Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Statistikk

Rusmiddelutløste dødsfall i Norge i 2014

Antall narkotikautløste dødsfall gikk noe opp fra 2013 til 2014, mens antall alkoholutløste dødsfall gikk ned. En del av de narkotikautløste dødsfallene skyldes overdoser.

Kors med himmel som bakgrunn
Foto: colourbox.com

Antall narkotikautløste dødsfall økte igjen

266 narkotikautløste dødsfall ble registrert blant bosatte i Norge i 2014. Andelen kvinner blant de avdøde har ikke endret seg de siste årene (24 prosent).

Les også: Narkotikautløste dødsfall i Norge i 2015

Antall dødsfall i 2014 var det høyeste siden 2009 og nedgangen fra 2009 til 2013 har dermed stoppet opp. I perioden 2002 til 2014 har dødstallene variert rundt et relativt stabilt gjennomsnitt på 264 dødsfall per år, se figur 3. Målt i forhold til folketallet ses heller ingen nedgang i narkotikautløst dødelighet de siste år.

Figur 3 Narkotikautløste dødsfall i perioden 1996 – 2014

Trenden i aldersfordelingen siden 2002 har vært at andelen over 44 år har økt og andelen under 35 år har blitt redusert både for menn og kvinner. Andelen i aldersgruppa 35 til 44 år har vært stabil. Kvinnene var imidlertid eldre ved død enn menn: 60 prosent av kvinnene var over 45 år, mens 41 prosent av mennene var i den aldersgruppen i 2014.

Blant bosatte i Oslo ble det registrert 46 narkotikautløste dødsfall i 2014, mot 48 året før. I Bergen døde samme antall bosatte (31 personer). I tillegg døde noen i de to byene som ikke var bosatt der: i alt døde 62 personer i Oslo og 38 personer i Bergen i 2014 utløst av narkotikbruk.

Størst økning i antall dødsfall fra 2013 til 2014 hadde Oppland fylke (fra 1 til 7 dødsfall), Buskerud (fra 12 til 22) og Telemark (fra 10 til 17). Størst nedgang hadde Møre og Romsdal (fra 11 til ingen dødsfall) og Nordland (fra 15 til 7).

Figur 4 Narkotikautløste dødsfall i Oslo, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag 2010-2014

Narkotikautløste dødsfall: dødsårsak fordelt etter type stoff

Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: overdoser (forgiftning uten intensjon), selvmord (forgiftning med intensjon) og avhengighet (mentale lidelser og atferdsforstyrrelser). Av de 266 dødsfall i 2014 var 218 dødsfall overdoser, 33 selvmord og 15 dødsfall hvor avhengighet var dødsårsak. Fordelingen mellom disse tre gruppene av dødsfall har holdt seg stabil de siste årene: ca. 80 prosent overdoser, ca. 10 prosent selvmord og ca. 10 prosent avhengighet. I 2014 var det en noe høyere andel overdoser (82 prosent) og noe lavere andel med avhengighet som dødsårsak (6 prosent).

Samlet sett var 86 prosent av dødsfallene knyttet til bruk av opioider, en samlebetegnelse for naturlige og syntetiske stoffer med opphav i opium. Inndelingen etter type opioid var som følger: heroin (34 prosent), morfin/kodein og andre halvsyntetiske opiater (25 prosent), metadon (16 prosent) og syntetiske opioider (12 prosent). Vi vet ikke om stoffene som forårsaket dødsfallet var legalt forskrevet av lege (som for eksempel metadon i legemiddelassistert rehabilitering, eller andre smertestillende medikamenter) eller kjøpt illegalt (som heroin). Fra 2009 til 2012 ble dødsfall med heroinbruk som utløsende dødsårsak halvert, men økte igjen i 2013 og 2014. Antall metadondødsfall økte fram til 2012, men så fulgt av en reduksjon til 2014, se figur 5.

Figur 5 Dødsårsak 2003-2014. Narkotikautløste dødsfall. Prosent

De fleste forgiftningsdødsfall inkluderer obduksjon, og som hovedregel påvises flere narkotiske stoffer og legemidler. Det kan være vanskelig å avgjøre om døden skyldes inntak av et enkelt stoff eller kombinasjonsbruk av flere stoffer.

Mulige forklaringer til trenden på 2000-tallet

Narkotikautløste dødsfall er i over 90 prosent av tilfellene knyttet til akutte forgiftninger. Trender vil da være knyttet til om det har vært endringer i hvor mange som inntar narkotika på en risikofylt måte (injisering i blodåre er mest risikofylt), tilgang på stoffer og uventet høyere renhetsgrad av stoffet. Personer som har pause i bruken (i fengsel, i behandling, selvvalgt pause) og så tar inn en vanlig dose etter pausen, er utsatt for en forhøyet risiko. Periodevis redusert almenntilstand, samt sykdommer og svekkelser som ofte kan være knyttet til aldring, har også betydning. Lokale tilbud med hjelp til reduksjon av inntak av stoff og en mindre risikofylt inntaksmåte kan være viktig, i tillegg til et godt botilbud, helsehjelp og rehabilitering.

