Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Resultater fra Symptometer»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Resultater fra Symptometer

Artikkel

Resultater fra Symptometer

Publisert Oppdatert

Symptometer er FHIs nye verktøy for å følge med på andelen i befolkningen som har symptomer som kan skyldes koronavirus. Deltakerne i Symptometer registrerer hver uke om de har slike symptomer.

Colourbox.com
Colourbox.com

Symptometer er FHIs nye verktøy for å følge med på andelen i befolkningen som har symptomer som kan skyldes koronavirus. Deltakerne i Symptometer registrerer hver uke om de har slike symptomer.


Resultater fra Symptometer skal hjelpe Folkehelseinstituttet å fange opp tidlige signaler på endring i epidemien. 

Deltakerne i Symptometer har fra slutten av oktober 2020 ukentlig registrert om de har symptomer fra luftveiene, mage-tarm eller influensalignende symptomer. De blir også bedt om å oppgi om de har blitt testet for koronavirusinfeksjon, og besvare noen spørsmål om potensiell smitteeksponering. I tillegg har deltakerne fylt ut et innledende skjema hvor de blant annet ble bedt om å svare på om de tidligere har blitt testet for koronavirus, og hvilke symptomer eller begrunnelser de hadde for å bli testet.  

De som ble invitert til Symptometer var tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. Målsettingen er at deltakerne samlet sett skal speile befolkningen i Norge. Symptometer hadde per 22. mars  34 415 deltakere fra 16 år og oppover.

Alders- og kjønnsfordeling

I figuren under er sammensetningen i kjønn og alder illustrert, hvor svart linje viser sammensetningen i hele den norske befolkningen, mens det rosa og turkise er henholdsvis kvinnelige og mannlige deltakere i Symptometer. Som illustrert i figuren, speiles befolkningen godt med tanke på kjønn og alder hos Symptometer-deltakerne. Det er god deltakelse i aldersgruppene eldre enn 50 år, selv om deltakelsen er lavere i de eldste aldersgruppene, henholdsvis eldre enn 70 år for kvinner og 80 år for menn. Det er en underrepresentasjon blant yngre menn. 

Figur 1
Figur 1: Befolkningspyramide over deltagere i Symptometer fordelt etter kjønn og alder..

Forekomst av symptomer i befolkningen

De ukentlige spørreskjemaene sendes til deltagerne på mandager. For uke 11 var det 13 520  personer (39,3 % av deltagerne) som hadde besvart ukeskjemaet (26.03.21 kl.8). 

Figurene under viser estimert forekomst i befolkningen i Norge, og fordelt på fylker og de mest folkerike kommunene for henholdsvis forkjølelsessymptomer (definert som minst ett av følgende symptomer: hoste, sår hals, tungpustethet eller rennende nese) og feber i kombinasjon med hoste.

Forkjølelsessymptomer i Norge i vinter

Figur 2.1: Utvikling av forkjølelsessymptomer og feber i kombinasjon med hoste for ukene 45/2020 til 11/2021 fordelt i Norge.
Figur 2.1: Utvikling av forkjølelsessymptomer og feber i kombinasjon med hoste for ukene 45/2020 til 11/2021 fordelt i Norge.

Estimert forekomst av forkjølelsessymptomer per fylke

Forkjølelsessymptomer per fylke
Figur 2.2: Kartet viser estimert prevalens av forkjølelsessymptomer i befolkningen per fylke i uke 11. Forkjølelsessymptomer er definert som minst en av følgende symptomer: hoste, sår hals, tungpustethet eller rennende nese.

Utvikling av forkjølelsessymptomer per fylke

Figur 2.3: Utvikling av forkjølelsessymptomer for ukene 45/2020 til 11/2021 fordelt på fylker.
Figur 2.3: Utvikling av forkjølelsessymptomer for ukene 45/2020 til 11/2021 fordelt på fylker.

Utvikling av forkjølelsessymptomer per kommune

Figur 2.4: Utvikling av forkjølelsessymptomer for ukene 45/2020 til 11/2021 fordelt på de mest folkerike kommunene.
Figur 2.4: Utvikling av forkjølelsessymptomer for ukene 45/2020 til 11/2021 fordelt på de mest folkerike kommunene.

