2014: Forbruket av lakselusmidler er høyt og øker fortsatt

Fortsatt store problemer med resistent lakselus

Bruken av midler mot lakselus, både målt i kilo og i antall behandlingsdoser, fortsetter økningen fra 2013. Det var en økt bruk av alle virkestoffer mot lakselus, med unntak av cypermetrin.

Utviklingen i 2014 tyder på at norske lakselus fortsatt har høy grad av resistens mot legemidler. Forbruket av lakselusmidler har vært høyt siden 2009.

I 2013 var bruken av hydrogenperoksid tredoblet i forhold til året før. Forbruket har nær firedoblet seg fra 2013 til 2014. Hydrogenperoksid brukes både mot lakselus og mot amøbegjellesyke (AGD). Statistikken viser samlet salg.

Fortsatt marginal bruk av antibakterielle midler

Salget av antibakterielle midler til bruk på oppdrettsfisk i Norge har variert i perioden 2009-2014, men fordi salget er svært lavt kan små variasjoner i antall sykdomsutbrudd gi utslag i statistikken. Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, er endringene i salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk marginale og salget er svært lavt; mengden antibakterielle midler som har blitt solgt de siste årene tilsvarer at anslagsvis 0,5-1 prosent av fisken ble behandlet med en antibiotikakur.

Salg av midler mot innvollsorm øker

Salget av midler mot innvollsorm har vist en årlig nedgang siden 2004, men økte for første gang fra 2010 til 2011. Siden 2011 har det vært en kraftig økning av salget av praziquantel.

Andre midler

Forbruket av soppmidlet bronopol har vært relativt stabilt i perioden 2010-2012, og etter en økning i 2013 er salget igjen noe redusert i 2014.

Isoeugenol, et beroligende middel til fisk i forbindelse med blant annet håndtering ved avlusing og vaksinering, har hatt en kraftig økning i forbruket etter at det fikk markedsføringstillatelse i 2013.

Tabellene 1 - 5 viser salg av antibakterielle midler, midler mot lakselus, innvollsorm og sopp, samt bedøvelsesmidler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2004-2014. Tallene er basert på salg fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer. Legemidlene doseres forskjellig, og totalt antall kilo summeres derfor ikke.

Kildeangivelse: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet, 2015.

Tabell 1. Antibakterielle midler (kg aktiv substans)

	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014
florfenikol	202	302	139	166	303	2871	3311	191	300	403
flumekin	28	7	18	1	1	-	-	-	-	-
lincomycin/ spectinomycin (1:2)		50	66	70	43	57	02	-	-	-
oksolinsyre	977	1119	406	681	926	308	212	1399	672	108
oksytetracyklin	8	-	19	23	40	10	1	1	-	-

¹⁾Tallet for florfenikol er korrigert for 2010 og 2011
²⁾ Tallet for lincomycin/spectinomycin er korrigert for 2011

Tabell 2. Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014
azametifos	-	-	-	66	1884	3346	2437	4059	3037	4630
cypermetrin	45	49	30	32	88	107	48	232	211	162
deltametrin	16	23	29	39	62	61	54	121	136	158
diflubenzuron	-	-	-	-	1413	1839	704	1611	3264	5016
emamektin	39	60	73	81	41	22	105	36	51	172
teflubenzuron	-	-	-	-	2028	1080	26	751	1704	2 674
hydrogen-peroksid 100 % (tonn)	-	-	-	-	308	3071	3144	2538	8262	31577

Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)

	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014
fenbendazol	78	27	1	-	-	-	-	-	-	-
praziquantel	122	145	94	91	29	11	137	423	460	625

Tabell 4. Midler mot sopp (kg aktiv substans)

	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014
bronopol	377	492	493	751	508	1020	1003	1090	1418	1320
malakittgrønt3)	0,9	0,9	0,8	0,6	-	-	-	-	-	-

³⁾ Har ikke gått til produksjon av matfisk

Tabell 5. Bedøvelsesmidler (kg aktiv substans)

	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014
benzokain4)	400	400	700	800	800	800	1000	800	1100	1100
isoeugenol5)	-	6,8	5,2	26	34	68	96	134	323	4556
trikainmesilat (metakain)	960	1248	1269	2164	2379	2815	3449	3481	4262	4 967

⁴⁾ Estimert salg
⁵⁾Isoeugenol er bare brukt i forskning eller til stamfisk tom. 2010. I 2011 har en mindre mengde gått til matfisk. Tallene er i 2013 korrigert fra volumprosent til vektprosent for alle år.

Informasjonen er utarbeidet i samarbeid med:
Professor Kari Grave, og professor Tor Einar Horsberg, NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi.