Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Definisjoner: sosial ulikhet i helse»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Definisjoner: sosial ulikhet i helse

Artikkel

Definisjoner: sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse måles oftest ved at en studerer sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. Ofte benyttes dødelighet som et mål for helse.

Sosial ulikhet i helse måles oftest ved at en studerer sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. Ofte benyttes dødelighet som et mål for helse.


Inndeling etter utdanningslengde

De fleste har fullført sin utdanning rundt 25 års alder. Deretter forblir utdanningsnivået temmelig uendret resten av livet. Utdanningslengde kan derfor rangordnes på en lettfattelig måte. Et problem er likevel at utdanning etter videregående skole kan ha ulik betydning for den enkeltes helse. Et annet problem med å bruke utdanning som mål på sosioøkonomisk status er at størrelsen på utdanningsgruppene har forandret seg mye de siste 30 år.

Inndeling etter yrkesgruppe

Allerede på 1800-tallet fantes det en klassifisering av yrke, Registrar General’s scheme (RG) som ble brukt til å studere forskjell i dødelighet mellom yrkesgrupper i England. Denne er mye brukt og brukes den dag i dag. En annen mye brukt klassifisering er utarbeidet av Erichson-Goldthorpe. En aggregert variant av denne deler yrkesklassene inn i fem ulike kategorier: ukvalifiserte arbeidere, kvalifiserte arbeidere, lavere funksjonærer, funksjonærer på mellomnivå og funksjonærer på høyere nivå. Selvstendig næringsdrivende med akademisk utdannelse inkluderes i den siste gruppen. Andre selvstendig næringsdrivende kommer som egne grupper utenfor den opprinnelige klassifiseringen.

Flere problemer er knyttet til bruken av yrke som mål på sosial status. Ikke alle yrker har en klar hierarkisk relasjon til hverandre. For eksempel vil situasjonen til bønder avhenge mye av den lokale situasjonen og er generelt ikke klart høyere eller lavere på den sosioøkonomiske skala enn andre selvstendig næringsdrivende. I tillegg kan en person skifte yrke flere ganger i løpet av sitt arbeidsliv. Et annet problem er at arbeidsmarkedet endres over tid ved at nye yrkesgrupper tilkommer mens andre forsvinner. Det er også problemer knyttet til klassifiseringen av arbeidsledige og deltidsarbeidende.

Inndeling etter inntekt

Inntekt har også vært mye brukt som mål på sosioøkonomisk status. Problemet med å bruke inntekt er at inntekt kan endre seg over tid. Inntekt kan også defineres forskjellig over tid. Ikke all inntekt blir rapportert til skattemyndighetene. I tillegg kan det tenkes at to personer med samme inntekt har vidt forskjellige økonomiske forpliktelser som ikke kommer fram i inntektsbegrepet.

Andre mål på sosioøkonomisk status

Etnisitet, fødeland og tilgang på materielle ressurser er andre mål som har vært brukt med tanke på sosioøkonomisk status. Disse målene har imidlertid vært lite anvendt i Norge.