Estimert forekomst av hoste og feber per fylke

Forekomst av hoste og feber per fylke
Figur 3: Kartet viser estimert prevalens av feber i kombinasjon med hoste i befolkningen per fylke i uke 11.

I uke 11 var fylkesvise estimater for forekomst av forkjølelsessymptomer lavest i Trøndelag (1,1 %) og høyest i Oslo (4,0 %) (Figur 2.2 og 2.3). Alle fylkene har synkende eller stabil forekomst av forkjølelsessymptomer, med unntak av Nordland hvor trenden er økende. Drammen har hatt en økende trend de siste ukene og ligger nå høyest av kommunene (4,6 %). Ellers er det økende trend også i Lillestrøm og Bærum (Figur 2.4). Forekomsten av forkjølelsessymptomer nasjonalt har ligget relativt stabilt siden uke 3, med unntak av en liten topp i uke 10 (Figur 2.1).

Estimert forekomst av feber i kombinasjon med hoste har vært stabilt lav siden uke 45. I uke 11 var estimert forekomst i fylkene på 0,5 % eller lavere.

Covid-19 prøveresultater

Blant deltakerne i Symptometer oppga 15326 (39.9 %) at de har blitt testet for koronavirus minst én gang i perioden fra august 2020 og frem til nå. Av alle testene ble det påvist koronavirus i 2 % (501) av tilfellene, mens det i 77 % (18151) av testene ikke ble påvist koronavirus. For de resterende testene var testsvarene ikke klare da undersøkelsen ble besvart.

Figur 4: Prosentandel som oppgir ulike symptomer fordelt etter negativt eller positivt prøveresultat.
Figur 4: Prosentandel som oppgir ulike symptomer fordelt etter negativt eller positivt prøveresultat.

Vanlige symptomer blant personer med positivt testresultat var utmattelse, feber, muskelsmerter og hodepine. I tillegg var forkjølelsessymptomer vanlig i begge grupper. 

En langt høyere prosentandel av de med positivt prøveresultat rapporterte endret smak- eller luktesans sammenlignet med de med negativt resultat, henholdsvis 37 prosent og 4 prosent. Hvis man derimot ser på prøveresultat for alle som har rapportert endret smaks- eller luktesans, så er det 21,9 prosent som testet positivt (Tabell 1). 

Tabell 1. Symptomer fordelt etter prøveresultat og prosentandel positive per symptom  
Symptom Negativ Positiv  % Positiv
Endret smak- og luktesans 599 173 22,4093264
Hoste og feber 893 103 10,3413655
Utslett 180 18 9,09090909
Muskel- eller leddsmerter 1981 194 8,91954023
Diaré 645 63 8,89830508
Appetittmangel 1208 115 8,69236584
Brystsmerter 587 55 8,56697819
Svimmel 1110 93 7,73067332
Kvalme eller oppkast 603 49 7,51533742
Feber 2565 198 7,16612378
Tungpustet 1440 100 6,49350649
Røde øyne 406 27 6,23556582
Hodepine 3140 195 5,84707646
Magesmerter 730 45 5,80645161
Sliten eller utmattet 4393 260 5,58779282
Hoste 3247 159 4,66823253
Forkjølelsessymptomer 6974 252 3,48740659
Rennende nese 4325 143 3,20053715
Sår hals 4413 98

2,1724673

Begrunnelse for testing

Den vanligste grunnen til å få utført test var opplevde symptomer, eget ønske, eller at man ble testet som følge av arbeid. Sannsynligheten for å få et positivt prøveresultat var høyest for de som oppga at de hadde vært i kontakt med smittede.

