Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Narkotikautløste dødsfall i Norge i 2016

Antall narkotikautløste dødsfall gikk ikke opp fra 2015 til 2016. Den hyppigste dødsårsaken er ikke lenger heroin, men andre opioider, som de legale legemidlene morfin, kodein og oxycontin. Ca. 80 prosent av dødsfallene i 2016 skyldtes overdoser.

Kors med himmel som bakgrunn
Foto: colourbox.com

282 narkotikautløste dødsfall ble registrert blant bosatte i Norge i 2016 mot 289 i 2015 og 266 i 2014 (234 i 2013). Andelen kvinner blant de avdøde (31 prosent) var noe høyere enn gjennomsnittet de fem årene før (25 prosent 2011-2015). Se Dødsårsaksregisterets statistikkbank tabell D12 for tall for tidligere år.

I perioden 2003 til 2016 har dødstallene variert rundt et relativt stabilt gjennomsnitt på 264 dødsfall per år, se figur 1. I samme periode har også andelen narkotikautløste dødsfall målt som prosent av befolkningen variert rundt et stabilt gjennomsnitt (8.3 personer per 100 000 personer 15-64 år).

Figur 1 Narkotikautløste dødsfall i perioden 2003 – 2016. Norge.

Narkotikautloste_dodsfall_2016_fig1.png

Gjennomsnittsalderen til de døde har økt jevnt fra 36 år i 2006 til 44 år i 2016. I 2016 var gjennomsnittsalderen for avdøde menn 42 år og for avdøde kvinner 49 år.

Blant bosatte i Oslo ble det registrert 53 narkotikautløste dødsfall i 2016, mot 58 i 2015 og 46 i 2014. Blant bosatte i Hordaland ble det registeret 50 slike dødsfall, sammenlignet med 29 i 2015, og 41 i 2014.

I de mest folkerike fylkene med eller nær store byer vil det være flest dødsfall. I disse områdene er det mulig å se noen trender, men det kan forekomme tilfeldige variasjoner på samme måte som på landsbasis. Figur 2 viser antall dødsfall i de fem fylkene som hadde flest slike.

Figur 2 Narkotikautløste dødsfall i Oslo, Akershus, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag 2010-2016

Narkotikautloste_dodsfall_2016_fig2.png

Narkotikautløste dødsfall: dødsårsak fordelt etter type stoff

Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: overdoser (forgiftningsulykker), selvmord og avhengighet (psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk). Av de 282 dødsfallene i 2016 var 220 dødsfall overdoser, 44 selvmord og 18  dødsfall hvor avhengighet var dødsårsak. Fordelingen mellom disse tre gruppene av dødsfall har holdt seg stabil de siste årene: ca. 80 prosent overdoser, ca. 10 prosent selvmord og ca. 10 prosent avhengighet.

Samlet sett var 87 prosent av dødsfallene knyttet til bruk av opioider i 2016, en samlebetegnelse for naturlige og syntetiske stoffer med opphav i opium. For første gang er ikke heroin lenger den hyppigste dødsårsaken. Inndelingen etter type opioider var som følger: andre opioider, som legemidlene morfin, kodein og oxycontin (35 prosent), heroin (27 prosent), metadon (13 prosent) og syntetiske opioider som eksempelvis buprenofin, fentanyl og petidin (11 prosent). Utviklingen siden 2007 er beskrevet i figur 3. Vi vet ikke om stoffene som forårsaket dødsfallet var legalt forskrevet av lege (som for eksempel metadon i legemiddelassistert rehabilitering, eller andre smertestillende medikamenter) eller kjøpt illegalt (som heroin).

Figur 3 Dødsårsak 2006-2016. Narkotikautløste dødsfall. Prosent

Narkotikautloste_dodsfall_2016_fig3.png

De fleste forgiftningsdødsfall inkluderer obduksjon, og som hovedregel påvises flere narkotiske stoffer og legemidler. Det kan være vanskelig å avgjøre om døden skyldes inntak av et enkelt stoff eller kombinasjonsbruk av flere stoffer

Skadested

Hovedandelen av de narkotikautløste dødsfallene forekommer hjemme. 60 prosent av de 282 som døde i 2016 var hjemme da forgiftningen skjedde. Andelen som døde hjemme har vært relativt stabilt siden 2003, bortsett fra i 2005 hvor det var like mange som ble funnet andre spesifiserte eller uspesifiserte steder.

Figur 4 Skadested 2003-2016. Prosent

Narkotikautloste_dodsfall_2016_fig4.png

Mulige forklaringer til trenden på 2000-tallet

Narkotikautløste dødsfall er i over 90 prosent av tilfellene knyttet til akutte forgiftninger. Trender vil da være knyttet til om det har vært endringer i hvor mange som inntar narkotika på en risikofylt måte (injisering i blodåre er mest risikofylt), tilgang på stoffer og uventet høyere renhetsgrad av stoffet. Personer som har pause i bruken (i fengsel, i behandling, selvvalgt pause) og så tar inn en vanlig dose etter pausen, er utsatt for en forhøyet risiko. Periodevis redusert almenntilstand, samt sykdommer og svekkelser som ofte kan være knyttet til aldring, har også betydning. Lokale tilbud med hjelp til reduksjon av inntak av stoff og en mindre risikofylt inntaksmåte kan være viktig, i tillegg til et godt botilbud, helsehjelp og rehabilitering. 

Med så mange ulike faktorer som påvirker risiko for dødsfall, er det ikke uventet at antall rusmiddelutløste dødsfall varierer fra det ene året til det neste uten at dette kan knyttes til en spesifikk årsak, spesielt innen enkeltkommuner eller i fylker med få dødsfall. Helsedirektoratets oppstart av overdosestrategien kan ikke forventes å ha hatt synlig effekt på landsbasis på så kort tid. Oslo, som er en av forsøksbyene, har trolig en noe avtagende gruppe personer som injiserer, men de blir eldre. Høyere alder medfører en noe høyere og mer sammensatt risiko for narkotikautløst dødsfall.

Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall

Dødsårsakene er kodet etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. Utvalg av dødsårsaker for narkotikautløste dødsfall er i henhold til EUs narkotikabyrå sin definisjon. Definisjonen omfatter dødelige forgiftninger ved bruk av narkotiske stoffer som utløsende dødsårsak, samt dødsfall knyttet til avhengighet av narkotika (Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk). Det er denne definisjonen som ligger til grunn ved europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall. Kilde er en analyse av tall fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet, publisert 13. desember 2017.  

Inntak av narkotika kan ha betydning også ved andre dødsfall, for eksempel ved sykdommer som smitter ved sprøytebruk (Hepatitt og HIV) og ved trafikkulykker og annen voldsom død. Slike dødsfall er ikke medregnet i tallene som blir presentert her. 

Relaterte saker