Resultater fra Symptometer skal hjelpe Folkehelseinstituttet å fange opp tidlige signaler på endring i epidemien. 

Deltakerne i Symptometer har fra slutten av oktober 2020 ukentlig registrert om de har symptomer fra luftveiene, mage-tarm eller influensalignende symptomer. De blir også bedt om å oppgi om de har blitt testet for koronavirusinfeksjon, og besvare noen spørsmål om potensiell smitteeksponering. I tillegg har deltakerne fylt ut et innledende skjema hvor de blant annet ble bedt om å svare på om de tidligere har blitt testet for koronavirus, og hvilke symptomer eller begrunnelser de hadde for å bli testet.  

De som ble invitert til Symptometer var tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. Målsettingen er at deltakerne samlet sett skal speile befolkningen i Norge. Symptometer hadde per 17. november 2020 35 916 deltakere fra 16 år og oppover.

Alders- og kjønnsfordeling

I figuren under er sammensetningen i kjønn og alder illustrert, hvor svart linje viser sammensetningen i hele den norske befolkningen, mens det rosa og turkise er henholdsvis kvinnelige og mannlige deltakere i Symptometer. Som illustrert i figuren, speiles befolkningen godt med tanke på kjønn og alder hos Symptometer-deltakerne. Det er god deltakelse i aldersgruppene eldre enn 50 år, selv om deltakelsen er lavere i de eldste aldersgruppene, henholdsvis eldre enn 70 år for kvinner og 80 år for menn. Det er en underrepresentasjon blant yngre menn.   

Forekomst av symptomer i befolkningen

De ukentlige spørreskjemaene sendes til deltagerne på mandager. For uke 45 var det 20 692 personer (57,6 % av deltagerne) som hadde besvarte ukeskjemaet. For uke 46 var det kl. 12 den 17. november 16 253 personer (45,3 %) som hadde besvart ukeskjemaet.   

Kartene under viser estimert forekomst i befolkningen fordelt på kommuner og fylker for henholdsvis forkjølelsessymptomer (definert som minst ett av følgende symptomer: hoste, sår hals, tungpustethet eller rennende nese) og feber i kombinasjon med hoste.

Estimert forekomst av forkjølelsessymptomer per kommune

Velg for å se Kart Velg for å se Tabell

Forkjølelsessymptomer per kommune

Filtrer rader

Velg antall rader pr. side

Velg antall rader

Estimert forekomst av forkjølelsessymptomer per fylke

Velg for å se Kart Velg for å se Tabell

Forkjølelsessymptomer per fylke

Estimert forekomst av hoste og feber per kommune

Velg for å se Kart Velg for å se Tabell

Hoste og feber per kommune

Filtrer rader

Velg antall rader pr. side

Velg antall rader

Estimert forekomst av hoste og feber per fylke

Velg for å se Kart Velg for å se Tabell

Forekomst av hoste og feber per fylke

 

I uke 46 var den estimerte forekomsten av forkjølelsessymptomer noe høyere i Oslo og Troms og Finnmark enn i øvrige fylker (figur 2.1 og 2.2). Forekomsten av feber i kombinasjon med hoste var gjennomgående lav i hele landet, med noen få unntak (3.1 og 3.2).  

Covid-19 prøveresultater

Blant deltakerne i Symptometer oppga 8243 (28 %) at de har blitt testet for koronavirus i perioden fra august 2020 og frem til nå. Av disse fikk 2 prosent (172) påvist koronavirus, 90 prosent (7421) fikk ikke påvist koronavirus og 8 prosent (650) venter på prøvesvar. Av alle som kjente sitt prøveresultat, oppga 68 prosent (4920) at de hadde minst ett symptom på tidspunkt for prøvetaking. For de som oppga negativt prøvesvar, var andelen også 68 prosent (4804) og 71 prosent (116) for de med positivt prøveresultat.

Vanlige symptomer blant personer med positivt testresultat var utmattelse, feber, hodepine og muskelsmerter. I tillegg var forkjølelsessymptomer vanlig i begge grupper, og vanligere blant personer med negativt prøveresultat. 

