Folkehelseinstituttets nettsted benytter seg av informasjonskapsler. Les mer om bruken av cookies i vår personvernerklæring.

Hopp til innhold
    • Antibiotikaresistens
    • Flyktninger og asylsøkeres helse
    • Forebygging av infeksjoner i helsetjenesten
      • Håndhygiene i helsetjenesten
      • Smittevern i helsetjenesten
    • Influensa
      • Sesonginfluensa
      • Influensaovervåking
      • Influensavaksine
      • Fugleinfluensa
      • Influensapandemier og beredskap
    • Laboratorieanalyser
    • Melding og varsling om smittsom sykdom
    • Smittevern i barnehage og skole
    • Smittevernråd ved reiser
    • Smittsomme sykdommer og forebygging
      • Apekopper
      • Ebola
      • Hepatitt
      • Hiv og seksuelt overførbare sykdommer
      • Legionella
      • Koronavirus
      • Smitte fra mat, vann og dyr
      • Smittsom hjernehinnebetennelse
      • Smittevernvakt for helsepersonell
      • Smittsomme sykdommer A-Å
      • Tuberkulose
      • Zika
    • Utbrudd - varsling og oppklaring
    • Vaksiner og vaksinasjon
      • Barnevaksinasjonsprogrammet
      • Bivirkninger av vaksine
      • Dine vaksiner
      • Influensavaksine
      • Innføring av nye vaksiner
      • Koronavaksinasjonsprogrammet
      • Reisevaksiner
      • SYSVAK
      • Vaksinasjonsveilederen
      • Vaksinebestilling
      • Vaksiner til voksne
    • Folkesykdommer
      • Astma og allergi
      • Beinskjørhet og brudd
      • Demens
      • Diabetes
      • Hjerte- og karsykdommer
      • Kreft
    • Oppvekst
    • Oppvekstprofiler for kommuner og bydeler
    • Overvekt og fedme
    • Psykisk helse
      • Livskvalitet og trivsel
      • Psykisk helse hos barn og unge
      • Psykiske plager og lidelser
      • Selvmord og selvmordsforebygging
    • Smerte
    • Svangerskap og fødsel
    • Søvn og søvnvansker
    • Tannhelse
    • Alkohol
    • Amming og morsmelk
    • Avfall og søppel
    • Badevann
    • Drikkevann
    • Fysisk aktivitet
    • Giftinformasjonen
    • Kosmetikkbivirkninger
    • Kosthold og ernæring
    • Miljø og helse
      • Inneklima
      • Klimaendringer og helse
      • Luftkvalitet og luftforurensning
      • Miljøgifter og kjemikalier
      • Stråling
      • Støy og hørsel
    • Rusmidler, doping og avhengighet
    • Røyk og snus
    • Skadedyr - insekter, gnagere og andre
      • Lus
      • Flått og flåttbårne sykdommer
      • Skadedyr
      • Kurs for skadedyrbekjempere og tilsynsmyndighet
    • Dødsårsaker og levealder
    • Eldres helse
    • Folkehelse i kommunene
    • Folkehelserapporten
    • Helseregistre og andre registre
      • Abortregisteret
      • Biobankregisteret
      • Dødsårsaksregisteret
      • Hjerte- og karregisteret
      • Medisinsk fødselsregister
      • Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
      • Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK
      • Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS)
      • Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM)
      • Resistensovervåking av virus i Norge (RAVN)
      • Reseptregisteret
      • Register over bivirkninger etter vaksinasjon meldt av helsepersonell (BIVAK)
      • Legemiddelregisteret
    • Legemiddelbruk
    • Migrasjonshelse
    • Skader og ulykker
    • Sosial ulikhet i helse
    • Statistikk
      • Statistikkalender og statistikkbanker
      • Sykdomspulsen
      • Symptometer
      • Overvåking av smittsomme sykdommer i avløpsvann
    • Brukererfaringer i helse- og omsorgstjenesten
    • Forbedringsarbeid i helsetjenesten
    • Globalt helsearbeid
      • Internasjonale helseregisterprosjekter (eRegistries)
      • Internasjonalt samarbeid
      • Global helseberedskap
      • EØS-programmene om folkehelse
      • Globale ikke-smittsomme sykdommer
      • Fra kunnskap til beslutning
    • Helsebiblioteket.no
    • Helsesystemanalyser
    • Kvalitetsmålinger av helsetjenester
    • Metodevurdering
    • Oppsummert forskning
    • Biblioteket
    • Biobanktjenester
    • Datatilgang
    • Forskningssentre
      • Senter for evaluering av folkehelsetiltak
      • Senter for sykdomsbyrde
      • Senter for antimikrobiell resistens  (AMR)
      • Senter for fruktbarhet og helse
      • CEIR – Senter for forskning på epidemitiltak
      • Senter for genetisk epidemiologi og psykisk helse (PsychGen)
      • Senter for bærekraftig kosthold
    • Helseundersøkelser
      • Fylkeshelseundersøkelser
      • Landsomfattende helseundersøkelser (LHU)
      • Nasjonalt tvillingregister
      • Vekstkohorten
    • Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)
    • Oppsummert forskning
    • Personvern og helsedata
    • Prosjekter A-Å
    • Studier A-Å
    • Massecytometri-plattformen (CyTOF®)
    • Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19
    • Om Folkehelseinstituttet
    • Områder og avdelingar
    • Kurs og arrangementer
    • Rapporter og informasjonsmateriell
    • Veiledere, håndbøker og rapporter
    • Om fhi.no
    • For pressen
    • Beslutningsgrunnlag for smitteverntiltak knyttet til koronavirus
    • Smittestopp
    • Koronasertifikat
  • Innhold A til Å
  • Kontakt oss
  • English website English website
Forside Kvalitet & Kunnskap Forbedringsarbeid i helsetjenesten Hva er et læringsnettverk?

