Få varsel ved oppdateringer av «Resultater fra Symptometer»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Resultater fra Symptometer
Oops, noe gikk galt...
... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.
... last inn siden på nytt og prøv igjen.
Artikkel
Resultater fra Symptometer
Publisert Oppdatert
Symptometer er FHIs nye verktøy for å følge med på andelen i befolkningen som har symptomer som kan skyldes koronavirus. Deltakerne i Symptometer registrerer hver uke om de har slike symptomer.
Symptometer er FHIs nye verktøy for å følge med på andelen i befolkningen som har symptomer som kan skyldes koronavirus. Deltakerne i Symptometer registrerer hver uke om de har slike symptomer.
Resultater fra Symptometer skal hjelpe Folkehelseinstituttet å fange opp tidlige signaler på endring i epidemien.
Deltakerne i Symptometer har fra slutten av oktober 2020 ukentlig registrert om de har symptomer fra luftveiene, mage-tarm eller influensalignende symptomer. De blir også bedt om å oppgi om de har blitt testet for koronavirusinfeksjon, og besvare noen spørsmål om potensiell smitteeksponering. I tillegg har deltakerne fylt ut et innledende skjema hvor de blant annet ble bedt om å svare på om de tidligere har blitt testet for koronavirus, og hvilke symptomer eller begrunnelser de hadde for å bli testet.
De som ble invitert til Symptometer var tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. Målsettingen er at deltakerne samlet sett skal speile befolkningen i Norge. Symptometer hadde per 1. februar 35 027 deltakere fra 16 år og oppover.
Alders- og kjønnsfordeling
I figuren under er sammensetningen i kjønn og alder illustrert, hvor svart linje viser sammensetningen i hele den norske befolkningen, mens det rosa og turkise er henholdsvis kvinnelige og mannlige deltakere i Symptometer. Som illustrert i figuren, speiles befolkningen godt med tanke på kjønn og alder hos Symptometer-deltakerne. Det er god deltakelse i aldersgruppene eldre enn 50 år, selv om deltakelsen er lavere i de eldste aldersgruppene, henholdsvis eldre enn 70 år for kvinner og 80 år for menn. Det er en underrepresentasjon blant yngre menn.
Forekomst av symptomer i befolkningen
De ukentlige spørreskjemaene sendes til deltagerne på mandager. For uke 4 var det 14 986 personer (42,9 % av deltagerne) som hadde besvart ukeskjemaet (05.02.21 kl.8).
Kartene under viser estimert forekomst i befolkningen fordelt på kommuner og fylker for henholdsvis forkjølelsessymptomer (definert som minst ett av følgende symptomer: hoste, sår hals, tungpustethet eller rennende nese) og feber i kombinasjon med hoste.
Estimert forekomst av forkjølelsessymptomer per kommune
Estimert forekomst av forkjølelsessymptomer per fylke
Utvikling av forkjølelsessymptomer per kommune
Utvikling av forkjølelsessymptomer per fylke
Estimert forekomst av hoste og feber per kommune
Estimert forekomst av hoste og feber per fylke
I uke 4 var fylkesvise estimater for forekomst av forkjølelsessymptomer høyest i Oslo (3,1 %) og lavest i Troms og Finnmark (1,3 %) (Figur 2.4). Alle fylker hadde synkende eller stabil forekomst av forkjølelsessymptomer den siste uken, med unntak av Agder hvor trenden var økende. Fremdeles synker forekomsten nasjonalt. Kommunene listet i Figur 2.3 hadde stabil eller synkende estimert forekomst av forkjølelsessymptomer siste uken, med unntak av Drammen og Kristiansand, hvor trenden var økende.
Estimert forekomst av feber i kombinasjon med hoste har vært stabilt lav siden uke 45. I uke 4 var estimert forekomst i fylkene på 0,8 % eller lavere.
Covid-19 prøveresultater
Blant deltakerne i Symptometer oppga 11580 (31 %) at de har blitt testet for koronavirus minst én gang i perioden fra august 2020 og frem til nå. Av alle testene ble det påvist koronavirus i to 2 prosent (303) av tilfellene, mens det i 81 prosent (11691) av testene ikke ble påvist koronavirus. For de resterende testene var testsvarene ikke klare da undersøkelsen ble besvart.
Vanlige symptomer blant personer med positivt testresultat var utmattelse, feber, muskelsmerter og hodepine. I tillegg var forkjølelsessymptomer vanlig i begge grupper.
En langt høyere prosentandel av de med positivt prøveresultat rapporterte endret smak- eller luktesans sammenlignet med de med negativt resultat, henholdsvis 37 prosent og 4 prosent. Hvis man derimot ser på prøveresultat for alle som har rapportert endret smaks- eller luktesans, så er det 21,9 prosent som testet positivt (Tabell 1).
| Symptom | Negativ | Positiv | % positiv |
| Endret smak- og luktesans | 553 | 155 | 21,9 |
| Utslett | 133 | 15 | 10,1 |
| Hoste og feber | 799 | 78 | 8,9 |
| Diaré | 565 | 53 | 8,6 |
| Muskel- eller leddsmerter | 1723 | 155 | 8,3 |
| Appetittmangel | 1099 | 97 | 8,1 |
| Brystsmerter | 513 | 45 | 8,1 |
| Kvalme eller oppkast | 512 | 41 | 7,4 |
| Svimmel | 966 | 77 | 7,4 |
| Feber | 2286 | 162 | 6,6 |
| Tungpustet | 1245 | 85 | 6,4 |
| Magesmerter | 619 | 41 | 6,2 |
| Røde øyne | 352 | 22 | 5,9 |
| Hodepine | 2676 | 150 | 5,3 |
| Sliten eller utmattet | 3805 | 213 | 5,3 |
| Hoste | 2851 | 124 | 4,2 |
| Forkjølelsessymptomer | 6074 | 208 | 3,3 |
| Rennende nese | 3760 | 117 | 3,0 |
| Sår hals | 3825 | 81 | 2,1 |
Begrunnelse for testing
Den vanligste grunnen til å få utført test var opplevde symptomer, eget ønske, eller at man ble testet som følge av arbeid. Sannsynligheten for å få et positivt prøveresultat var høyest for de som oppga at de hadde vært i kontakt med smittede.
| Testgrunn | Negativ | Positiv | % positiv | Konfidensintervall |
| Kontakt | 1667 | 226 | 11.9 | 10.5 - 13.4 |
| Anbefalt fra Smittestopp | 14 | 1 | 6.7 | 0.2 - 23.2 |
| Utlandet | 1057 | 41 | 3.7 | 2.7 - 4.9 |
| Anbefalt fra helsepersonell | 1249 | 25 | 2.0 | 1.3 - 2.8 |
| Symptom | 8059 | 151 | 1.8 | 1.6 - 2.1 |
| Helseplage | 710 | 12 | 1.7 | 0.9 - 2.7 |
| Annet | 924 | 13 | 1.4 | 0.7 - 2.2 |
| Arbeid | 2791 | 36 | 1.3 | 0.9 - 1.7 |
| Eget ønske | 3055 | 37 | 1.2 | 0.8 - 1.6 |
Kontakt med andre
I ukeskjemaene får deltagerne følgende spørsmål: «Hvor stor er den største gruppen mennesker du har vært i de siste 7 dagene, hvis du ser bort fra dine husstandsmedlemmer?». I veiledningsteksten til spørsmålet opplyses det at det med «gruppe» menes antall personer i et rom, f.eks. et møterom, i minst 10 minutter, eller et arrangement ute hvor de har vært nærmere enn 1 meter til andre enn sine husstandsmedlemmer.
Majoriteten i alle aldersgrupper oppgir at de ikke har vært i grupper med mer enn ti personer i løpet av de siste syv dagene (Figur 6.1). Dette gjelder også på fylkesnivå og for de største kommunene (Figur 6.2). En av fire har ikke vært sammen med noen andre enn sine husstandsmedlemmer. Dette gjelder særlig for den eldste aldersgruppen der nesten halvparten ikke har vært sammen med andre personer enn husstandsmedlemmer (Figur 6.1). Aldersgruppen 16-25 år oppgir noe større kontaktgrupper. Dette kan henge sammen med skolegang eller utdanning.
Kollektivreiser
I ukeskjemaene får deltagerne følgende spørsmål: «Hvor mange ganger har du reist kollektivt de siste 7 dagene?». I veiledningsteksten til spørsmålet opplyses det om at det regnes som én reise selv om deltageren måtte skifte transportmiddel underveis.
Langt de fleste har ikke reist kollektivt de siste syv dagene. Prosentandelen som angir at de ikke har brukt kollektivtransport øker med økende alder (Figur 7.1). Aldersgruppen 16-25 år benytter kollektivtransport hyppigere enn øvrige grupper. Dette kan henge sammen med skoletransport. Selv om de færreste oppgir å ha brukt kollektivtransport, også i store bykommuner, er det en større prosentandel som oftere benytter kollektivtransport i Oslo sammenlignet med øvrige fylker og andre store kommuner (Figur 7.2).
