Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Erfaringer med føde- og barselavdelingene

Kvinnenes erfaringer med føde- og barselavdelingene i 2017 er jevnt over gode, men viser tydelig mulighet for avdelingene til å bli bedre på enkelte områder. Resultatene varierer fra sted til sted, noe som viser at kvinner får ulikt tilbud etter hvor de føder.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dette er blant resultatene fra en landsomfattende undersøkelse av kvinners erfaringer med føde- og barselavdelinger. Undersøkelsen er gjennomført for tredje gang, og omfatter alle landets fødeavdelinger og -institusjoner. Det er laget separate, lokale rapporter og en nasjonal rapport. Rapportene viser resultatene i tall.

Denne artikkelen ser nærmere på noen aktuelle problemstillinger i et nasjonalt perspektiv.

Hvem, når og hvordan

Våren 2018 fikk kvinner som fødte i perioden 1. oktober til og med 31. desember i 2017 brev i posten med forespørsel om å delta. Ved å logge seg inn med MinID, BankID eller liknende, kunne kvinnene besvare undersøkelsen via internett. Det var maksimalt 61 spørsmål i undersøkelsen, og 29 av spørsmålene ble satt sammen til åtte indikatorer. Indikatorene er grupper av spørsmål med felles tema. Ved å bruke indikatorskårene kan undersøkelsesresultatene vises mer sammenfattet og med mer pålitelige tall.

Resultatene vises på en skala fra 0 til 100, hvor høye tall er en positiv beskrivelse. I tillegg til spørsmål med faste svaralternativ, hadde svarerne anledning til å skrive kommentarer i fritekst til slutt.

Det er gjort noen endringer i måten svarene blir samlet inn på fra gang til gang (2011–2016–2017).

Resultater

I alt 8156 kvinner fikk forespørsel om å delta, og 3387 av dem svarte. Det gir en svarprosent på 41,5. I 2011 var svarprosenten 56,6 og i 2016 var den 45,3.

Det er grunn til å tro at den minkende svarerandelen henger sammen med endringer i innsamlingsmetoden, og vi vet ikke om undersøkelsesresultatene er påvirket av dette. Med det forbeholdet kan vi peke på at det har vært en statistisk signifikant oppgang i skårene på seks av de åtte indikatorene siden 2011, og ingen statistisk signifikant oppgang i året som er gått siden 2016 – som vist med piler i tabell 1.

For landet som helhet viser resultatene fra 2017 en tendens til at kvinnenes erfaringer fra fødeavdelingen er mer positive enn erfaringene under barseloppholdet. Som i tidligere år, er det indikatoren om informasjon om egen helse under barseloppholdet som har fått den laveste skåren, og det er heller ingen framgang på noen av de to indikatorene som beskriver informasjon under barseloppholdet. Opp mot 30 poeng skiller høyeste og laveste institusjonsskår på disse to indikatorene.

Tabell 1: Vektede og justerte resultater på indikatorene. Skala 0–100 der 100 er best.

Indikator

Antal
svar

Gjennomsnitt 2017

Endring frå
2016

Endring frå
2011

Korleis partnaren blei tatt vare på ved fødeavdelinga

3325

87

Relasjonen til personalet ved fødeavdelinga

3367

85

Rammer og organisering ved fødeavdelinga

3368

81

Relasjonen til personalet under barselopphaldet

3368

79

Korleis partneren blei tatt  vare på under barselopphaldet

3297

79

Rammer og organisering under barselopphaldet

3368

69

Informasjon om barnet under barselopphaldet

3263

68

Informasjon om kvinna si helse under barselopphaldet

3341

59

Endringer er testet med et signifikansnivå på 0,01.

Mer enn tre av fire kvinner har svart at de «I stor grad» eller «I svært stor grad» var tilfreds med tilbudet sett under ett, både på føde- og barselavdelingen.

Figur 1. Prosentvis fordeling av svar på spørsmål om generell tilfredshet

Fra fritekstkommentarene:

«Kort oppsummert: Føden var topp, barsel var fælt. Jeg ville hjem så fort som mulig.»