Få varsel ved oppdateringer av «Hva er et læringsnettverk?»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hva er et læringsnettverk?

Artikkel

Hva er et læringsnettverk?

Publisert 04.06.2019

Læringsnettverk er et pedagogisk rammeverk for å spre god praksis på tvers av profesjoner, enheter og organisasjoner.

Læringsnettverk er et pedagogisk rammeverk for å spre god praksis på tvers av profesjoner, enheter og organisasjoner.


Facebook Twitter Del på e-post

Læringsnettverk som metode er bygget på the Breakthrough Series (BTS) som ble utviklet i 1995 av the Institute for Healthcare Improvement (IHI) i USA. (1) Formålet var å lukke gapet mellom det vi vet og det vi gjør. Metoden går ut på å samle team fra ulike helsetjenester/enheter for å lære og forbedre sammen. På den måten kan god praksis deles på tvers og spres. Modellen har stadig utviklet seg og er nå tilpasset norske forhold.

I Norge var det Legeforeningen som først prøvde ut modellen. De kalte den gjennombruddsmetoden. Metoden baserer seg på kvalitetsforbedring, endringsarbeid og arbeidspsykologi (2).

I dag er læringsnettverk som metode for kvalitetsutvikling utbredt. KS og Folkehelseinstituttet har hatt ansvar for mange ulike læringsnettverk. Helsedirektoratet har gjennom "I trygge hender 24/7" anvendt læringsnettverk som metode for pasientsikkerhet. (3)

Et læringsnettverk blir brukt for å skape en arena for felles kompetanseutvikling.  I nettverkene oppstår det en felles læringsprosess for et definert område en ønsker å utvikle. Læringsnettverk er et pedagogisk rammeverk for å spre god praksis på tvers av profesjoner, enheter og organisasjoner.

Læringsnettverk for satsningen Gode pasientforløp

Etter at samhandlingsreformen kom i 2012 ble det synlig at det var behov for å strukturere pasientforløpene på en mer koordinert og helhetlig måte.  Helse- og omsorgsdepartementet ga KS og tidligere Kunnskapssenteret for helsetjenesten, nå Folkehelseinstituttet, oppgaven å utvikle nasjonale læringsnettverk for utvikling av Gode pasientforløp.

Erfaringene fra samarbeidsprosjektet Helhetlig pasientforløp i hjemmet hadde vist gode resultater og var et kunnskapsgrunnlag en ønsket å spre sammen med retningsendringen Hva er viktig for deg?

Satsningen Gode pasientforløp startet med to læringsnettverk i perioden 2014-2016. Ett nasjonalt på Gardemoen og ett regionalt på Agder. Satsningen ble godt mottatt og fra 2016-2019 ble det igangsatt et arbeid med å gjennomføre 8 nye regionale læringsnettverk med Gode pasientforløp.

