Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om fruktbarhet, fødealder og helse

Norske kvinner føder nå 1,73 barn per kvinne, ifølge 2015-statistikk. Gjennomsnittsalderen for fødende kvinner har økt og var i 2015 i gjennomsnitt vel 30 år for alle fødsler samlet. Økende fødealder har betydning for både kvinnens og barnets helse.

Mor med baby
Foto: Colourbox.com

Helsemessige og samfunnsmessige forhold påvirker hvor mange barn kvinner føder, og når i livet de føder. En kvinne må føde 2,07 - 2,08 barn for å reprodusere seg selv og sin partner. Tallet er litt høyere enn 2,0 fordi ikke alle barn overlever. 

Følgende begreper benyttes når vi omtaler fruktbarhet:

  • Den samlede fruktbarheten (fertiliteten) er en beregnet verdi som betyr det antall barn hver kvinne kommer til å føde i løpet av sin fruktbare periode. Forutsetningen er at fruktbarhetsmønsteret fortsetter å være som i dag, og at dødsfall ikke forekommer. En regner perioden 15-49 år som kvinnens fruktbare periode.
  • Den virkelige fruktbarheten (fertiliteten) for ulike ”kvinneårganger” kan man først måle i ettertid, når kvinnens fruktbare alder er over.
  • Total fertilitetsrate for et land eller et geografisk område er gjennomsnittlig antall levende barn som fødes per 1000 kvinner i fruktbar alder.   

Fruktbarheten de siste 100 år

Rett før 1900 var fruktbarheten i Norge på 4,4. Utover på 1900-tallet sank fruktbarheten og falt til 1,9 i ”de harde 1930-årene”. Etter siste verdenskrig som sluttet i 1945, kom det en fødselsboom. Samlet fruktbarhet økte til 2,9 på slutten av 1960-tallet. Deretter falt den til et bunnivå på snaut 1,7 i begynnelsen av 1980-årene, før den begynte å stige sakte igjen.

Samlet fruktbarhet var i 2015 1,73 barn per kvinne, se figur 1 nedenfor.

fruktbarhet.png

Figur 1Samlet fruktbarhet 2015. Se tabell med tall for flere år i Norgeshelsa statistikkbank. Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Den samlede fruktbarheten varierer mellom fylkene og var i 2015 høyest i Rogaland med 1,87. Lavest fruktbarhet hadde Telemark med 1,59, se figur 1. Forskjellene er små og tallene kan svinge fra år til år. Du finner tall for alle fylker tilbake til 1968 i Norgeshelsa statistikkbank

Fruktbarhet hos ulike etniske grupper

Den samlede fruktbarheten hos ikke-vestlige innvandrere er høyere enn landsgjennomsnittet, men faller med økende botid i Norge.

Fra 1990 til 2004 lå samlet fruktbarhetstall på cirka 3,5 for kvinner som innvandret i voksen alder fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. For de som kom hit som barn, var fruktbarhetstallet 2,2. Pakistanske kvinner som er født i Norge, har samme samlete fruktbarhet som gjennomsnittet i befolkningen.

Fruktbarheten varierer noe etter hvilket land i Afrika eller Asia kvinnene kommer fra. Innvandrere fra India, Iran og Vietnam har et fruktbarhetsmønster som ligner gjennomsnittet for befolkningen i Norge. Kvinner fra Somalia og Irak har høyest fruktbarhet blant de store ikke-vestlige innvandrergruppene i Norge, henholdsvis 4,4 og 4,3 i 2004. Kilde: Foss, A.H. 

Høyere enn i EU-landene

I Europa er landene i Norden blant dem med høyest fruktbarhet. I Norden hadde i 2011 Island høyest fruktbarhet med 2,02 barn per kvinne, fulgt av Sverige på andreplass med 1,90, mens Norge kom på tredjeplass med 1,88. 

I 2011 var gjennomsnittlig samlet fruktbarhetstall i Norge 1,88, mens Polen og flere andre østeuropeiske land, Italia, Spania og Hellas var nede på 1,3. Høyest samlet fruktbarhet hadde Island med 2,02 og Frankrike med 2,05 (Eurostat). Enkelte land har satt inn tiltak for å øke fruktbarheten. En antar dette er noe av årsaken til at samlet fruktbarhet i Frankrike økte fra 1,78 i 1998 til 2,05 i 2011.

Provoserte aborter

Adgangen til prevensjon og provosert abort har betydning for fruktbarheten og mødres alder ved fødsel. Det utføres knapt 15 000 aborter årlig i Norge. Aborthyppigheten er høyest i aldersgruppen 20-29 år. Aborttallene i Norden er lavere enn i Europa for øvrig.

Fødealder

Jo høyere alder for første fødsel, jo færre fruktbare år får kvinnen til disposisjon for barnefødsler. Høy alder for første fødsel fører til at også fødealder for senere barn øker.

  • I 1986-90 var norske kvinner i gjennomsnitt 25,2 år da de fikk sitt første barn.
  • I 2015 hadde gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende steget til 28,8 år.
  • I 2015 var gjennomsnittlig alder for alle fødsler samlet 30,6 år.

Samme utvikling ser man over hele Europa. Spanske kvinner hadde i 2011 den høyeste fødealderen i Europa med 31,5 år.   

Fødealderen i ulike etniske grupper i Norge følger fruktbarhetstallene. Kvinner som i 1994-2000 innvandret til Norge i voksen alder, fødte flest barn da de var mellom 20 og 24 år gamle. De som innvandret til Norge som barn, fikk de fleste barna i alderen 25-34, på samme måte som norskættede kvinner.
Kilder: Foss AH, Lie B.

Helserisiko ved høy fødealder

Risikoen for komplikasjoner under svangerskap og fødsel øker noe med kvinnens fødealder. Det utføres flere keisersnitt hos ”eldre” fødende enn hos yngre fødende, og det er flere tilfeller av svangerskapsforgiftning (preeklampsi, blodtrykkssykdom) og svangerskapsdiabetes. Denne sykdomsrisikoen er imidlertid beregnet ut fra tidligere statistikk, og det kan tenkes at dagens "eldre" fødende har lavere risiko enn "eldre" fødende i tidligere generasjoner.

Risikoen for spontan (ufrivillig) abort anslås å være 30-40 prosent hos en 40 år gammel kvinne. Risikoen for at barnet skal dø like før eller i forbindelse med fødselen er også økt. Begge deler er et uttrykk for at risikoen for sykdom eller kromosomfeil hos fosteret øker med kvinnens alder, særlig etter 30 års alder. Alle kvinner som er 38 år eller eldre tilbys fostervanns- eller morkakeprøve med tanke på Downs syndrom.

Høy alder ved fødsel av første barn er en kjent risikofaktor for brystkreft. Brystkjertlene gjennomgår forandringer og ”modning” i forbindelse med første fødsel. Denne modningen beskytter mot brystkreft. Den økende risikoen for brystkreft i vestlige land kan delvis forklares med økende alder for første fødsel.

Høyere fødealder øker behovet for assistert befruktning

Evnen til å bli gravid faller med økende alder. Dels skyldes dette naturlig fallende fruktbarhet med alderen, dels skyldes det at kvinnen kan få infeksjoner og andre sykdommer som nedsetter fruktbarheten. Når mange kvinner venter med å få barn, øker andelen som får behov for assistert befruktning.

Det første barnet som ble født i Norge etter assistert befruktning, kom i 1983. Ved utgangen av 2010 var det født over 23 000 barn etter kunstig befruktning i Norge. I 1994 ble ett av 100 barn født etter prøverørsbefruktning, i 2010 var andelen cirka 2,9 per 100 fødte – vel 1800 barn per år. Økningen skyldes dels at teknikken og kunnskapen om assistert befruktning er bedret, dels at flere par får behov for slik medisinsk hjelp.

Fra 2006 er hovedregelen at kvinnen får satt inn bare ett egg i de første behandlingene. Dette har ført til at flerfødsler ved svangerskap med assistert befruktning har gått kraftig tilbake, fra vel 26 prosent til 10 prosent. Likevel er fortsatt flerfødsler vesentlig hyppigere ved assistert befruktning enn i spontane svangerskap (kilde: MFR).

 

 
Fra MFR statistikkbank. FHI
Fra MFR statistikkbank. FHI
Figur 2. Antall barn som er født etter assistert befruktning 1984-2012.
Kilde: Medisinsk fødselsregisters statistikkbank

Inntekt og psykisk helse kan påvirke fødemønster

 
Fruktbarhet i noen europeiske land 2011
Kilde: Eurostat.
Bulgaria 1,51
Danmark 1,75
Estland 1,52
Finland 1,83
Frankrike 2,05
Hellas 1,42
Italia 1,40
Island 2,02
Nederland 1,76
Norge 1,88
Polen 1,30
Portugal 1,35
Romania 1,25
Spania 1,36
Storbritannia 1,96
Sveits 1,54
Sverige 1,90
Tsjekkia 1,43
Tyskland 1,36
Ungarn 1,23
Østerrike 1,42

Forskning ved Folkehelseinstituttet tyder på at kvinner velger å få barn på et tidspunkt i livet hvor de har det bra og er ved god psykisk helse.

At fruktbarheten i Norge er høyere enn i mange andre europeiske land (tabell 2), antas blant annet å henge sammen med levekår, trygdeytelser, permisjonsordninger og mulighetene for å kombinere yrkesdeltakelse og barn.

Inntekten før fødselen avgjør hvor stor økonomisk kompensasjon kvinnen får i permisjonstiden. Dette kan påvirke tidspunktet for når kvinner velger å få barn og fødemønsteret forøvrig (Eskild, 2007).

Forskning og overvåking ved Folkehelseinstituttet

Gjennom Medisinsk fødselsregister registrerer Folkehelseinstituttet alle fødsler i Norge, herunder alder hos mor og diverse medisinske opplysninger. Instituttet driver også Den norske mor og barn-undersøkelsen og en rekke prosjekter ved Avdeling for medisinsk fødselsregister.

Referanser og lenker

Oppdateringer

Faktaarket oppdatert 15.3.2017 med tall for fruktbarhet, abort og mors alder ved fødsel samt oppdatering av lenker.