Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Praktiske råd til kommunen om skader og ulykker

Tverrsektorielt arbeid er nødvendig for å redusere antall skader. Her finner kommunen råd og eksempler på tiltak.

illustrasjonsbilde av person med vintersko på glatt føre
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Ulykkesforebyggende arbeid

Innen forebygging er det tre begreper som er viktige: Ulykkesforebygging, skadeforebygging og sikkerhetskultur:

Ulykkesforebygging er aktiviteter som er rettet inn mot å fjerne de relevante farer for å hindre at en ulykke utløses, f.eks. ved å fylle igjen en drukningsfarlig grop, strø sand på glatt føre osv., eller for å beskytte seg eller andre mot farer ved f.eks. å montere en sikkerhetskant på komfyren, sikre stillaser under bygging osv.

Skadeforebygging er aktiviteter som tar sikte på å hindre eller redusere skaden etter at ulykken er utløst. Bruk av flere typer sikkerhetsutstyr er slike tiltak, f.eks. setebelte, sykkelhjelm, vernesko, mykt underlag, polstring osv.

Sikkerhetskultur er summen av kunnskap, motivasjon, holdninger og atferd som kommer til uttrykk gjennom organisasjoner og virksomheters totale sikkerhetsatferd. Sikkerhetskultur er noe vi ofte først blir bevisst når vi opplever sikkerhetsbrudd eller sikkerhetstruende hendelser. Sikkerhetsbrudd er ofte et resultat av individers eller organisasjoners manglende sikkerhetsbevissthet og sikkerhetsatferd. Dette kan skyldes manglende kunnskaper og evne til å foreta riktige beslutninger, eller det er handlinger hvor noen bevisst velger å omgå sikkerhetsrutiner og prosesser.

Tre ulykkestyper med forskjellige forebyggingsstrategier

For å finne fram til forebyggende tiltak, kan det være hensiktsmessig å dele ulykkene inn i tre grupper med hver sine spesielle årsaksforhold som igjen gir forskjellige forebyggingsstrategier (1):

  1. Ulykker som skjer fordi miljøet eller produkter er dårlig tilpasset menneskenes egenskaper. Eksempler på dette er komfyr med for høy overflatetemperatur på stekeovnsdøren, asfalt under klatrestativ på lekeplass, bratt og smal trapp uten gelender osv. Denne typen ulykker forebygges ved å endre produkt eller miljø ved sentrale og/eller lokale tiltak. Miljørettet helsevern arbeider med denne gruppen.
  2. Ulykker som skjer fordi menneskets atferd ikke er tilpasset produktets eller miljøets krav. Eksempler på slike ulykker er når voksne har spedbarnet på fanget under kaffedrikking, og sykkelulykker som skjer fordi barn eller ungdom ikke er lært godt nok opp til å beherske sykkelen. Mange trafikkulykker skjer fordi folk kjører uvørent, for fort o.l. Forebyggende tiltak kan være å informere foreldre eller lære barn og andre opp til å mestre omgivelsene. I det individrettede helsevern vil denne typen ulykker bekjempes ved f.eks. brosjyrer til småbarnsforeldre.
  3. Tilsynelatende uunngåelige ulykker (“hendelige uhell”). Det er en del motstand mot å innføre denne tredje gruppen, fordi man da gir uttrykk for at det er noen ulykker man ikke kan forebygge og som det ikke er mulig å gjøre noe med. Enkelte ulykker er imidlertid så tilfeldige og uforutsigbare at det er vanskelig å gjøre noe med dem. En god del av barns lekeulykker kan plasseres i denne gruppen, siden barn i leken ofte utfordrer sine mestringsevner, f.eks. faller ned fra trær i skogen osv. I de tilfellene blir det desto viktigere å begrense skadeomfanget når ulykken først skjer, enten ved å utforme skadereduserende omgivelser eller sørge for rask og riktig behandling.

Det kan være vanskelig å plassere en ulykke i den ene eller den andre kategorien. En ulykke har sjelden én enkelt årsak, det er en kombinasjon av årsaker i en hendelseskjede. Det er heller ikke alltid mulig eller ønskelig å benytte de mest effektive forebyggende tiltakene. Selv om det reduserer forekomsten av skader og ulykker, ønsker man ikke å lage fartsdumper overalt, og det koster tid og penger å bygge gang-/sykkelveier. I de tilfellene får man benytte andre tiltak som f.eks. lavere fartsgrenser og bruk av sykkelhjelm og refleks.

