Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om fødselsvekt i Norge

Gjennomsnittlig vekt for levendefødte norske barn er rundt 3500 gram. En økende andel store barn førte til at den gjennomsnittlige fødselsvekten økte noe i 1990-årene. Men fra år 2000 snudde denne utviklingen. Fødselsvekten er nå på samme nivå som på 1980-tallet.

Colurbox
Colurbox

Flere faktorer har betydning for barnets fødselsvekt: Svangerskapets lengde, om det er tvillinger eller flere fostre, mors røykevaner, helsetilstand og leveforhold, arvemessige forhold og etnisitet. Både fødselsvekt i seg selv og fødselsvekt i forhold til svangerskapets lengde (svangerskapsalder) har sammenheng med barnets helse.

Definisjoner på fødselsvekt

  • Høy: Over 4500 g
  • Normal: 2500 - 4500 g
  • Lav: Under 2500 g
  • Svært lav: Under 1500 g
  • Ekstremt lav: Under 1000 g

Kilde: Medisinsk fødselsregister og WHOSIS.

Utvikling i gjennomsnittlig fødselsvekt fra 1967

Gjennomsnittsvekten blant nyfødte i Norge er rundt 3500 gram. Fram til 2000 økte andelen store barn og dermed også gjennomsnittlig fødselsvekt, for så å gå ned igjen, se figur 1.

FHI
FHI

Fig 1: Gjennomsnittlig fødselsvekt blant levendefødte barn 1967-2014.
Kilde: Medisinsk fødselsregisters statistikkbank.

Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til endringene like før og etter år 2000. Mødrenes helsetilstand, røykevaner og andre livsstilsvaner er mulige medvirkende årsaker.  

Også i 1980-årene falt gjennomsnittlig fødselsvekt for levende fødte noe en periode. Årsaken til denne nedgangen kan være at et økende antall fødsler da ble satt i gang før termin (forventet fødedato), og at antall tvillinger samtidig økte på grunn av assistert befruktning ("prøverør"). 

Lav fødselsvekt

Om lag 3,5 prosent av barna veier under 2500 gram ved fødselen, se figur 2. Lav fødselsvekt har betydning for barnets helse.

Internasjonalt brukes andelen barn med lav fødselsvekt som et mål for helsetilstanden i en befolkning. En høy andel barn med fødselsvekt under 2500 gram kan tyde på underernæring eller andre helseproblemer i befolkningen.

fødselsvekt_1980-2015.png

Figur 2. Andel barn med lav fødselsvekt (under 2500 gram). Nederste kurve viser andelen med meget lav fødselsvekt (under 1500 gram). Gjelder andel av alle levende og dødfødte. Datakilde: Medisinsk fødselsregister. Diagram: Norgeshelsa statistikkbank.

Andelen barn med ekstremt lav fødselsvekt, under 1000 gram, har vært stabil siden Medisinsk fødselsregister begynte sine registreringer i 1967. Andelen er om lag en halv prosent eller ett av 200 barn (andel ikke vist i figuren). Finn flere tall i Norgeshelsa statistikkbank.

Årsaker til lav fødselsvekt

Det er flere årsaker til at barn får lav fødselsvekt:

  • Barnet blir født for tidlig - før terminen. Barnet legger mest på seg mot slutten av svangerskapet. For tidlig fødte barn har derfor lavere fødselsvekt enn fullbårne barn. Når fødselsvekten vurderes, må man også vurdere vekt i forhold til svangerskapsalderen.
  • Om det er tvillinger eller flere fostre.
  • Forhold ved mors helsetilstand som hemmer fosterets vekst. Særlig har det betydning hvis mor har svangerskapsforgiftning med høyt blodtrykk (preeklampsi). I slike tilfeller kan morens blodforsyning til morkaken svikte, og fosteret få for lite næring. Andelen fødende med preeklampsi er om lag like stor i dag som tidligere.
  • Sigarettrøyking kan hemme fosterets vekst, se nedenfor.
  • Mors leveforhold og sosiale klasse. En skandinavisk studie viste at ufaglærte kvinnelige arbeidere fikk barn som var 300 gram lettere enn mødre i de andre sosiale klassene. Differansen skyldes sannsynligvis i hovedsak forskjellige røykevaner (Nødtvedt, 1999).
  • Arvemessige forhold. Personer som selv hadde lav fødselsvekt, har økt risiko for å få barn med lav fødselsvekt (Magnus, 2001).
  • Etnisitet. I Norge får kvinner som er født i Pakistan og Vietnam, barn som er gjennomsnittlig 300 gram lettere enn barn av etnisk norske mødre, mens kvinner fra Nord-Afrika føder barn som er litt tyngre enn de norske. Hvor mye av disse forskjellene som skyldes gener, og hvor mye som skyldes ernæring eller sykdom, vet vi ikke.
    Kvinner fra Vitenam føder barn med lavest gjennomsnittlig fødselsvekt, men det er små forskjeller fra barn til barn. Ett av 20 veier under 2500 gram. Kvinner fra Pakistan føder barn med mye større variasjon i fødselsvekt. Se tabell 1. (Vangen og Stoltenberg, 2002).
Tabell 1. Fødselsvekt blant barn født i Norge 1980-95, etter mors fødeland. Kilde: Vangen & Stoltenberg, 2002.
Mors fødeland