Med så mange ulike faktorer som påvirker risiko for dødsfall, er det ikke uventet at antall rusmiddelutløste dødsfall variere fra det ene året til det neste uten at dette kan knyttes til en spesifikk årsak, spesielt innen enkeltkommuner eller i fylker med få dødsfall. Helsedirektoratets oppstarting av overdosestrategien i ni byer fra 2014 kan ikke forventes å ha hatt synlig effekt på landsbasis på så kort tid. På landsbasis var økningen i antall dødsfall 16 prosent fra 2013 til 2014 (alle narkotikautløste dødsfall, ikke bare bosatte), mens det i forsøksbyene var 11 prosent. Oslo, som er en av forsøksbyene, har trolig en noe avtagende populasjon av personer som injiserer, men de blir eldre og dermed har de en noe høyere og mer sammensatt risiko også for narkotikautløst dødsfall.

Etter at gjennomsnittlig styrkegrad i heroinbeslagene sank gjennom hele 2000-tallet, økte renheten igjen i 2013 og 2014. Dette kan ha bidratt til økt dødsrisiko for heroinbrukere, se figur 5.

Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall

Dødsårsakene er kodet etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. Utvalg av dødsårsaker for narkotikautløste dødsfall er i henhold til EUs narkotikabyrå sin definisjon. Definisjonen omfatter dødelige forgiftninger ved bruk av narkotiske stoffer som utløsende dødsårsak, samt dødsfall knyttet til avhengighet av narkotika (mental lidelse og atferdsforstyrrelse). Det er denne definisjonen som ligger til grunn ved europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall. Kilde er en analyse av tall fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet.

Inntak av narkotika kan ha betydning også ved andre dødsfall, for eksempel ved sykdommer som smitter ved sprøytebruk (Hepatitt og HIV) og ved trafikkulykker og annen voldsom død. Slike dødsfall er ikke medregnet i tallene som blir presentert her.

I 2014 ble det registrert 7 narkotikautløste dødsfall i Norge blant personer som ikke var bosatte i Norge. Disse er ikke tatt med i statistikken for bosatte, men medregnet i tall for dødsfall etter dødssted.

Antall alkoholutløste dødsfall

320 alkoholutløste dødsfall ble registrert i Norge i 2014. Av de døde var 239 menn (75 prosent) og 81 kvinner (25 prosent).

Åttitre prosent av de døde var over 55 år og 15 prosent var over 75 år, mens andelen under 35 år var under en prosent. Gjennomsnittsalder ved dødsfall var to år høyere i 2014 enn i 2013.

Fra 1996 til 2014 falt antall alkoholutløste dødsfall med 28 prosent, men det har vært perioder med stagnasjon og økning og stor variasjon de siste fire år, se figur 1. Økningen fra 2012 til 2013 har ikke fortsatt. Målt i forhold til folketallet, som jo har økt kraftig fra midten av 90-tallet til i dag, ses en markant nedgang i alkoholutløst dødelighet.

Figur 1 Alkoholutløste dødsfall i perioden 1996 – 2014. Antall

Alkoholutløste dødsfall: dødsårsak

Den vanligste dødsårsaken ved alkoholutløste dødsfall i 2014 var avhengighet (mental lidelse og atferdsforstyrrelse) med 48 prosent. Deretter fulgte kronisk leversykdom (34 prosent). Disse to dødsårsakene har over år vekslet på å forekomme hyppigst, se figur 2. Forgiftning av alkohol var dødsårsak for 8 prosent av de døde. Økningen i denne dødsårsaken fra 2012 til 2013 fortsatte dermed ikke til 2014.

Figur 2 Dødsårsaker 2003 – 2014. Alkoholutløste dødsfall. Prosent

Mulige forklaringer til den nedadgående trend

Alkoholutløste dødsfall er oftest knyttet til svært høyt alkoholinntak over flere tiår. Ettersom det er en nær sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol og andelen med et svært høyt inntak, kan trendene i alkoholutløste dødsfall derfor sees i sammenheng med tidligere trender i totalkonsumet. Fra 1980 til 1993 var det en nedgang i totalkonsumet av alkohol, og dette kan være en av flere forklaringer på den nedadgående trenden i alkoholutløste dødsfall i perioden etter 2000. Andre forklaringer bør også tas i betraktning, deriblant nedgang i obduksjoner som kan påvise alkoholutløste dødsfall. Vi har ikke data som kan belyse om trenden også kan knyttes til eventuelt økt omfang av behandling ved alkoholrelaterte sykdommer.

Definisjon av dødsårsak ved alkoholutløste dødsfall

Dødsårsakene er kodet etter ICD-10, som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. Definisjonen av alkoholutløste dødsfall omfatter i hovedsak sykdommer knyttet til langvarig og høyt alkoholinntak. Kilde er en analyse av tall fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet. En mer detaljert beskrivelse av sykdommene kan hentes i statistikkdatabasen RusStat.

Inntak av alkohol kan ha betydning også ved andre dødsfall, for eksempel ved sykdommer som forverres ved alkoholbruk, ved trafikkulykker og annen voldsom død. Slike dødsfall er ikke medregnet i tallene som blir presentert her.

Tall for 2015