Liggetid

Liggetid etter fødselen er bortimot uendret i de tre undersøkelsene. I følge spørreskjemasvarene var det flest (49 prosent) som hadde et barselopphold på tre–fire dager. Drøyt åtte av ti synes det var passende lengde på oppholdet. Fra 2011 har det vært en liten økning (fra 11 til 13 prosent) i andelen som synes oppholdet var for kort, og en nedgang (fra 9 til 5 prosent) i andelen som synes det var for langt.

Fra fritekstkommentarene:

«Jeg skulle gjerne vært lengre på sykehuset og fått mer hjelp med både stell amming og håndtering av babyen. Men akkurat da var ro og hvile viktigere, så da valgte vi å dra hjem.»

«Vi kunne like gjerne sitte hjemme og ikke få hjelp, som vi satt på barsel og ikke fikk hjelp»

Indikatoren som beskriver informasjon om kvinnens helse under barseloppholdet har den laveste skåren, og resultatet viser ingen framgang fra de tidligere undersøkelsene. I figur 2 har vi sett nærmere på ett av enkeltspørsmålene i denne indikatoren, og sammenliknet svarene fra tre ulike grupper kvinner.

Figur 2. Prosentvis fordeling av svar fra tre grupper kvinner på spørsmål om informasjon under barseloppholdet

På landsbasis har kvinnene som syntes oppholdet var for kort gitt den dårligste beskrivelsen av informasjonen, ved at bare en firedel (25,2 prosent) har svart at informasjonen «I stor grad» eller «I svært stor grad» var tilstrekkelig. Tilsvarende tall for de som vurderte oppholdet som for langt var noe høyere (33,9 prosent), mens det var betraktelig høyere blant de som syntes oppholdet var passe langt (44,8 prosent).

Denne framstillingen gir ingen bekreftelser på et årsak-virkning forhold, men peker på et fenomen som, sammen med mange andre forhold, bør tas med i overveielser knyttet til barselomsorgen.

Fra fritekstkommentarene:

«Valgte å dra hjem tidligere enn nødvendig, da jeg følte at jeg ikke hadde noe utbytte av å være på sykehuset.»

Ved utskrivning

Noen enkeltspørsmål handler om tjenester som er organisert i kommunehelsetjenesten, eller som samarbeid mellom kommuner og helseforetak. I retningslinjer for barselomsorgen anbefales hjemmebesøk av jordmor innen andre dag etter hjemreisen når mor og barn får oppfølging i hjemmet i stedet for på føde-/barselavdeling.

Figur 3. Prosentvis fordeling av svar på spørsmål om de hadde hjemmebesøk av jordmor, stilt til kvinner med barselopphold på 48 timer eller mindre

I 2017 svarte mer enn halvparten av kvinnene på landsbasis at de ikke hadde besøk av jordmor hjemme. Svarene i undersøkelsen tyder på at andelen kvinner som fikk hjemmebesøk var litt større i 2017 enn i 2016, og at besøkene ble foretatt noe senere etter hjemreisen.

Fritekstkommentarene

Institusjoner som ønsker å bruke kvinnenes kommentarer til kvalitetsforbedringsarbeid, kan få dem tilsendt til intern bruk.

Vi har gått gjennom kommentarene og kan slå fast at når det gjelder innhold som beskriver problematiske forhold, er mye uforandret fra de tidligere undersøkelsene. Av de snaut 1600 som hadde utdypet sine erfaringer med egne ord, var det mange som pekte på sviktende kommunikasjon mellom avdelinger (for eksempel barsel og nyfødtintensiv), på personellets travelhet eller kritikkverdige oppførsel, og på uegnete fysiske omgivelser.

Det som klart oftest ble utdypet var problemer med amming og ammeveiledning. Et tydelig fellestrekk var at rådene og veiledningen kvinnene fikk var inkonsistente og forvirrende. Mange opplevde personalets tiltak for å etablere amming som press, og at tiltakene skapte frustrasjon og følelse av mislykkethet for dem som hadde vansker med å få det til.

Fra fritekstkommentarene:

«For hver nye person som kom på vakt fikk jeg ny beskjed om hvordan amming skulle utføres, og at jeg ikke måtte finne på å gjøre det på den måten som tidligere var beskrevet»

«Jeg skulle ønske at de på barselavdelingen kunne snakket litt mer om at det er ingen fare om man ikke får til å amme, at det er ingen skam.»

«Jeg ble mer og mer lei meg for hver dag.»

Kontakt Send e-post