Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel
Aktuelt om pasientsikkerhet

Bedre resultater med bred geriatrisk vurdering

Bred geriatrisk vurdering av eldre pasienter med hoftebrudd kan resultere i høyere overlevelse og kortere liggetid etter operasjonen, viser en av de nyeste publikasjonene innen pasientsikkerhet.

Røntgenbilde av hofte (illustrasjonsbilde).
Røntgenbilde av hofte. Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Etter en slik vurdering utskrives dessuten flere til hjemmet, mens en større andel av pasienter som ikke har fått det overføres til institusjon. Dette kommer fram i en ny systematisk oversikt (se nedenfor) fra Cochrane-samarbeidet.

Eamer og medarbeidere har oppsummert og analysert resultater fra syv randomiserte kontrollerte studier av hvilken effekt bred geriatrisk vurdering har på blant annet dødelighet, liggetid, komplikasjonsrate og kostnader ved hoftebruddkirurgi.

Publikasjonen er blant tolv nyere publikasjoner innen pasientsikkerhet. Folkehelseinstituttet videreformidler jevnlig aktuelle publikasjoner og annen faglig informasjon innenfor temaet pasientsikkerhet – først og fremst resultater fra oppsummert forskning.

Trygg kirurgi

Comprehensive geriatric assessment for older people admitted to a surgical service
Eamer G, Taheri A, Chen SS, Daviduck Q, Chambers T, Shi X, et al.
Cochrane Database Syst Rev. 2018; (1):CD012485

Eldre har økt risiko for postoperative komplikasjoner. En bred geriatrisk vurdering har i noen studier vist betydning for kirurgiske pasienter. Målet med en slik vurdering er å etablere en behandlingsplan og videre plan for oppfølging.

I denne systematiske oversikten ble det identifisert syv randomiserte studier av hoftebruddkirurgi og en randomisert studie av planlagt onkologisk kirurgi hos pasienter over 65 år. Man sammenlignet utfall for pasienter som fikk en slik geriatrisk vurdering i tillegg til vanlig perioperativ behandling, med pasienter som kun fikk den vanlige behandlingen. Til sammen 1843 pasienter var med i de åtte studiene, kun to av studiene hadde en geriatrisk vurdering preoperativt, de andre fikk det postoperativt.

Forfatterne konkluderte med at en bred geriatrisk vurdering sannsynligvis bedrer resultater for pasienter med hoftebrudd. For dødelighet fant de en RR på 0,85, og også noe redusert liggetid, lavere kostnader og færre som ble utskrevet til institusjon. Man fant imidlertid ingen effekt på komplikasjonsrate, reinnleggelser eller utvikling av delirium. Det var for få pasienter i studien med planlagt onkologisk kirurgi til å kunne trekke konklusjoner om denne pasientgruppen.

The surgical safety checklist and patient outcomes after surgery: a prospective observational cohort study, systematic review and meta-analysis
Abbott TEF, Ahmad T, Phull MK, Fowler AJ, Hewson R, Biccard BM, et al.
Br J Anaesth 2018; 120(1):146-155

Denne systematiske kunnskapsoppsummeringen inkluderte åtte studier (publisert 2009–2016), med til sammen mer enn 450 000 pasienter. I metaanalysen fant forfatterne at det var signifikant reduksjon både i sykehusmortalitet (OR 0,75) og i antall komplikasjoner (OR 0,73). I noen av studiene var bruken av sjekklisten over 89 prosent, men det var stor variasjon. Laveste nivå var 24 prosent. Forfatterne konkluderer med: å bruke kirurgisk sjekkliste for «safe surgery» ser ut til å bidra til bedre overlevelse og lavere komplikasjonsrate etter operasjon.

The impact of system factors on quality and safety in arterial surgery: a systematic review
Lear R, Godfrey AD, Riga C, Norton C, Vincent C, Bicknell CD
Eur J Vasc Endovasc Surg 2017; 54(1):79-93

Forfatterne mener at effekten av team, arbeidsklima og organisatoriske faktorer ikke fullt ut er forstått når det gjelder arteriell karkirurgi. De oppsummerer og diskuterer dagens kunnskap på området. De inkluderte tolv studier, og fant at disse varierte med hensyn til utfallsmål og metode. Betydningen av teamsamarbeid var evaluert i fem studier, men kun en av disse knyttet dette til pasientutfall. To studier rapporterte at utstyrsfeil var vanlig, og at dette hadde betydning for operasjonsstue effektivitet.

