Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Statistikk

Alkoholutløste dødsfall i Norge i 2015

Antall alkoholutløste dødsfall gikk litt opp fra 2014 til 2015, men over tid finner vi en nedadgående trend.

Kors med himmel som bakgrunn
Foto: colourbox.com

I Norge ble det i 2015 registrert 349 alkoholutløste dødsfall. Av disse var 75 prosent menn. Gjennomsnittsalder ved dødsfall var 64 år, den samme som i 2014. 78 prosent av de døde var over 55 år og 14 prosent var over 75 år. Andelen under 35 år var under én prosent.

Inntak av alkohol kan ha betydning også ved andre dødsfall, for eksempel ved sykdommer som forverres ved alkoholbruk, ved trafikkulykker og annen voldsom død. Slike dødsfall er ikke medregnet i tallene som blir presentert her. 

Trender

Fra 1996 til 2015 falt antall alkoholutløste dødsfall med 21 prosent, men underveis i perioden har tallene variert. For menn har tallene falt med 26 prosent, mens tallene har vært mer stabile for kvinner. Målt opp mot befolkningsveksten har det vært en markant nedgang i alkoholutløst dødelighet, men det gjelder i hovedsak for menn.

Figur 1: Alkoholutløste dødsfall per 100 000 innbygger 15 år og over. Totalt og etter kjønn. 1996-2015

AlkoholutlosteDodsfall2015figur1.png

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet

Dødsårsaker

På grunn av virkningene på sentralnervesystemet vil risikoen for skader, ulykker og vold øke etter inntak av alkohol. Bruk av alkohol over tid øker også risikoen for utvikling av avhengighet. De tre hyppigste dødsårsaker er avhengighet, alkoholisk leversykdom og alkoholforgiftning. Den vanligste årsaken til alkoholutløste dødsfall i 2015 var avhengighet (41 prosent). Avhengighet som dødsårsak inkluderer personer med kjent inntak av alkohol i til dels store mengder over lang tid og hvor det ikke finnes andre sykdommer som kan forklare dødsfallet. Alkoholisk leversykdom omfattet 40 prosent av de døde. Disse to dødsårsakene har over år vekslet på å forekomme hyppigst, se figur 2. Alkoholforgiftning var dødsårsak i ti prosent av dødsfallene. Denne dødsårsaken omfatter personer som har tatt inn så mye alkohol på så kort tid at det har ført til en akutt dødelig forgiftning.

Kvinner hadde en noe lavere andel dødsfall knyttet til avhengighet enn menn (33 vs. 43 prosent) og en noe høyere andel dødsfall av leversykdommer (43 vs. 39 prosent). Forgiftninger var på samme nivå (10 vs. 9 prosent).

Figur 2 Alkoholutløste dødsfall etter dødsårsak 2003-2015. Prosent

AlkoholutlosteDodsfall2015figur2.png

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet

Mulige forklaringer til den nedadgående trenden

Alkoholutløste dødsfall er oftest knyttet til svært høyt alkoholinntak over flere tiår. Ettersom det er en nær sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol og andelen med et svært høyt inntak, kan trendene i alkoholutløste dødsfall derfor sees i sammenheng med tidligere trender i totalkonsumet. Fra 1980 til 1993 var det en nedgang i totalkonsumet av alkohol, og dette kan være en av flere forklaringer på den nedadgående trenden i alkoholutløste dødsfall i perioden etter 2000. Andre forklaringer bør også tas i betraktning, deriblant nedgang i obduksjoner som kan påvise alkoholutløste dødsfall. Vi har ikke data som kan belyse om trenden også kan knyttes til eventuelt økt omfang av behandling ved alkoholrelaterte sykdommer.

Definisjon av dødsårsak ved alkoholutløste dødsfall

Dødsårsakene er kodet etter ICD-10, som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. Fra 2015 ble definisjonen av dødsfall endret for å samsvare med Dødsårsaksregisteret sin definisjon. Alle tall bakover i tid er også justert til denne definisjonen. Tallene vil derfor avvike noe fra lignende publiseringer fra Statens institutt for rusmiddelforskning og i publikasjonen Rusmidler i Norge. En mer detaljert beskrivelse av utvalg av dødsårsaker finnes i tabell D12 i Dødsårsaksregisteret statistikkbank ved Folkehelseinstituttet (www.FHI.no/dar/).

Relaterte saker