskerne en tendens til at overvåkingssystem for sykehusinfeksjoner muligens kan redusere antall infeksjoner. Ifølge oversiktsforfatterne kan virkningsmekanismene tenkes å være muligheten for:

* å tidlig bli oppmerksom på utbrudd og å se infeksjonstrender

* "benchmarking" som stimulerer helsepersonell til bedre etterlevelse av infeksjonsforebyggende rutiner og prosedyrer

* å bli oppmerksom på forebyggende faktorer og risikofaktorer for sykehusinfeksjoner.

Generell pasientsikkerhet

Patient Safety Learning Systems: A Systematic Review and Qualitative Synthesis.
Ontario Health Technology Assessment series 2017;17(3):1-23.

Denne publikasjonen belyser to forskningsspørsmål:

1)  hva mener helsepersonell hemmer og fremmer implementering og bruk av et meldesystem for uønskede hendelser?

2) hvilke tiltak kan iverksettes og hvilke egenskaper ved meldesystemet har betydning for oppslutningen om et meldesystem?

Dokumentasjonen fra rapporten skal brukes i arbeidet med å planlegge og starte opp en meldeordning for uønskede hendelser i provinsen Ontario, Canada.

Speaking up behaviours (safety voices) of healthcare workers: A metasynthesis of qualitative research studies.
Morrow KJ, Gustavson AM, Jones J. 
Int J Nurs Stud 2016;64:42-51.

De kvalitative analysene i denne oversikten identifiserer fire tema som har betydning for hvordan helsepersonell, særlig sykepleiere, forholder seg til det å varsle om pasientsikkerhetsrisiko og hvordan holdningene kan påvirke klinisk praksis. Analysene bygger på resultater fra 11 inkluderte kvalitative artikler og omhandler fire tema.

  1. Hierarki og maktdynamikk (power dynamics) påvirker viljen til å si fra negativt.
  2. Åpen kommunikasjon oppfattes som utrygt og ineffektivt.  
  3. Innebygde forventninger til sykepleieratferd påvirker varslingsviljen.
  4. Fagleder (nurse managers) kan ha sterk positiv eller negativ effekt.

Med en forpliktende sikkerhetskultur (safe, open cultures) i hele organisasjonen og støtte fra leder og kollegaer kan flere velge å si fra om risiko, skriver forfatterne.

 Delir

Comprehensive Geriatric Assessment for Prevention of Delirium After Hip Fracture: A Systematic Review of Randomized Controlled Trials.
Shields L, Henderson V, Caslake R.
Geriatr Soc 2017.

Kan bred geriatrisk vurdering (Comprehensive Geriatric Assessment) av pasienter med hoftebrudd forebygge delir (akutt forvirring)? En systematisk oversikt identifiserte og inkluderte fire randomiserte kontrollerte studier som sammenlignet standard behandling på ortopedisk avdeling med henholdsvis overføring til en geriatrisk avdeling eller vurdering av et tverrfaglig geriatrisk team mens pasienten var innlagt på ortopedisk avdeling. Analyser av studiene viste at risiko for delir var mindre med bred vurdering av et tverrfaglig geriatrisk team på ortopedisk avdeling.

Overføring av pasientansvar

Year-End Resident Clinic Handoffs: Narrative Review and Recommendations for Improvement.
Pincavage AT, Donnelly MJ, Young JQ, Arora VM. 
Jt Comm J Qual Patient Saf.  2017;43(2):71-9.

Hvordan kan behandlingsansvar på en pasientsikker måte overføres fra turnuslege til ny ansvarlig lege når turnustiden er over?  En oversiktsartikkel publisert i tidsskriftet The Joint Commission Journal on Quality and Patient Safety omtaler 12 anbefalte kvalitetsforbedringstiltak. Fokus på høy-risiko pasienter; identifisere problemstillinger som trenger oppfølging; standardisering av prosessen er noen eksempler på foreslåtte tiltak.

Improving Patient Safety in Handover From Intensive Care Unit to General Ward: A Systematic Review.
Wibrandt I, Lippert A.
J Patient Saf 2017.

Wibrandt og Lipperts systematiske oversikt inkluderte åtte studier som undersøkte fire ulike tiltak tatt i bruk for å bedre pasientsikkerheten når pasienter overføres fra intensivavdeling til en annen sykehuspost.  De aktuelle tiltakene er ett skriftlig informasjonsverktøy; forbedret muntlig informasjon; ekstra sikkerhetssjekk; og dedikert "pasientoverføringssykepleier" ved intensivavdelingen. Innføring av disse tiltakene kan muligens bedre pasientsikkerheten, konkluderer forfatterne. De fant ikke evidens for reduksjon verken i antall reinnleggelser eller i dødelighet.

Aktuelt om pasientsikkerhet

Folkehelseinstituttet innhenter og videreformidler jevnlig aktuell informasjon som kan være nyttig for dem som er opptatt av pasientsikkerhet.

Referansene kommer fra to typer kilder: 1) bibliografiske databaser eller 2) nyhetsbrev fra fagmiljøer som arbeider med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten.

For å kvalifisere til formidling skal innholdet være relevant og fortrinnsvis basert på oppsummert forskning. Vi vurderer ikke metodisk kvalitet på publikasjoner som videreformidles.

Les mer om søkekriteriene i Metodebeskrivelse - Aktuelt om pasientsikkerhet (pdf)