Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «2019: Bruk av legemidler i fiskeoppdrett»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • 2019: Bruk av legemidler i fiskeoppdrett

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Legemidler i fiskeoppdrett

2019: Bruk av legemidler i fiskeoppdrett

Publisert

Artikkelen viser forbruket av legemidler i norsk fiskeoppdrett i perioden 2010–2019. Tallene er basert på innrapportert salg til Folkehelseinstituttet fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.

Colourbox.com
Colourbox.com

Artikkelen viser forbruket av legemidler i norsk fiskeoppdrett i perioden 2010–2019. Tallene er basert på innrapportert salg til Folkehelseinstituttet fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.


Tabellene nedenfor viser salg av antibiotika, midler mot lakselus, midler mot innvollsorm, midler mot overflateinfeksjoner og bedøvende midler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2010–2019.

Antibakterielle midler

Som det fremgår av tabell 1 har salget av antibiotika til oppdrettsfisk variert i perioden 2010–2019, men fordi salget er svært lavt kan små variasjoner i antall sykdomsutbrudd gi utslag i statistikken. Florfenikol og oksolinsyre er de virkestoffene som har vært mest brukt i perioden.

Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, har endringene i salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk vært marginale; mengden antibakterielle midler som har blitt solgt de siste årene tilsvarer at anslagsvis 0,5-1 prosent av fisken ble behandlet med en antibiotikakur1). Etter en mindre økning i 2018 er i forbruket i 2019 tilbake på samme lave nivå som i 2016.  

En del av legemidlene har gått til behandling av rensefisk. Dette er fiskearter som spiser lus på oppdrettsfisken. Rensefisken brukes ikke til produksjon av mat.

Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

I årene 2010–2019 har bruken av midler mot lakselus variert kraftig. Etter en økning av forbruket hvert år i første halvdel av perioden har vi sett en årlig reduksjon i de siste årene. Forbruket er nå lavere enn i 2010, på tross av en viss økning av bruken av diflubenzuron, teflubenzuron og emamektin i 2019 sammenlignet med året før. Det har også vært en betydelig nedgang i bruken av hydrogenperoksyd etter toppåret i 2015, nedgangen har fortsatt i 2019.

Den utbredte bruken av lakselusmidler i perioden 2010-2015 var i hovedsak forårsaket av økende forekomst av resistens mot de ulike midlene hos lakselusa. Nedgangen i bruken av midler mot lakselus de siste årene skyldes ikke at norske lakselus er blitt mindre resistente mot legemidler, men at bekjempelsen er dreid mot fjerning av parasittene med andre metoder som for eksempel bruk av rensefisk, varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning. Det lave forbruket gir håp om at resistenssituasjonen på sikt kan bedre seg.

Det totale antallet behandlingsdoser1) – altså antall tonn laksefisk som ble behandlet med kjemiske avlusningsmidler – var på samme nivå som i 2018, og har før dette ikke vært lavere siden 2005. 
1) Kilde: Faggruppe farmakologi, Veterinærhøgskolen.

Tabell 2 viser at bruken av virkestoffene azametifos, diflubenzuron og teflubenzuron var lavest, målt i kilo, i 2018. Forbruket var det laveste siden 2008, men diflubenzuron og teflubenzuron har økt noe igjen i 2019.  Cypermetrin (et pyretroid) har ikke vært i bruk siden 2017, mens bruken av deltametrin de to siste årene ikke har vært lavere siden midlet ble tatt i bruk sent på 1990-tallet.

Mindre salg av midler mot innvollsorm

Salget av prazikvantel til behandling mot bendelmark (Eubothrium sp.), se tabell 3, økte kraftig fra 2011 til 2015. Fra 2016 har det igjen vært en betydelig nedgang i forbruket, og i 2019 er det nesten tilbake på samme lave nivå som i 2010.  Fra flere områder i landet er det de siste årene meldt om behandlingssvikt for prazikvantel.

