Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel
Kvalitetsforbedring

Om Lyst på livet

Det er et gap mellom hva folk vet om hva som skal til for å ta vare på helsa og de vanene som de har lagt seg til. I Lyst på livet deler deltakerne sin kunnskap og erfaring, og motiverer hverandre til å tette gapet gjennom bruk av en forbedringsmetode kalt Livshjulet.

Trim i parken (3).jpg

Livshjulet

Det overordnede målet er at den enkelte skal få et best mulig liv hele livet. Kjernen i konseptet er å bruke livshjulet til å forbedre den enkeltes liv. 

Trinnene i Livshjulet er

  • Bevisstgjøre gapet og behovet for å gjøre endringer i eget liv. For å motivere til endring, reflekterer deltakerne sammen over noen innledende spørsmål som er inspirert av motiverende intervju/samtale.
  • Sette individuelle mål for hva man ønsker å oppnå og planlegge hvilke endringer man vil prøve ut og hvordan man skal vite om det er en forbedring.
  • Gjennomføre dette og undersøke hvordan det går.
  • Dele erfaringer, vurdere justeringer eller flere endringer og bestemme seg for hvordan dette skal bli nye vaner framover

Forbedringshjulet som brukes er opprinnelig PDSA-sirkelen som er utviklet av Deming for kontinuerlig forbedringsarbeid i industrien. Det er videreutviklet av Langley og Nolan og brukes i dag over hele verden til å forbedre blant annet helsetjenester.

Arbeidsheftet er livshjulet nærmere beskrevet på side 4-5. (PDF)

Livsområder for aktiv aldring

Livshjulet brukes til å arbeide med livsområdene som Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert som de viktigste for aktiv aldring. Naturlig aldringsprosesser påvirker disse livsområdene og gjør at helsefremmende og forebyggende innsats er viktig.

  • Sikkerhet og trygghet: Bo lengst mulig i eget hjem med god livskvalitet. Samarbeide med fastlegen om trygge medisiner.
  • Sosialt nettverk: Opplever fellesskap og sammenheng.
  • Mat og drikke: En livsstil som fremmer god ernæring.
  • Fysisk aktivitet: En kropp som fungerer best mulig.

De fire områdene henger sammen og forsterker hverandre.

Overordnet er en forståelse for at en gjennom å rette fokus mot egne ressurser og muligheter i et hyggelig fellesskap, kan styrke egen livsglede og helse. Dette er i tråd med teorier om empowerment.

På hvert livsområde arbeider den enkelte med livshjulet slik det er beskrevet over.

I arbeidsheftet er det arbeidsark for hvert livsområde og en oversikt over hvordan man arbeider på Livscaféene på alle livsområdene.

Oppmerksomt nærvær 

Hvis man klarer å bli oppmerksom på det som skjer her og nå, har man et bedre utgangspunkt for et godt liv – av mange grunner: De lyse sidene i livet kommer lettere fram når man åpner sansene for det som er her og nå. Det man fokuserer på forstørres, og derfor er det viktig å fokusere på det som er godt og gir glede. Det er også mye hyggeligere å være sammen med mennesker som er oppmerksomt til stede og ikke har sine tanker andre steder.

Mye av det som stresser oss kan ofte ikke endres, men det er mulig å øve seg på å endre forholdet til det som skjer. Aksept er et sterkt virkemiddel i menneskers endring og vekst. Det er vist gjennom forskning at tanker man ikke ønsker å tenke eller følelser man ikke ønsker å føle, forsterkes når man kjemper imot dem. Det foreligger også dokumentasjon for at trening i oppmerksomt nærvær fremmer velvære og helse.

Oppmerksomt nærvær er derfor tatt inn i det norske materialet. Små tekster med enkle øvelser ble utviklet til hver Livscafé i samarbeid med Michael de Vibe i Kunnskapssenteret. 

Grupper møtes på Livscaféer

Gruppene møtes på Livscaféer i kommunens lokaler. I heftet for sirkelleder beskrives et opplegg med seks Livscaféer på fire timer som arrangeres hver måned, oftest på formiddagen.

Arbeidet med hvert livsområde går over tre Livscaféer, og deltakerne arbeider hjemme mellom Livscaféene.

  • På den første Livscaféen introduseres det første livsområdet; sikkerhet og trygghet.
  • Fram til neste Livscafé skal de kartlegge sikkerhet og trygghet i eget hjem og om medisinene de tar er trygge.
  • På andre Livscafé diskuteres resultatene av kartleggingen, de får et lite inspirasjonsforedrag, den enkelte setter seg egne mål og planlegger hva som skal prøves ut.
  • Fram til neste Livscafé gjennomføres og undersøkes forbedringer knyttet til sikkerhet og trygghet
  • På tredje Livscafé deles erfaringer og den enkelte planlegger hvordan dette kan fastholdes framover.

