Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Resultater fra Symptometer»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Resultater fra Symptometer

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Resultater fra Symptometer

Publisert Oppdatert

Symptometer er FHIs nye verktøy for å følge med på andelen i befolkningen som har symptomer som kan skyldes koronavirus. Deltakerne i Symptometer registrerer hver uke om de har slike symptomer.

Colourbox.com
Colourbox.com

Symptometer er FHIs nye verktøy for å følge med på andelen i befolkningen som har symptomer som kan skyldes koronavirus. Deltakerne i Symptometer registrerer hver uke om de har slike symptomer.


Resultater fra Symptometer skal hjelpe Folkehelseinstituttet å fange opp tidlige signaler på endring i epidemien. 

Deltakerne i Symptometer har fra slutten av oktober 2020 ukentlig registrert om de har symptomer fra luftveiene, mage-tarm eller influensalignende symptomer. De blir også bedt om å oppgi om de har blitt testet for koronavirusinfeksjon, og besvare noen spørsmål om potensiell smitteeksponering. I tillegg har deltakerne fylt ut et innledende skjema hvor de blant annet ble bedt om å svare på om de tidligere har blitt testet for koronavirus, og hvilke symptomer eller begrunnelser de hadde for å bli testet.  

De som ble invitert til Symptometer var tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. Målsettingen er at deltakerne samlet sett skal speile befolkningen i Norge. Symptometer hadde per 1. februar 35 027 deltakere fra 16 år og oppover.

Alders- og kjønnsfordeling

I figuren under er sammensetningen i kjønn og alder illustrert, hvor svart linje viser sammensetningen i hele den norske befolkningen, mens det rosa og turkise er henholdsvis kvinnelige og mannlige deltakere i Symptometer. Som illustrert i figuren, speiles befolkningen godt med tanke på kjønn og alder hos Symptometer-deltakerne. Det er god deltakelse i aldersgruppene eldre enn 50 år, selv om deltakelsen er lavere i de eldste aldersgruppene, henholdsvis eldre enn 70 år for kvinner og 80 år for menn. Det er en underrepresentasjon blant yngre menn. 

Figur 1
Figur 1: Befolkningspyramide over deltagere i Symptometer fordelt etter kjønn og alder..

Forekomst av symptomer i befolkningen

De ukentlige spørreskjemaene sendes til deltagerne på mandager. For uke 4 var det 14 986  personer (42,9 % av deltagerne) som hadde besvart ukeskjemaet (05.02.21 kl.8). 

Kartene under viser estimert forekomst i befolkningen fordelt på kommuner og fylker for henholdsvis forkjølelsessymptomer (definert som minst ett av følgende symptomer: hoste, sår hals, tungpustethet eller rennende nese) og feber i kombinasjon med hoste.

Estimert forekomst av forkjølelsessymptomer per kommune

Forkjølelsessymptomer per kommune
Figur 2.1: Kartet viser estimert prevalens av forkjølelsessymptomer i befolkningen per kommune i uke 4. Forkjølelsessymptomer er definert som minst en av følgende symptomer: hoste, sår hals, tungpustethet eller rennende nese. For å kunne beregne prevalens i kommuner med få besvarelser, har alle kommuner fått lagt til 10 personer som representerer fylkesgjennomsnittet.

Estimert forekomst av forkjølelsessymptomer per fylke

Forkjølelsessymptomer per fylke
Figur 2.2: Kartet viser estimert prevalens av forkjølelsessymptomer i befolkningen per fylke i uke 4. Forkjølelsessymptomer er definert som minst en av følgende symptomer: hoste, sår hals, tungpustethet eller rennende nese.

Utvikling av forkjølelsessymptomer per kommune

Figur 2.3
Figur 2.3: Utvikling av forkjølelsessymptomer for ukene 45/2020 til 4/2021 fordelt på de mest folkerike kommunene..

Utvikling av forkjølelsessymptomer per fylke

Figur 2.4
Figur 2.4: Utvikling av forkjølelsessymptomer for ukene 45/2020 til 4/2021 fordelt på fylker.

Estimert forekomst av hoste og feber per kommune

Hoste og feber per kommune
Figur 3.1: Kartet viser estimert prevalens av feber i kombinasjon med hoste i befolkningen per kommue i uke 4. For å kunne beregne prevalens i kommuner med få besvarelser, har alle kommuner fått lagt til 10 personer som representerer fylkesgjennomsnittet.

Estimert forekomst av hoste og feber per fylke

Forekomst av hoste og feber per fylke
Figur 3.2: Kartet viser estimert prevalens av feber i kombinasjon med hoste i befolkningen per fylke i uke 4.

I uke 4 var fylkesvise estimater for forekomst av forkjølelsessymptomer høyest i Oslo (3,1 %) og lavest i Troms og Finnmark (1,3 %) (Figur 2.4). Alle fylker hadde synkende eller stabil forekomst av forkjølelsessymptomer den siste uken, med unntak av Agder hvor trenden var økende. Fremdeles synker forekomsten nasjonalt. Kommunene listet i Figur 2.3 hadde stabil eller synkende estimert forekomst av forkjølelsessymptomer siste uken, med unntak av Drammen og Kristiansand, hvor trenden var økende.  

Estimert forekomst av feber i kombinasjon med hoste har vært stabilt lav siden uke 45. I uke 4 var estimert forekomst i fylkene på 0,8 % eller lavere.

Covid-19 prøveresultater

Blant deltakerne i Symptometer oppga 11580 (31 %) at de har blitt testet for koronavirus minst én gang i perioden fra august 2020 og frem til nå. Av alle testene ble det påvist koronavirus i to 2 prosent (303) av tilfellene, mens det i 81 prosent (11691) av testene ikke ble påvist koronavirus. For de resterende testene var testsvarene ikke klare da undersøkelsen ble besvart.