Forskning på ulykkesforebygging

Det er i litteraturen beskrevet mange skadeforebyggende tiltak og intervensjoner som har gitt dokumenterbar effekt. Det er gjennomgående strukturelle tiltak (lovendringer, produkt- og miljøendringer) som gir størst effekt. Strukturelle tiltak kan være passive tiltak ved at produkter og omgivelser endres slik at ulykker forebygges. De kan også være aktive tiltak som påbud og regler som krever at folk endrer atferd. Atferdsendrende tiltak som trening og belønningssystemer har også vist seg å gi effekt. Evalueringer viser at informasjonstiltak som brosjyrer, TV-innslag, filmer og liknende brukt alene sjeldnere gir effekt. Brukes imidlertid slike informasjonstiltak sammen med andre typer tiltak som atferdsendring (trening og belønning) eller strukturendring (miljøendring og lovverk), kan man få effekter opp mot 50 % reduksjon av skadetallet i den målgruppen tiltakene er rettet inn mot (2, 3).

Regelverk som har til formål å forebygge skader

Folkehelseloven gir rammer for det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet i kommunen. Dette omfatter også skadefeltet, og lovbestemmelsen om miljørettet helsevern er plassert i folkehelseloven. Regelverket som har til formål å forebygge skader er imidlertid ikke begrenset til dette. Det foreligger ikke som ett samlet regelverk, men det er fragmentert og spredt på de ulike sektorers regelverk.   

I en rekke lover og forskrifter er skadeforebygging uttrykkelig nevnt i formålsbestemmelsen, mens det i andre lover og forskrifter fremkommer mer indirekte, men hvor det likevel må kunne innfortolkes som et formål. Det kan derfor være en utfordring å få oversikt over alt regelverk som omfatter skadeforebygging. I stor grad må det henvises til regelverket for de ulike sektorer.

Eksempelvis finner man regelverket som omhandler forebygging av trafikkulykker i vegtrafikkloven med forskrifter, og forebygging av skader forvoldt av produkter er regulert i produktkontrolloven med tilhørende forskrifter.

Regelverk fra en rekke offentlige etater, herunder  flere av de mest sentrale etatene mht. skadeforebygging (eksempelvis Miljødirektoratet) er samlet på nettstedet Regelhjelp.no  

Nettstedet er primært rettet mot små og mellomstore bedrifter, og er inndelt etter bransjer, men det vil også være av stor nytte for andre brukere, herunder kommunene. Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Helsedirektoratet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Miljødirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) står bak nettsiden. 

Gode resultater med lokalt ulykkesforebyggende arbeid

Det har vokst fram et lokalt ulykkesforebyggende arbeid basert på en filosofi om at det er på lokalplanet at ulykkene skjer, og det er der de best kan forebygges. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet konseptet “Safe Communities” eller Trygge lokalsamfunn, hvor det legges opp til å utvikle lokale forebyggende metoder. Det var særlig lokale prosjekter i Sverige som inspirerte denne utviklingen (4).

Dersom et lokalsamfunn oppfyller visse kriterier, vil det kunne bli utnevnt til et “Safe Community” av WHO (5).

Ulykkesforebyggende arbeid er typisk tverrsektorielt, som det meste av det forebyggende folkehelsearbeidet. I Folkehelseloven plasseres ansvaret for det brede folkehelsearbeidet tydelig til kommunen i sin helhet, ved politiske og administrativ ledelse, og ikke til helse- og omsorgssektoren spesielt.

Kommunen kan selv velge hvor de forankrer arbeidet, men det er viktig å plassere ansvar for oppfølging, dvs. det må tas beslutninger om at man vil forebygge ulykker i kommunen, og gis retningslinjer for hvordan arbeidet skal gjennomføres, og hvilke ressurser som skal stilles til rådighet.

Ulykkesforebyggende arbeid er en del av miljørettet helsevern, hvor en av hovedmålsettingene er å forebygge spredning eller økning av faktorer som kan påvirke helsen vår i negativ retning. Ansvaret for miljørettet helsevern ligger hos kommunen.

Helsedirektoratet har ansvaret for å følge med på utviklingen i feltet, og utarbeide regelverksendringer og drive rådgivning for å støtte en positiv utvikling i feltet. 