Antall fødte

Gj.snitt vekt

Andel under 2500 g

Norge 808 658 3 530 3,9 %
Pakistan 6 854 3 244 7,5 %
Vietnam 3 283 3 202 4,9 %
Land i Nord-Afrika 1 461 3 559 3,2 %

Røyking gir lavere fødselsvekt

Barn av røykende mødre har i gjennomsnitt 200 gram lavere fødselsvekt enn barn av ikke-røykende mødre. Fødselsvekten synker i takt med antall røykte sigaretter hver dag. Dette er vist i flere norske studier, den siste blant om lag 35 000 kvinner som fødte barn i 1970-91.

Hos gravide som røyker, vil nikotin, karbonmonoksid og en rekke andre giftstoffer passere morkaken og komme inn i fosterets blod. Nikotinet gjør at blodårene trekker seg sammen, dermed hemmes utvekslingen av næringsstoffer mellom morens og fosterets blod. I tillegg vil karbonmonoksid (CO, kullos) binde seg til fosterets røde blodlegemer og hemme oksygenopptaket; oksygen er nødvendig for fosterets stoffskifte.

I 1985 røykte om lag 30 prosent av de gravide daglig, andelen er senere betydelig redusert. I 2014 var det cirka 6 prosent som var dagligrøykere ved svangerskapets begynnelse og cirka 4 prosent ved slutten av svangerskapet. (MFR, 2015 ). 

Lav fødselsvekt og barnets helse

Hvis fødselsvekten er meget lav, under 1500 gram, er det betydelig økt risiko for varige skader. En norsk undersøkelse av 104 for tidlig fødte barn, født i 1985-89, og som veide mindre enn 1500 gram ved fødselen, viser at 27 prosent hadde konsentrasjonssvikt og/eller hyperaktivitet (ADHD). Om lag ti prosent var mentalt retarderte eller i grenseområdet. De som kunne gjennomføre skoletester i 8-9-årsalderen, hadde stort sett tilfredsstillende intellektuell utvikling og skoleferdigheter (Smith, 2001).

Flere studier viser også sammenheng mellom lav fødselsvekt (1500-2500 g), fødselsvekt i forhold til svangerskapsalder og barnets kognitive funksjon, dvs. egenskaper som har med læreevne og hukommelse å gjøre. Gunstige leveforhold etter fødselen er imidlertid viktigere enn fødselsvekten når det gjelder intellektuell utvikling (Jefferis, 2002; Richards, 2002; Straus, 2000).

Lav fødselsvekt er også satt i sammenheng med økt risiko for hørselshemming (Nafstad, 2002), og nedsatt fruktbarhet i voksen alder (Jensen, 2004; Main, 2006).

Internasjonalt: 7-16 prosent har lav fødselsvekt

I dag anslås det at 16,5 prosent av barn i utviklingsland og sju prosent av barn i andre land har lav fødselsvekt. Verdens helseorganisasjon (WHO) har som mål å redusere andelen barn med lav fødselsvekt med en tredel fram til 2010.

Høy fødselsvekt

Fra 1990 økte andelen norske barn med fødselsvekt over 4500 gram. Den gjenspeiles i at gjennomsnittlig fødselsvekt økte i samme tidsrommet.

Fra 2000 har det vært en fallende tendens og senere utflating både i gjennomsnittlig fødselsvekt (figur 1) og i andel barn med høy fødselsvekt (figur 3).

høy fødselsvekt 1980-2015.png

Fig 3: Andel barn med høy fødselsvekt (4500 gram eller mer). Gjelder andel av alle levende og dødfødte. Diagram: Norgeshelsa.no. Datakilde: Medisinsk fødselsregister.

