Resultater fra Symptometer skal hjelpe Folkehelseinstituttet å fange opp tidlige signaler på endring i epidemien. 

Deltakerne i Symptometer har fra slutten av oktober 2020 ukentlig registrert om de har symptomer fra luftveiene, mage-tarm eller influensalignende symptomer. De blir også bedt om å oppgi om de har blitt testet for koronavirusinfeksjon, og besvare noen spørsmål om potensiell smitteeksponering. I tillegg har deltakerne fylt ut et innledende skjema hvor de blant annet ble bedt om å svare på om de tidligere har blitt testet for koronavirus, og hvilke symptomer eller begrunnelser de hadde for å bli testet.  

De som ble invitert til Symptometer var tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. Målsettingen er at deltakerne samlet sett skal speile befolkningen i Norge. Symptometer hadde per 22. mars  34 415 deltakere fra 16 år og oppover.

Alders- og kjønnsfordeling

I figuren under er sammensetningen i kjønn og alder illustrert, hvor svart linje viser sammensetningen i hele den norske befolkningen, mens det rosa og turkise er henholdsvis kvinnelige og mannlige deltakere i Symptometer. Som illustrert i figuren, speiles befolkningen godt med tanke på kjønn og alder hos Symptometer-deltakerne. Det er god deltakelse i aldersgruppene eldre enn 50 år, selv om deltakelsen er lavere i de eldste aldersgruppene, henholdsvis eldre enn 70 år for kvinner og 80 år for menn. Det er en underrepresentasjon blant yngre menn. 

Forekomst av symptomer i befolkningen

De ukentlige spørreskjemaene sendes til deltagerne på mandager. For uke 11 var det 13 520  personer (39,3 % av deltagerne) som hadde besvart ukeskjemaet (26.03.21 kl.8). 

Figurene under viser estimert forekomst i befolkningen i Norge, og fordelt på fylker og de mest folkerike kommunene for henholdsvis forkjølelsessymptomer (definert som minst ett av følgende symptomer: hoste, sår hals, tungpustethet eller rennende nese) og feber i kombinasjon med hoste.

Forkjølelsessymptomer i Norge i vinter

Estimert forekomst av forkjølelsessymptomer per fylke

Velg for å se Kart Velg for å se Tabell

Forkjølelsessymptomer per fylke

Utvikling av forkjølelsessymptomer per fylke

Utvikling av forkjølelsessymptomer per kommune

Estimert forekomst av hoste og feber per fylke

Velg for å se Kart Velg for å se Tabell

Forekomst av hoste og feber per fylke

I uke 11 var fylkesvise estimater for forekomst av forkjølelsessymptomer lavest i Trøndelag (1,1 %) og høyest i Oslo (4,0 %) (Figur 2.2 og 2.3). Alle fylkene har synkende eller stabil forekomst av forkjølelsessymptomer, med unntak av Nordland hvor trenden er økende. Drammen har hatt en økende trend de siste ukene og ligger nå høyest av kommunene (4,6 %). Ellers er det økende trend også i Lillestrøm og Bærum (Figur 2.4). Forekomsten av forkjølelsessymptomer nasjonalt har ligget relativt stabilt siden uke 3, med unntak av en liten topp i uke 10 (Figur 2.1).

Estimert forekomst av feber i kombinasjon med hoste har vært stabilt lav siden uke 45. I uke 11 var estimert forekomst i fylkene på 0,5 % eller lavere.

Covid-19 prøveresultater

Blant deltakerne i Symptometer oppga 15326 (39.9 %) at de har blitt testet for koronavirus minst én gang i perioden fra august 2020 og frem til nå. Av alle testene ble det påvist koronavirus i 2 % (501) av tilfellene, mens det i 77 % (18151) av testene ikke ble påvist koronavirus. For de resterende testene var testsvarene ikke klare da undersøkelsen ble besvart.

Vanlige symptomer blant personer med positivt testresultat var utmattelse, feber, muskelsmerter og hodepine. I tillegg var forkjølelsessymptomer vanlig i begge grupper. 

En langt høyere prosentandel av de med positivt prøveresultat rapporterte endret smak- eller luktesans sammenlignet med de med negativt resultat, henholdsvis 37 prosent og 4 prosent. Hvis man derimot ser på prøveresultat for alle som har rapportert endret smaks- eller luktesans, så er det 21,9 prosent som testet positivt (Tabell 1). 

Tabell 1. Symptomer fordelt etter prøveresultat og prosentandel positive per symptom  

Symptom	Negativ	Positiv	% Positiv
Endret smak- og luktesans	599	173	22,4093264
Hoste og feber	893	103	10,3413655
Utslett	180	18	9,09090909
Muskel- eller leddsmerter	1981	194	8,91954023
Diaré	645	63	8,89830508
Appetittmangel	1208	115	8,69236584
Brystsmerter	587	55	8,56697819
Svimmel	1110	93	7,73067332
Kvalme eller oppkast	603	49	7,51533742
Feber	2565	198	7,16612378
Tungpustet	1440	100	6,49350649
Røde øyne	406	27	6,23556582
Hodepine	3140	195	5,84707646
Magesmerter	730	45	5,80645161
Sliten eller utmattet	4393	260	5,58779282
Hoste	3247	159	4,66823253
Forkjølelsessymptomer	6974	252	3,48740659
Rennende nese	4325	143	3,20053715
Sår hals	4413	98	2,1724673

Begrunnelse for testing

Den vanligste grunnen til å få utført test var opplevde symptomer, eget ønske, eller at man ble testet som følge av arbeid. Sannsynligheten for å få et positivt prøveresultat var høyest for de som oppga at de hadde vært i kontakt med smittede.

Tabell 2. Begrunnelse for testing basert på prøveresultat og sannsynligheten for å få et positivt resultat

Testgrunn	Negativ	Positiv	% Positiv	Konfidensintervall
Kontakt	2078	282	11.9	10.7 - 13.3
Utlandet	1217	45	3.6	2.6 - 4.7
Anbefalt fra Smittestopp	33	1	2.9	0.1 - 10.6
Anbefalt fra helsepersonell	1505	31	2.0	1.4 - 2.8
Helseplage	893	18	2.0	1.2 - 3.0
Symptom	9185	175	1.9	1.6 - 2.2
Arbeid	3473	50	1.4	1.1 - 1.8
Eget ønske	3938	47	1.2	0.9 - 1.5
Annet	1315	15	1.1	0.6 - 1.8

Kontakt med andre

I ukeskjemaene får deltagerne følgende spørsmål: «Hvor stor er den største gruppen mennesker du har vært i de siste 7 dagene, hvis du ser bort fra dine husstandsmedlemmer?». I veiledningsteksten til spørsmålet opplyses det at det med «gruppe» menes antall personer i et rom, f.eks. et møterom, i minst 10 minutter, eller et arrangement ute hvor de har vært nærmere enn 1 meter til andre enn sine husstandsmedlemmer.  

Majoriteten i alle aldersgrupper oppgir at de ikke har vært i grupper med mer enn ti personer i løpet av de siste syv dagene (Figur 6.1). Dette gjelder også på fylkesnivå og for de største kommunene (Figur 6.2). En av fire har ikke vært sammen med noen andre enn sine husstandsmedlemmer. Dette gjelder særlig for den eldste aldersgruppen der nesten halvparten ikke har vært sammen med andre personer enn husstandsmedlemmer (Figur 6.1). Aldersgruppen 16-25 år oppgir noe større kontaktgrupper. Dette kan henge sammen med skolegang eller utdanning. 

Kollektivreiser

I ukeskjemaene får deltagerne følgende spørsmål: «Hvor mange ganger har du reist kollektivt de siste 7 dagene?». I veiledningsteksten til spørsmålet opplyses det om at det regnes som én reise selv om deltageren måtte skifte transportmiddel underveis.  

Langt de fleste har ikke reist kollektivt de siste syv dagene. Prosentandelen som angir at de ikke har brukt kollektivtransport øker med økende alder (Figur 7.1). Aldersgruppen 16-25 år benytter kollektivtransport hyppigere enn øvrige grupper. Dette kan henge sammen med skoletransport. Selv om de færreste oppgir å ha brukt kollektivtransport, også i store bykommuner, er det en større prosentandel som oftere benytter kollektivtransport i Oslo sammenlignet med øvrige fylker og andre store kommuner (Figur 7.2).