Folkehelseinstituttet skal bistå kommunene og gjøre tilgengelig statistikk som grunnlag for kommunenes oversikter over helsetilstand og relevante faktorer som påvirker denne. Helsedirektoratet har en rolle ved å utvikle nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid, og skal gi informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. 

Kommunen har flere kanaler og kontaktpunkter med befolkningen hvor de kan fremme ulykkesforebygging, det kan være gjennom planarbeidet, helsestasjonen, feiervesenet og som arbeidsgiver. Det er ofte avgjørende at skadeforebyggingen er satt i system eller at det finnes en drivkraft lokalt, som hele tiden kan bidra med formidling til befolkningen.

Eksempler på skadeforebyggende tiltak:

  • Barne- og ungdomsskoler har startet ulykkesforebyggende undervisning, gjennomført trafikksikkerhetsaksjoner, sendt sjekklister med elevene hjem for å forebygge ulykker hjemme osv.
  • Den sikkerhetsansvarlige har sammen med representant for teknisk etat gått vernerunder i nærmiljøet og pekt på farlige kryss, hekker, lekeplasser o.l. som bør utbedres
  • Sikkerhetsinformasjon er med jevne mellomrom sendt til alle husstander i kommunene. Innbyggerne er bedt om å henvende seg til sikkerhetsansvarlig person med informasjon om farlige steder i kommunen slik at disse kan utbedres. Den sikkerhetsansvarlige har lettere tilgang til kommuneadministrasjon enn vanlige folk
  • Strøkasser med sand er satt opp i nærmiljøet slik at man kan strø sand på glatt føre. Befolkningen er bedt om å varsle sikkerhetsansvarlig om glatt føre, slik at dette kan formidles til kommunen
  • Ansatte i en stor bedrift blir kurset i sikkerhet, også sikkerhet utenfor arbeidsplassen
  • Det er gitt forebyggende informasjon til idrettslag og foreninger for å få til et bedre forebyggende program mot idrettsulykker
  • Eldresentre er aktivisert i ulykkesforebygging
  • Informasjon om brannskader og forebyggende tiltak er gitt til befolkningen 

Registrering av ulykker og skader

Det er en fordel å ha en oversikt over ulykkesbildet i kommunen (“våre ulykker”) for å kunne følge utviklingen av disse etter som det forebyggende arbeidet gir resultater. Dette gir en sterk motivering. Det finnes flere eksempler på lokale skaderegistreringsprosjekt. Slike initiativ har ofte sitt utspring i en erkjennelse av at lokale skadedata er en drivkraft for å skape engasjement og forståelse for lokalt skadeforebyggende arbeid.

Registrering av skader lokalt er i tillegg viktig for å kunne prioritere hvilke skadetyper som bør vektlegges i forebyggingsarbeidet, følge utviklingen over tid og måle effekten av skadeforebyggende arbeid. I enkelte tilfeller kan behovet for lokale skadedata også begrunnes med at opplysninger som rapporteres til sentrale helseregistre kan være for lite detaljerte for lokale formål.  

Lokale skaderegistreringsprosjekt kan være tidsbegrensede, og de kan fokusere på bestemte aldersgrupper eller ulykkestyper. Endringer i skadeforekomst må imidlertid tolkes med varsomhet, da det ofte er vanskelig å fastslå årsaken til slike lokale endringer. Om en nedgang i antall skader kan tas til inntekt for at man har fått opprettet en sikkerhetskultur i alle beslutningsnivåer og sektorer, eller skyldes forebyggende tiltak igangsatt lokalt, er spørsmål det kan være vanskelig å besvare. Endringer kan også skyldes tilfeldige faktorer eller gjenspeile større (f.eks. nasjonale) trender som overskygger lokale forhold.  

Et godt eksempel på lokal skaderegistrering i spesialisthelsetjenesten er Harstad sykehus. Sammen med to andre sykehus tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge (Narvik og Hammerfest) foretas registreringer av lokale skadedata etter mønster fra det gamle Personskaderegisteret ved Folkehelseinstituttet. På bakgrunn av denne registreringen har man i Harstad også publisert egne rapporter om trafikkskader som gjøres tilgjengelig for befolkningen. I disse rapportene presenteres oppdatert skadestatistikk, beskrivelser av enkeltulykker samt informasjon om ulike forebyggingstiltak og sikkerhetsråd.  