Midler mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann

Formaldehyd har lenge vært brukt på ferskvannsfisk med overflateinfeksjoner forårsaket av parasitter, bakterier og sopp. Forbruket ble første gang registrert i 2016, da det ble innført en ordning med omsetning av formaldehyd gjennom godkjente legemiddelgrossister. Salget økte med 17 prosent fra 2016 til 2017, mens det de to siste årene har gått noe tilbake, se tabell 4.

Salget av bronopol som også brukes mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann, var relativt stabilt i perioden 2010–2012. Forbruket har siden 2013 vært relativt høyt.

Beroligende og bedøvende midler

Isoeugenol er et beroligende middel til fisk. Middelet brukes blant annet i forbindelse med håndtering ved avlusing og vaksinering. Forbruket av dette midlet økte kraftig etter at det fikk markedsføringstillatelse i 2013.

Etter et par år med økende bruk av isoeugenol ble bruken igjen kraftig redusert i 2016. Nedgangen har fortsatt og var på over 60 prosent fra 2018–2019.  Bruken av dette middelet er nå redusert med nær 85 prosent i forhold til toppåret 2015. Salget av bedøvelsesmiddelet benzokain økte noe i 2019. Salget av metakain, et annet bedøvelsesmiddel, har vært relativt stabilt siden 2015, se tabell 5.

Tabeller med tall for de ulike legemiddelene

De forskjellige legemidlene brukes og doseres forskjellig, og totalt antall kilo kan derfor ikke summeres.

Tabell 1. Antibakterielle midler (kg aktiv substans)
  2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
florfenikol 287 331 191 300 403 194 138 270 858 147
linkomycin/ spektinomycin (1:2) 57 0 0 0 0 0 0 0 0 0
oksolinsyre 308 212 1399 672 108 82 74 346 55 66
oksytetrasyklin 10 1 1 0 0 25 0 10 20 0

 

Tabell 2. Midler mot lakselus (kg aktiv substans)
  2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019  
azametifos 3346 2437 4059 3037 4630 3904 1269 204 160 154  
cypermetrin 107 48 232 211 162 85 48 8 0 0  
deltametrin 61 54 121 136 158 115 43 14 10 10  
diflubenzuron 1839 704 1611 3264 5016 5896 4824 1803 6221 1296  
emamektin 22 105 36 51 172 259 232 128 87 114  
teflubenzuron 1080 26 751 1704 2 674 2509 4 209 293 144 183  
hydrogen-peroksid (100%) (tonn) 3071 3144 2538 8262 31577 43246 26597 9277 6735 4523  

1 Antall kilo diflubenzuron er korrigert i forhold til mengde angitt i fjorårets statistikk.

Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)
  2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
prazikvantel 11 137 423 460 625 942 518 380 171 50

 

Tabell 4. Midler mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann (kg aktiv substans)
  2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
bronopol 1020 1003 1090 1418 1320 1733 1657 1461 1123 1866
formaldehyd1)             39815 46579 41591 41183

1)Formaldehyd angitt som salg av legemiddelet Aquacen® (38 % formaldehyd) som har markedsføringstillatelse til bruk på fisk i ett europeisk land og er tillatt brukt på godkjenningsfritak i Norge (angitt som 100% formaldehyd).

 

Tabell 5. Beroligende og bedøvende midler til fisk (kg aktiv substans)
  2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
isoeugenol1) 68 96 134 323 4556 15570 10209 8087 6383 8506
benzokain 843 1020 767 1128 1091 1072 1401 1831 1531 2377
trikainmesilat (metakain) 2815 3449 3481 4262 4967 5440 5447 5504 5756 5653

1) Isoeugenol er bare brukt i forskning eller til stamfisk t.o.m. 2010. I 2011 og 12 gikk en mindre mengde til matfisk. Ordinær markedsføringstillatelse, mai 2013, tallene er i vektprosent.

Referanser

  1. Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet, 2019. Informasjonen er utarbeidet i samarbeid med: professor Tor Einar Horsberg og førsteamanuensis Marit Bangen, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (MatInf), Veterinærhøgskolen, NMBU.