Tabell 2. Begrunnelse for testing basert på prøveresultat og sannsynligheten for å få et positivt resultat
Testgrunn Negativ Positiv % Positiv Konfidensintervall
Kontakt 2078 282 11.9 10.7 - 13.3
Utlandet 1217 45 3.6 2.6 - 4.7
Anbefalt fra Smittestopp 33 1 2.9 0.1 - 10.6
Anbefalt fra helsepersonell 1505 31 2.0 1.4 - 2.8
Helseplage 893 18 2.0 1.2 - 3.0
Symptom 9185 175 1.9 1.6 - 2.2
Arbeid 3473 50 1.4 1.1 - 1.8
Eget ønske 3938 47 1.2 0.9 - 1.5
Annet 1315 15 1.1 0.6 - 1.8
Figur 5: Prosentandel (95% konfidensintervall) for begrunnelse for testing fordelt etter negativt eller positivt prøveresultat.
Figur 5: Prosentandel (95% konfidensintervall) for begrunnelse for testing fordelt etter negativt eller positivt prøveresultat.

Kontakt med andre

I ukeskjemaene får deltagerne følgende spørsmål: «Hvor stor er den største gruppen mennesker du har vært i de siste 7 dagene, hvis du ser bort fra dine husstandsmedlemmer?». I veiledningsteksten til spørsmålet opplyses det at det med «gruppe» menes antall personer i et rom, f.eks. et møterom, i minst 10 minutter, eller et arrangement ute hvor de har vært nærmere enn 1 meter til andre enn sine husstandsmedlemmer.  

Majoriteten i alle aldersgrupper oppgir at de ikke har vært i grupper med mer enn ti personer i løpet av de siste syv dagene (Figur 6.1). Dette gjelder også på fylkesnivå og for de største kommunene (Figur 6.2). En av fire har ikke vært sammen med noen andre enn sine husstandsmedlemmer. Dette gjelder særlig for den eldste aldersgruppen der nesten halvparten ikke har vært sammen med andre personer enn husstandsmedlemmer (Figur 6.1). Aldersgruppen 16-25 år oppgir noe større kontaktgrupper. Dette kan henge sammen med skolegang eller utdanning. 

Figur 6.1. Selvrapportert gruppestørrelse siste syv dager fordelt på aldersgrupper angitt i prosentandel av besvarelser for ukene 45/2020 til 11/2021.
Figur 6.1. Selvrapportert gruppestørrelse siste syv dager fordelt på aldersgrupper angitt i prosentandel av besvarelser for ukene 45/2020 til 11/2021.
Figur 6.2. Selvrapportert gruppestørrelse siste syv dager fordelt på fylker (A) og for de ti største kommunene basert på innbyggertall (B) angitt i prosentandel av besvarelser for ukene 45/2020 til 11/2021.
Figur 6.2. Selvrapportert gruppestørrelse siste syv dager fordelt på fylker (A) og for de ti største kommunene basert på innbyggertall (B) angitt i prosentandel av besvarelser for ukene 45/2020 til 11/2021.

Kollektivreiser

I ukeskjemaene får deltagerne følgende spørsmål: «Hvor mange ganger har du reist kollektivt de siste 7 dagene?». I veiledningsteksten til spørsmålet opplyses det om at det regnes som én reise selv om deltageren måtte skifte transportmiddel underveis.  

Langt de fleste har ikke reist kollektivt de siste syv dagene. Prosentandelen som angir at de ikke har brukt kollektivtransport øker med økende alder (Figur 7.1). Aldersgruppen 16-25 år benytter kollektivtransport hyppigere enn øvrige grupper. Dette kan henge sammen med skoletransport. Selv om de færreste oppgir å ha brukt kollektivtransport, også i store bykommuner, er det en større prosentandel som oftere benytter kollektivtransport i Oslo sammenlignet med øvrige fylker og andre store kommuner (Figur 7.2). 

Figur 7.1. Selvrapportert bruk av kollektivreiser fordelt på aldersgrupper, angitt i prosentandel besvarelser for ukene 45/2020 til 11/2021.
Figur 7.1. Selvrapportert bruk av kollektivreiser fordelt på aldersgrupper, angitt i prosentandel besvarelser for ukene 45/2020 til 11/2021.
Figur 7.2. Selvrapportert bruk av kollektivreiser fordelt på fylker (A) og de ti største kommunene basert på innbyggertall (B), angitt i prosentandel besvarelser for ukene 45/2020 til 11/2021.
Figur 7.2. Selvrapportert bruk av kollektivreiser fordelt på fylker (A) og de ti største kommunene basert på innbyggertall (B), angitt i prosentandel besvarelser for ukene 45/2020 til 11/2021.