Også høy fødselsvekt er forbundet med økt helserisiko, men denne risikoen er etter det vi vet i dag først og fremst knyttet til selve fødselen. Å bære fram et barn på over 4500 gram gir økt risiko for fødselskomplikasjoner både hos mor og barn. Når det antas at kvinnen vil føde et barn over 4500 gram, vil det derfor ofte bli gjort planlagt keisersnitt. I noen tilfeller må det gjøres keisersnitt akutt, fordi fødselen stopper opp.

Mødre med diabetes risikerer å få store barn hvis blodsukkeret ikke er godt regulert i svangerskapet. Slike store nyfødte er mer sårbare enn andre store nyfødte; de har litt høyere dødelighet og noe høyere risiko for pusteproblemer og hjerneblødning.

Faktorer som peker i retning av at en gravid kvinne vil få et stort barn, er hennes egen vekt og hennes vektøkning gjennom svangerskapet. Hvis hun har fått et barn på over 4500 gram tidligere, har hun om lag 12 ganger så stor sjanse for å få et like stort barn eller større barn, sammenliknet med mødre som har født barn med normal vekt tidligere (Wikström, 1991).

Medisinssk fødselsregister

Folkehelseinstituttet, Avdeling for helseregistre, innhenter opplysninger om alle fødsler i Norge. Fra 1967 er alle svangerskap som er avsluttet etter 16. uke registrert. Fra 2002 gjelder registreringen alle fødsler og aborter etter 12. uke.

Regler for innsamling og behandling av helseopplysninger finnes i egen forskrift for Medisinsk fødselsregister, med hjemmel i Helseregisterloven av 18. mai 2001.

Utvalgte data er tilrettelagt for Norgeshelsa statistikkbank og Kommunehelsa statistikkbank. Her kan du lage tabeller og diagrammer. Forskere og fagmiljøer som ønsker alle data, kan finne dette i Medisinsk fødselsregisters statistikkbank.

Om artikkelen

Tekst: Medisinsk fødselsregister. Redigert av: Hanna Hånes, Avdeling for kommunikasjon, Avdeling for helsestatistikk. Oppdatert med nye figurer 17.8.2017.

Referanser

  • Haug K m fl. Maternal smoking and birthweight: effect modification of period, maternal age and paternal smoking. Acta Obstet Gynecol Scand 2000; 79:485-9.
  • Irgens L. Medisinsk fødselsregister - et sentral utgangspunkt for perinatalmedisinsk forskning. Tidskr Nor Lægeforen 2002;122:2546-9.
  • Jefferis B m fl: BMJ 2002;325:305.
  • Lunde A m.fl. Genetic and environmental Influences on Birth Weight, Birth Length, head Circumference, and Gestational Age by Use of Population-based Parent-Offspring Data. Am J Epidem 2007; 165 (7): 734-741.
    Jensen TK m. fl. Association of In Utero Exposure to Maternal Smoking with Reduced Semen Quality and Testis Size in Adulthood: A Cross-Sectional Study of 1770 Young Men from General Population in Five European Countries. Am J Epidemiol 2004; 159: 49-58.
  • Magnus P m fl. Paternal contribution to birth weight. J Epidemiol Comm Health 2001; 55: 873-877.
  • Main KM m.fl. Low birth weight and Male Reproductive Function. Horm Res 2006; 65 (Suppl 3): 116-122.
  • MFR; Medisinsk fødselsregisters statistikkbank. Sist lastet ned data 7.12.2015
  • Nafstad P m fl. Pediatrics 2002;110(3):e(30).
  • Kristensen P m fl. Paedritr Perinat Epidemiol 2003;17(1):10-6.
  • Nødtvedt AM et al. Sosial klasse og fødselsvekt. Tidsskr Nor Lægeforen 1999;119:4455-9.
  • Richards M m fl. Int J Epidem 2002;31:342-348.
  • Skjærven R m fl. Am J Obstet Gynecol 2000;183(3):689-96
  • Smith L, Ulvund S E, Lindemann R. Prediksjon av IQ hos barn med fødselsvekt under 1501 gram Tidsskr Nor Lægefor 2001; 121: 1886-91
  • Ulvund SE m fl 2001: Psykologisk status ved 8-9-årsalder hos barn med fødselsvekt under 1501 gram. Tidsskr Nor Lægeforen (PDF)
  • Straus RS. JAMA 2000; 283:625-632.
  • Vangen S, Stoltenberg C et al. The heavier the better? Birthweight and perinatal mortality in different ethnic groups. International Journal of Epidemiology 2002;31:654-60.
  • WHO Statistical Information System (WHOSIS). Definition of low birth weight
  • Wikström I m fl. Maternal factors associated with high birth weight. Acta Obstet Gynecol Scand 1991;70:55-61.

Relaterte saker

Eksterne lenker