En studie fant at sykehusegenskaper hadde positiv effekt på såkalt «failure to rescue». Slike egenskaper er blant annet: antall senger, belegg, forholdet mellom sykepleier/pasient (ratio), størrelse på intensivavdeling og hvorvidt sykehuset driver med undervisning. Fem studier handlet om endret pasientforløp.

Forfatterne konkluderer med at det er noe kunnskapsgrunnlag for å si at systemfaktorer har betydning for pasientutfall, men at forskningen så langt ikke kan gi sikre svar. De mener at fremtidig forskning i større grad bør bruke like definisjoner, anvende validerte metoder, i større grad knytte funn til relevante kliniske pasientresultater og undersøke om nasjonale retningslinjer blir fulgt opp.

Intraoperative interventions for preventing surgical site infection: an overview of Cochrane Reviews
Liu Z, Dumville JC, Norman G, Westby MJ, Blazeby J, McFarlane E, et al.
The Cochrane Database Syst Rev. 2018; (2):CD012653

Forfatterne mener at denne «oversikten over oversikter» gir den mest oppdaterte kunnskap i Cochrane-systemet om effekter av tiltak som kan redusere sårinfeksjon etter kirurgi. Det er en systematisk oversikt over 32 systematiske Cochrane-oversikter, som omhandler intraoperative tiltak for å redusere kirurgiske sårinfeksjoner. Den fokuserer på hvorvidt tiltaket virker og om det er trygt.

Av disse 32 oversiktene kunne 30 inkluderes og slås sammen, de omhandlet til sammen 349 studier og mer enn 73.000 pasienter. Intervensjonene som ble studert var:

  • bruk av hansker
  • bruk av ansiktsmaske
  • protokoller for pasientoksygenering
  • bruk av antiseptika for hudvask
  • bruk av antiseptika for håndvask
  • vaginal forbehandling
  • antimikrobielle barrierer og forsegling av huden (sealants)
  • metoder for kirurgisk snitt
  • forebyggende antibiotikabehandling (antibiotikaprofylakse)
  • metode for lukking av såret

Studienes kvalitet varierte, og dermed også sikkerheten i konklusjonene i flere av sammenligningene. Oversikten viste at profylaktisk antibiotikabehandling gitt før keisersnitt reduserer infeksjonsraten sammenlignet med om antibiotika gis etter avnavling. Preoperativ antibiotikabehandling reduserer infeksjonsraten etter brystkirurgi. Antibiotikaprofylakse reduserer dessuten sårinfeksjon etter åpen brokkirurgi.

Studien fant ingen forskjell om det brukes barrierer (kirurgisk drape eller innsnittsduk) som er innsatt med jod eller barrierer uten jodtilsetning. Studien fant ingen klar forskjell når det gjelder sårinfeksjon ved kolorektalkirurg: hvorvidt pasientene fikk kortere eller lengre tids antibiotikaprofylakse. Kun én studie viste negativ effekt på sårinfeksjonraten,: en der man brukte kirurgisk drape – innsnittsduk, selvklebende eller ikke. Ingen av studiene tok med effekter på livskvalitet eller kostnader, noe forfatterne påpeker som ønskelig ved fremtidige studier.

Generell pasientsikkerhet

Associations between nurse education and experience and the risk of mortality and adverse events in acute care hospitals: a systematic review of observational studies
Audet LA, Bourgault P, Rochefort CM
Int J Nurs Stud 2018;80:128-146

Denne systematiske kunnskapsoppsummeringen inkluderte 27 studier fra 1996–2017.  I studiene undersøkte forskerne sammenhengen mellom sykepleierutdanning eller antall år med sykepleiererfaring – og minst én type komplikasjon eller uønsket hendelse ved somatisk øyeblikkelig hjelp sykehusbehandling av voksne. Type hendelse som ble undersøkt i studiene var i hovedsak dødelighet eller «failure to rescue».  I mindre studier undersøkte man også reinnleggelse og liggetid i sykehus.

Det var ikke mulig å gjøre metaanalyser av de inkluderte studiene. I kunnskapsoppsummeringen fant man at sykepleierutdanning på minst bachelornivå ga lavere dødelighet og færre hendelser av typen «failure to rescue» i henholdsvis 75 og 61 prosent av studiene. Dette varierte imidlertid i de studiene som så nærmere på hvorvidt antall år med sykepleiererfaring hadde betydning. Oppsummeringen kunne ikke bekrefte at den foreslåtte grensen på minst 80 prosent sykepleiere med utdanning på bachelornivå var riktig.