Innenfor primærhelsetjenesten er lokal skaderegistrering gjennomført i en rekke kommuner, blant annet Værøy, Surnadal, Vågå, Os i Østerdalen, Trondheim og Oslo. Ved Os legekontor har alle ulykkesskader siden 1996 blitt registrert av kommunelegen via legejournalsystemet. I dette registeret samles det inn opplysninger om blant annet ulykkessted og skadens alvorlighetsgrad, og kommunen får tilgang til en løpende statistikk med oversikt over skadebildet.  

Nasjonale målsettinger og rammeverk

I 2009 la regjeringen Stoltenberg II fram «Ulykker i Norge», en ny nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade (2009-2014). Strategien er et samarbeid mellom 11 departementer og har to hovedmål: at en i løpet av 2014 skulle være i stand til å tallfeste mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader (totalt og innenfor aktuelle sektorer), samt at det tverrsektorielle arbeidet med forebygging av ulykker skal forbedres.

Denne nasjonale strategien har flere forløpere som beskriver mange av de samme problemstillingene, blant annet Stortingsmelding nr. 37 (1992–1993) «Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid» (6), den tverrdepartementale «Handlingsplan 1997–2002 forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid» (7) og strategiplanen «Forebygging av skader og ulykker (2005-2007)» (8).

Selv om disse dokumentene overlapper en god del i både tema og målsettinger, er den siste strategien mer tydelig på at man må skaffe et bedre tallgrunnlag før man kan fastsette mål for reduksjon av ulykkesskader og måle effekten av forebyggende arbeid.

Datakvaliteten for ulykkesskader er høyst varierende, og det er bare for totaltall for døde og for skader i veitrafikkulykker* at vi har et noenlunde pålitelig faktagrunnlag. De aller fleste av myndighetenes ulykkes- og skaderegistre er sektorspesifikke og preget av en betydelig underrapportering. I tillegg mangler det i enkelte sektorer sikre og oppdaterte tall, eller data i tilstrekkelig detaljeringsgrad. Det har derfor vist seg vanskelig å måle oppfyllelsen av tidligere målsettinger innenfor skadefeltet.

Se også: Behov for bedre data om skader og ulykker.

I den nasjonale strategien omtales en rekke forebyggende tiltak som man mener kan bidra til en reduksjon i skadeomfanget, deriblant Helse i plan, Partnerskapssatsingen, Trygge lokalsamfunn, Fylkestrafikksikkerhetsutvalg (FTU), Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) og Aksjon skoleveg. Utarbeidelse og bruk av lokale helseprofiler kan også bidra til å styrke helsetjenestens skadeforebyggende innsats.

I en avhandling fra 1995 (R. Elvik) synliggjøres viktigheten av å ha målsettinger i det forebyggende arbeidet. Elvik studerte sammenhengen mellom vedtatte målsettinger og oppnådde resultater innen forebygging av trafikkulykker i norske fylker. Selv om ingen fylker innfridde sine mål var det fylkene med de mest ambisiøse målsettingene som fikk de beste resultatene. Det kan tyde på at det er viktig å ha en konkret, målbar målsetting i det ulykkesforebyggende arbeidet.

*Det er også kun i denne sektoren regjeringen har tallfestet mål for reduksjon av skader. Målsettingen er at antall drepte eller hardt skadde i veitrafikken skal reduseres med minst en tredel fra 1200 til maksimalt 775 i 2020 (Nasjonal transportplan 2010-2019).

Referanser

  1. Lund J. Ulykker i en region i Norge. Tidsskr Nor Laegeforen 1983; 103: 1620-3.
  2. Lund J, Aarø LE. Accident prevention. Presentation of a model placing emphasis on human, structural and cultural factors. Saf Sci 2004; 42: 271-324.
  3. Aarø LE, Rise J, Lund J, Kaarby T. Den menneskelige faktor: kan ulykker forebygges gjennom holdningspåvirkning? , Oslo: Skadeforebyggende forum, 1996.
  4. Schelp L. Epidemiology as a basis for evaluation of a community intervention programme on accidents, [Thesis], Stockholm, 1987. 
  5. Svansström L. Criteria for the safe community network. Sundbyberg: Karolinska Institutet, Socialmedisinska Institutionen, 1992.
  6. Helse- og omsorgsdepartementet. (1993). Stortingsmelding nr. 37 (1992-93). Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid.
  7. Helse- og omsorgsdepartementet. (2001). Handlingsplan 1997-2002. Forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid. 21.05.2014.
  8. Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Forebygging av skader og ulykker. En strategiplan for sektorovergripende samarbeid. [internett].