I kvalitetsreformen Leve hele livet (4) foreslås det at satsningen Gode pasientforløp skal fortsette til ut 2023, slik at alle kommuner og helseforetak i Norge får mulighet til å delta.

Oppbygging av Gode pasientforløp

Når kommuner og helseforetak fra en region ønsker å delta, må de danne et forbedringsteam i sin virksomhet. Teamet bør være tverrfaglig sammensatt og ha deltakelse fra både ledelse og fagfolk. Dette er for å få god forankring i arbeidet og bidra til at de som jobber ute i praksisfeltet setter de riktige målene og iverksetter de riktige tiltakene. Deltakere i tverrfaglig team kan skape grobunn for økt samhandling og bedre forståelse for hverandres fagfelt. Teamet skal utpeke en leder som skal sikre fremdrift i forbedringsarbeidet. Størrelse på teamet vil være avhengig av virksomheten. Ved sammensetning av forbedringsteam kan det være klokt å velge personer som har vist seg å være gode rollemodeller. I forbedringsarbeidet er det forventet at forbedringsteamet skal måle på tiltakene som er iverksatt. Det må derfor velges en måleansvarlig som skal følge opp valgte målepunkt i nettverksperioden.

  • Målepunkt skjema

Læringsnettverkene har et løp på 18 måneder, i tillegg til 3 måneder med forberedelser. Her får teamet en forberedelsespakke hvor de skal intervjue pasienter, pårørende og helsepersonell som har vært involvert i krevende pasientforløp. På den måten får teamene et innblikk i brukerens perspektiv.

Teamene møtes totalt til fire todagers samlinger. På samlingene vil det være en kombinasjon av foredrag og gruppeoppgaver. Her vil det bli lagt til rette for at de ulike teamene kan dele erfaringer med hverandre. Mellom samlingene blir det tilbudt oppfølging i grupper, for å dele erfaringer og få drahjelp til veien videre. Det er mellom samlingene teamene må legge inn innsats og jobbe med eget forbedringsarbeid. Det blir lagt opp til en femte samling som kalles erfaringssamling. Program og innhold blir utarbeidet i samarbeid med regionen. Samlingen får fram erfaringer så langt og hvordan partnerskap mellom kommuner og sykehus kan utvikles videre.

Læringsnettverkene utvikler en felles plattform for å utveksle erfaringer, søke samarbeidsrelasjoner, utveksle ideer og reflektere over eget arbeid.

Referanser

  1. The Breakthrough Series: IHI’s Collaborative Model for Achieving Breakthrough Improvement
  2. Gjennombruddprosjektet - en beskrivelse av konseptet (Legeforeningen)
  3. Pasientsikkerhetsprogrammet
  4. Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre

  • Forbedringsarbeid i helsetjenesten

Metadata

Fant du det du lette etter?

NB! Ikke skriv inn personopplysninger.
Vi svarer ikke på disse tilbakemeldingene, men bruker dem til å forbedre våre nettsider.

Adresse/kontakt

Folkehelseinstituttet
Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Postboks 973 Sentrum
5808 Bergen

Tlf: 21 07 70 00 
E-post: Folkehelseinstituttet@fhi.no 
Org nr: 983 744 516

Beredskapstelefoner

Aktuelt

  • Kurs og arrangementer
  • Statistikkalender og statistikkbanker
  • Søk jobb hos Folkehelseinstituttet
  • Områder og avdelingar
  • For pressen

Alle våre

  • Studier
  • Prosjekter
  • Veiledere, håndbøker og rapporter
  • Statistikk
  • Helseregistre og andre registre
  • Helseundersøkelser
  • Rapporter og informasjonsmateriell

Hold deg oppdatert

  • Folkehelseinstituttet (Facebook)
  • Kunnskap for helsetjenesten (Facebook)
  • Folkehelseinstituttet (Twitter)
  • Folkehelseinstituttet (Instagram)
  • Folkehelse Ung (Instagram)
  • Folkehelseinstituttet (Youtube)
  • Folkehelsepodden
  • RSS
  • Nyhetsvarsel
Gå til toppen

  • Om fhi.no
  • Tilgjengelighetserklæring for fhi.no
  • Folkehelseinstituttets personvernerklæring
  • Historisk arkiv
1.0.0.0 - RD2818788C439C - Artikkel