Figur 4
Figur 4: Prosentandel som oppgir ulike symptomer fordelt etter negativt eller positivt prøveresultat..
 

Vanlige symptomer blant personer med positivt testresultat var utmattelse, feber, muskelsmerter og hodepine. I tillegg var forkjølelsessymptomer vanlig i begge grupper. 

En langt høyere prosentandel av de med positivt prøveresultat rapporterte endret smak- eller luktesans sammenlignet med de med negativt resultat, henholdsvis 37 prosent og 4 prosent. Hvis man derimot ser på prøveresultat for alle som har rapportert endret smaks- eller luktesans, så er det 21,9 prosent som testet positivt (Tabell 1). 

Tabell 1. Symptomer fordelt etter prøveresultat og prosentandel positive per symptom  
Symptom Negativ Positiv % positiv
Endret smak- og luktesans 553 155 21,9
Utslett 133 15 10,1
Hoste og feber 799 78 8,9
Diaré 565 53 8,6
Muskel- eller leddsmerter 1723 155 8,3
Appetittmangel 1099 97 8,1
Brystsmerter 513 45 8,1
Kvalme eller oppkast 512 41 7,4
Svimmel 966 77 7,4
Feber 2286 162 6,6
Tungpustet 1245 85 6,4
Magesmerter 619 41 6,2
Røde øyne 352 22 5,9
Hodepine 2676 150 5,3
Sliten eller utmattet 3805 213 5,3
Hoste 2851 124 4,2
Forkjølelsessymptomer 6074 208 3,3
Rennende nese 3760 117 3,0
Sår hals 3825 81 2,1

Begrunnelse for testing

Den vanligste grunnen til å få utført test var opplevde symptomer, eget ønske, eller at man ble testet som følge av arbeid. Sannsynligheten for å få et positivt prøveresultat var høyest for de som oppga at de hadde vært i kontakt med smittede.

Tabell 2. Begrunnelse for testing basert på prøveresultat og sannsynligheten for å få et positivt resultat
Testgrunn Negativ Positiv % positiv Konfidensintervall
Kontakt 1667 226 11.9  10.5 - 13.4
Anbefalt fra Smittestopp 14 1 6.7  0.2 - 23.2
Utlandet 1057 41 3.7  2.7 - 4.9
Anbefalt fra helsepersonell 1249 25 2.0  1.3 - 2.8
Symptom 8059 151 1.8  1.6 - 2.1
Helseplage 710 12 1.7  0.9 - 2.7
Annet 924 13 1.4  0.7 - 2.2
Arbeid 2791 36 1.3 0.9 - 1.7
Eget ønske 3055 37 1.2  0.8 - 1.6
Figur 5
Figur 5: Prosentandel (95% konfidensintervall) for begrunnelse for testing fordelt etter negativt eller positivt prøveresultat..

Kontakt med andre

I ukeskjemaene får deltagerne følgende spørsmål: «Hvor stor er den største gruppen mennesker du har vært i de siste 7 dagene, hvis du ser bort fra dine husstandsmedlemmer?». I veiledningsteksten til spørsmålet opplyses det at det med «gruppe» menes antall personer i et rom, f.eks. et møterom, i minst 10 minutter, eller et arrangement ute hvor de har vært nærmere enn 1 meter til andre enn sine husstandsmedlemmer.  

Majoriteten i alle aldersgrupper oppgir at de ikke har vært i grupper med mer enn ti personer i løpet av de siste syv dagene (Figur 6.1). Dette gjelder også på fylkesnivå og for de største kommunene (Figur 6.2). En av fire har ikke vært sammen med noen andre enn sine husstandsmedlemmer. Dette gjelder særlig for den eldste aldersgruppen der nesten halvparten ikke har vært sammen med andre personer enn husstandsmedlemmer (Figur 6.1). Aldersgruppen 16-25 år oppgir noe større kontaktgrupper. Dette kan henge sammen med skolegang eller utdanning. 

Figur 6.1
Figur 6.1. Selvrapportert gruppestørrelse siste syv dager fordelt på aldersgrupper angitt i prosentandel av besvarelser for ukene 45/2020 til 4/2021..
Figur 6.2
Figur 6.2. Selvrapportert gruppestørrelse siste syv dager fordelt på fylker (A) og for de ti største kommunene basert på innbyggertall (B) angitt i prosentandel av besvarelser for ukene 45/2020 til 4/2021..

Kollektivreiser

I ukeskjemaene får deltagerne følgende spørsmål: «Hvor mange ganger har du reist kollektivt de siste 7 dagene?». I veiledningsteksten til spørsmålet opplyses det om at det regnes som én reise selv om deltageren måtte skifte transportmiddel underveis.  

Langt de fleste har ikke reist kollektivt de siste syv dagene. Prosentandelen som angir at de ikke har brukt kollektivtransport øker med økende alder (Figur 7.1). Aldersgruppen 16-25 år benytter kollektivtransport hyppigere enn øvrige grupper. Dette kan henge sammen med skoletransport. Selv om de færreste oppgir å ha brukt kollektivtransport, også i store bykommuner, er det en større prosentandel som oftere benytter kollektivtransport i Oslo sammenlignet med øvrige fylker og andre store kommuner (Figur 7.2). 

Figur 7
Figur 7. Selvrapportert bruk av kollektivreiser, angitt i prosentandel besvarelser for uke 45 og 46 (A), fordelt på aldersgrupper (B), fordelt på fylker (C) og for de ti største kommunene basert på innbyggertall (D). Kilde: Symptometer, Folkehelseinstituttet.