Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Om Sykdomspulsen

Sykdomspulsen er et overvåkningssystem for smittsomme sykdommer. Systemet er basert på antall konsultasjoner hos fastleger og legevakter.

Grafisk framstilling av sykdomspulsen

Formålet med Sykdomspulsen er å oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer så tidlig som mulig slik at smitteverntiltak kan iverksettes. Sykdomspulsen oppdateres på nettsidene hver måned.

Sykdomspulsen viser hvor mange konsultasjoner fastleger og legevakter har hatt for utvalgte diagnoser i en gitt periode. Sykdomspulsen viser derfor trender og mulige sykdomsutbrudd som medfører at flere går til legen. Diagnosen som blir satt er basert på pasientens symptomer ved konsultasjoner på legekontor og legevakter. Som regel er ikke diagnosen bekreftet med en laboratorieundersøkelse.

Influensa, luftveisinfeksjoner og mage-tarminfeksjoner

Sykdomspulsen ble etablert i 2012. Fra 2014 har systemet blitt brukt til å overvåke influensa i Norge på lands- og fylkesnivå. Fra 2017 har Sykdomspulsen blitt brukt til overvåkning av konsultasjoner for mage-tarminfeksjoner og luftveisinfeksjoner.

Trender, ikke eksakte tall for antall syke

Grafene og tabellene viser ikke eksakte tall på hvor mange personer som er syke, siden noen går til legen flere ganger med samme diagnose, og andre ikke går til legen i det hele tatt. Statistikken vil likevel gi Folkehelseinstituttet og kommunelegene en pekepinn på utbredelsen, slik at helsetjenesten kan benytte Sykdomspulsen til å se endringer i forekomst av sykdom, om eventuelle tiltak skal settes inn og om iverksatte tiltak viser effekt.

I 2017 starter pilotprosjektet «Sykdomspulsen til kommunehelsetjenesten». Formålet er å ivareta kommunelegenes behov i det kommunale smittevernarbeidet.

Data fra Helsedirektoratet

Sykdomspulsen får data via KUHR-systemet i Helsedirektoratet. KUHR står for Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon, det vil si ordningen der legene sender inn data i forbindelse refusjonskrav. Dataene blir anonymisert av Helsedirektoratet før de oversendes til Sykdomspulsen i Folkehelseinstituttet.

Sykdomspulsen får data om pasientens aldersgruppe, kjønn og bostedskommune, hvilken kommune legekontor eller legevakt tilhører, dato for konsultasjonene samt diagnosekode etter det internasjonale kodesystemet ICPC-2 (International Classification of Primary Care).

80 diagnoser

Sykdomspulsen omfatter cirka 80 diagnosekoder som alle er symptomer på smittsomme sykdommer. Det totale antallet konsultasjoner er også inkludert i dataene til Folkehelseinstituttet. Dette innebærer at det er mulig å regne ut andelen konsultasjoner med en spesifikk diagnosekode i forhold til totalt antall konsultasjoner.

Gry M. Grøneng
prosjektleder for Sykdomspulsen
avdeling for infeksjonsepidemiologi og modellering, Folkehelseinstituttet. 

Relaterte saker