Arbeidet med livsområdene overlapper hverandre, og på noen Livscaféer er tre livsområder tema. Noen synes det er for mye og velger heller å møtes flere ganger og eventuelt ha kortere møter.

Sirkelledere er deltakere

Et par deltakere fungerer som sirkelledere og legger til rette for at Livscaféene har en viss struktur og er inkluderende. Dette er i tråd med teorier og kunnskap om likemannsarbeid.

Rollen som sirkelleder er en nøkkelrolle som er både lærerik og morsom – uten sirkelledere blir det ingen Livscaféer. Samtidig er det viktig at hele gruppa bidrar til at dette blir utbytterikt og utviklende.

En god sirkelleder har engasjement, evne til å lytte, skape aktivitet og fremdrift i gruppa, er bevisst på at alle får anledning til å komme til orde og har respekt for ulikheter. Men kanskje det aller viktigste er å kunne skape en hyggelig stemning med mye latter.

De som vil bli sirkelledere deltar på et gratis dagskurs sammen med kontaktpersoner fra kommunen.

I hefte for sirkelledere (PDF) er sirkellederes oppgaver nærmere beskrevet. Det inneholder også et detaljert forslag til hvordan man kan planlegge og gjennomføre den enkelte Livscafé. Dette er ment som er forslag, og det er stort rom for å gjøre det på sin egen måte. I heftene ligger også Cafebladene fra de seks Livscaféene i pilotprosjektet til inspirasjon.

Det kan være en utfordring å rekruttere sirkelledere, og dette er hovedgrunnen til at noen kommuner ikke har kommet i gang. Det er et inntrykk at god organisering av folkehelsearbeidet og en bred forankring gjør at rekrutteringen lykkes.

Aktuell informasjon:

Erfaringen er at mange av de som starter opp som sirkelledere trives med oppgaven og starter flere sirkler.

Gode evalueringer

Pilotprosjektet ble evaluert gjennom fokusgruppeintervjuer. De 24 deltakerne var generelt meget tilfredse.

  • De har begynt tenke annerledes og ser at de kan ta et større ansvar og har mange muligheter for å ivareta egen helse og livssituasjon.
  • Konseptet legger til rette for at den enkelte kan gjøre forandringer og lykkes med det.
  • De fleste har gjort mange endringer, men det varierte hvilke livsområder som var viktigst.
  • Livshjulet sitter i ryggmargen og brukes ulikt; noen bruker bare hovedpunktene, andre har nytte av alle underpunktene.
  • Gruppa har stor betydning; de motiverer og støtter hverandre. Humor og glede i gruppa er viktig.

I 2015 ble det gjort en spørreundersøkelse hvor koordinatorene i kommunene fylte ut et spørreskjema.

Koordinatorene opplever at Livscaféene fungerer meget godt og at deltakerne liker delta. Flere kommenterer at de synes det er et meget godt konsept.

Det viktigste utbyttet for mange av deltakerne er at de har fått nye nettverk. Økt bevissthet om hvilke endringer deltakerne selv kan gjøre er det viktigste utbytte for andre.

Et fleksibelt konsept

Konseptet er fleksibelt og kan justeres og tilpasses på mange måter:

  • Rekkefølgen på livsområdene kan endres.
  • Man kan ta opp et tema på flere Livscaféer. Noen velger for eksempel å snakke om trygghet og sikkerhet flere ganger.
  • Gruppene kan velge å arbeide med flere andre områder; blant annet psykisk helse, teknologiske hjelpemidler, søvn, møte med folk i sorg og oppmerksomt nærvær.
  • Noen grupper har invitert inn ungdom om å lære å bruke IPad eller sosiale medier.
  • Deltakerne kan bruke metoden slik det er best for den enkelte. Flertallet synes det er en god metode og at spørsmålene i arbeidsarkene er bevisstgjørende og viktige. Andre synes spørsmålene er for kompliserte, og velger å forholde seg til hovedpunktene eller bare til å tette gapet. Det er opp til den enkelte om de velger å skrive eller ikke.
  • Opplegget beskriver seks Livscaféer à fire timer i måneden. Noen grupper velger å møtes hver andre eller tredje uke, og eventuelt ha kortere møter.
  • Konseptet kan videreutvikles og brukes til mange målgrupper, som for eksempel unge, mennesker med psykiske helseutfordringer eller flyktninger.

Facebook

Lyst på livet har en egen Facebook-side og en egen Facebook-gruppe

Relaterte saker

Relaterte dokumenter