Association between organisational and workplace cultures, and patient outcomes: systematic review
Braithwaite J, Herkes J, Ludlow K, Testa L, Lamprell G
BMJ Open 2017; 7(11):e017708

Denne bredt anlagte systematiske kunnskapsoppsummeringen om effekt av organisasjonskultur og arbeidsklima på pasientutfall, inkluderte 62 studier fra forskjellige helsetjenester, hovedsakelig fra sykehus. Ingen av studiene var av typen randomiserte, kontrollerte studier, og det begrenser hvor mye man kan stole på konklusjonen.

Forfatterne konkluderer likevel med at det er bevis for at god organisasjonskultur og godt arbeidsklima har sammenheng med et vidt spekter av pasientutfall, slik som dødelighet, fall, infeksjoner og pasienttilfredshet.  Studien støtter viktigheten av å arbeide med organisasjonskultur og arbeidsklima for å oppnå gode resultater av pasientbehandlingen.

Factors influencing the activation of the rapid response system for clinically deteriorating patients by frontline ward clinicians: a systematic review
Chua WL, See MTA, Legio-Quigley H, Jones D, Tee A, Liaw SY
Int J Qual Health Care 2017; 29(8):981-998

En kombinasjon av tidlige varslingssystemer og mobilt akutteam (MAT), såkalte MAT-systemer (eng. rapid response system), kan redde liv ved at helsepersonell nær pasienten tidlig oppdager klinisk forverring og umiddelbart tilkaller mobilt akutteam. Hvis for eksempel personalet på sengeposten nøler med å gå utenom den tradisjonelle, hierarkiske veien, og dermed drøyer med å tilkalle MAT, fungerer ikke systemet optimalt, påpeker Chua og medarbeidere.

I denne systematiske oversikten analyserte forskerne 30 studier som har utforsket sammensatte forhold som påvirker hvorvidt det mobile akutteamet faktisk blir varslet:

  • helsepersonell – oppfatninger og klinisk ekspertise
  • teknologi – sensitivitet og spesifisitet ved kriteriene for aktivering av mobilt akutteam; overvåkingsutstyr
  • arbeidsoppgaver – begrunne aktivering av mobilt akutteam,  samarbeid mellom sengepostpersonale og mobilt akutteam, arbeidsbelastning og bemanning
  • organisatoriske forhold – standard opptrapping ved forverring, opplæring og kjennskap til mobilt akutteam, støtte fra kollegaer og ledelse

Sikker legemiddelbruk

Factors contributing to perioperative medication errors: a systematic literature review: 2.1 www.aornjournal.org/content/cme
Boytim J, Ulrich B
AORN J 2018; 107(1):91-107

Denne systematiske kunnskapsoppsummeringen inkluderte 19 studier som undersøkte faktorer som bidrar til feil i medisineringen ved kirurgisk behandling.  Den vanligste feilen var feil dose, og den vanligste årsaken var at feil merkelapp som ble satt på sprøyten. Forfatterne identifiserte hastverk, stress, distraksjon og redusert årvåkenhet som de vanligste årsakene til slik feilmerking. Antibiotika, smertestillende og blodtrykkøkende legemidler (vasopressorer) var de vanligste medikamentgruppene som var assosiert med feil før, under og etter kirurgisk behandling. Andre faktorer som bidro til feilmedisinering var unøyaktig legemiddelsamstemming og at pasientene hadde manglende forståelse i å bruke medikamentene.

Interventions to reduce medication errors in neonatal care: a systematic review
Nguyen MR, Mosel C, Grzeskowiak LE
Ther Adv Drug Saf 2018; 9(2):123-155

Legemiddelfeil kan forårsake både sykelighet og død hos nyfødte. Forfattergruppen oppsummerer her data fra 102 inkluderte studier som alle har undersøkt effekt av ulike tiltak som fremmer sikker legemiddelbruk på nyfødte. Datamaterialet inneholder studier om effekt av:

  • teknologiske tiltak, for eksempel elektronisk forskrivning
  • organisatoriske tiltak, for eksempel prosedyrer
  • tiltak rettet mot helsepersonell, for eksempel kompetanseheving
  • farmasitiltak, for eksempel klinisk farmasøyt
  • hendelses- og risikoanalyse, for eksempel verktøy for kvalitetsforbedring
  • sammensatte tiltak

Resultatene varierte betydelig, fra 16 prosent økning av antall feil som det dårligste, til 100 prosent reduksjon som beste resultat. Forskerne fant ikke noe enkelttiltak som pekte seg ut som overlegent effektivt.

Human-simulation-based learning to prevent medication error: a systematic review
Sarfati L, Ranchon F, Vantard N, Schwiertz V, Larbre V, Parat S, et al.
J Eval Clin Pract 2018; doi: 10.1111/jep.12883.

Er simuleringstrening et effektivt tiltak for å forebygge legemiddelfeil? Sarfati og medarbeidere oppsummerer i denne systematiske oversikten forskning om effekt av simuleringstrening i klinikken – i motsetning til 3D-simulering eller simulering med treningsdukke – for "ikke-tekniske ferdigheter" på alle trinn i prosesser som involverer legemidler. Med ikke-tekniske ferdigheter forstås for eksempel kommunikasjonsevner og det å ta beslutninger.

Ifølge forfatterne er dette viktige elementer for godt læringsutbytte av simuleringstreningen:

  • virkelighetsnær simuleringssituasjon
  • tydelige læringsmål
  • mulighet for å måle forbedring
  • deltakerevaluering
  • før- og ettersamtale

Ut fra det aktuelle materialet, er det problematisk å si noe om effekt av simuleringstrening sammenlignet med tradisjonelle modeller for læring, skriver forfatterne.

Delirium

Identifying older adults at risk of delirium following elective surgery: a systematic review and meta-analysis
Watt J, Tricco AC, Talbot-Hamon C, Pham B, Rios P, Grudniewicz A, et al.
J Gen Intern Med 2018; doi: 10.1007/s11606-017-4204-x

Formålet med denne systematiske oversikten var å identifisere pasientkarakteristika som predisponerer eller beskytter eldre pasienter som skal gjennomgå et planlagt kirurgisk inngrep fra å utvikle delirium etter operasjonen.  Delirium er en betegnelse for kognitive forstyrrelser som er kjennetegnet ved forvirring, desorientering, illusjoner, hallusinasjoner og opprømthet.

Analysene av 41 studier viser at kognitiv svikt eller redusert funksjonsnivå hos eldre pasienter er viktige prognostiske faktorer for å utvikle delirium. Av faktorer som muligens kan påvirkes med tiltak nevnes røykestatus, skrøpelighet (frailty) og bruk av psykotrope legemidler. Dette er legemidler med psykologisk virkning, for eksempel antidepressiva eller beroligende medikamenter. Tilgang til støtte fra nærstående ser ut til å være en beskyttende faktor.

Effectiveness of multicomponent interventions on incidence of delirium in hospitalized older patients with hip fracture: a systematic review
Oberai T, Laver K, Crotty M, Killington M, Jaarsma R
Int Psychogeriatr 2018 doi: 10.1017/S1041610217002782

Nøkkelen for å lykkes med forebygging av delirium hos eldre pasienter med hoftebrudd er: årvåkenhet for kjente risikofaktorer for delirium fra alt helsepersonell som har kontakt med pasienten helt fra ankomst i akuttmottak. Slik konkluderer forfatterne av denne systematiske oversikten. Med tidlig identifisering av risiko kan nødvendige tiltak iverksettes, slik at man kan unngå at pasienten utvikler delirium. Har først delirium oppstått, ser det ikke ut til at de undersøkte sammensatte tiltakene har ønsket effekt – verken på varighet eller alvorlighetsgrad av tilstanden.

Aktuelt om pasientsikkerhet

Folkehelseinstituttet innhenter og videreformidler jevnlig aktuell informasjon som kan være nyttig for dem som er opptatt av pasientsikkerhet.

Referansene kommer fra to typer kilder: 1) bibliografiske databaser eller 2) nyhetsbrev fra fagmiljøer som arbeider med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten.

For å kvalifisere til formidling skal innholdet være relevant og fortrinnsvis basert på oppsummert forskning. Vi vurderer ikke metodisk kvalitet på publikasjoner som videreformidles.

Les mer om søkekriteriene i Metodebeskrivelse - Aktuelt om pasientsikkerhet (pdf)