En langt høyere prosentandel av de med positivt prøveresultat rapporterte endret smak- eller luktesans sammenlignet med de med negativt resultat, henholdsvis 36 prosent og 5 prosent. Hvis man derimot ser på prøveresultat for alle som har rapportert endret smaks- eller luktesans, så er det 14,6 prosent som testet positivt (tabell 1).   

Tabell 1. Symptomer fordelt etter prøveresultat og prosentandel positive per symptom  

Symptom	Negativ	Positiv	% Positiv
Endret smak- eller luktesans	356	61	14,6
Utslett	49	4	7,5
Diaré	278	21	7,0
Brystsmerter	302	20	6,2
Muskel- eller leddsmerter	993	59	5,6
Svimmel	541	31	5,4
Appetittmangel	675	37	5,2
Magesmerter	293	15	4,9
Kvalme eller oppkast	236	11	4,5
Hoste og feber	474	22	4,4
Feber	1405	63	4,3
Hodepine	1468	63	4,1
Røde øyne	188	8	4,1
Sliten eller utmattet	2217	83	3,6
Tungpustet	730	27	3,6
Hoste	1615	34	2,1
Forkjølelsessymptomer	3320	66	1,9
Rennende nese	2143	41	1,9
Sår hals	2171	30	1,4

Begrunnelse for testing

Den vanligste grunnen til å få utført test var opplevde symptomer, at man ble testet som følge av arbeid eller etter eget ønske. Sannsynligheten for å få et positivt prøveresultat var høyest for de som oppga at de hadde vært i kontakt med smittede.

Tabell 2. Begrunnelse for testing basert på prøveresultat og sannsynligheten for å få et positivt resultat

Begrunnelse for test*	Negativ	Positiv	% Positiv (konfidensintervall)
Kontakt med smittet	745	90	10,8 (8,8 – 13,0)
Vært i utlandet	521	24	4,4 (2,9 – 6,4)
Hadde symptomer	4695	77	1,6 (1,3 – 2,0)
Anbefalt av helsepersonell	643	10	1,5 (0,8 – 2,7)
Eget ønske om testing	1227	18	1,4 (0,9 – 2,2)
Annet	386	4	1,0 (0,3 – 2,4)
På grunn av arbeidssituasjon	1284	13	1,0 (0,6 – 1,7)
Har andre helseplager eller sykdommer	300	1	0,3 (0,0 – 1,)5)

Kontakt med andre

I ukeskjemaene får deltagerne følgende spørsmål: «Hvor stor er den største gruppen mennesker du har vært i de siste 7 dagene, hvis du ser bort fra dine husstandsmedlemmer?». I veiledningsteksten til spørsmålet opplyses det at det med «gruppe» menes antall personer i et rom, f.eks. et møterom, i minst 10 minutter, eller et arrangement ute hvor de har vært nærmere enn 1 meter til andre enn sine husstandsmedlemmer.  

Majoriteten oppgir at de ikke har vært i grupper med mer enn ti personer i løpet av de siste syv dagene (Figur 6). Dette gjelder også på fylkesnivå og for de største kommunene (Figur 6). Prosentandelen har økt siden uke 45. En av fire har ikke vært sammen med noen og dette gjelder særlig for den eldste aldersgruppen der om lag fire av ti ikke har vært sammen med andre personer (Figur 6). Aldersgruppen 16-25 år oppgir noe større kontaktgrupper. Dette kan henge sammen med skolegang eller utdanning. 

Kollektivreiser

I ukeskjemaene får deltagerne følgende spørsmål: «Hvor mange ganger har du reist kollektivt de siste 7 dagene?». I veiledningsteksten til spørsmålet opplyses det om at det regnes som én reise selv om deltageren måtte skifte transportmiddel underveis.  

Langt de fleste har ikke reist kollektivt de siste syv dagene (Figur 7). Prosentandelen som angir at de ikke har brukt kollektivtransport øker med økende alder (Figur 7). Aldersgruppen 16-25 år benytter kollektivtransport hyppigere enn øvrige grupper. Dette kan henge sammen med skoletransport. Selv om de færreste oppgir å ha brukt kollektivtransport, også i store bykommuner, er det en større prosentandel som oftere benytter kollektivtransport i Oslo sammenlignet med øvrige fylker og andre store kommuner (Figur 7).