2017: Stor nedgang i bruken av legemidler mot lakselus

Bruken av lakselusmidler, målt i antall kilo, nådde sin topp i 2015, mens målt som antall tonn behandlet laksefisk ble toppen nådd i 2014¹⁾. Bruken er i 2017 kraftig redusert i forhold til fjoråret.

Fortsatt problemer med resistent lakselus

Utviklingen de tre siste årene viser at oppdrettsnæringen har endret strategi: Lakselusa blir nå i økende grad fjernet med andre metoder som for eksempel varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning. Enda mer utbredt bruk av slike metoder gjør at legemiddelbruken er ytterligere redusert i 2017, se tabell 1. Det er ikke grunn til å tro at resistensproblemet er redusert.

Sammenliknet med 2016 ble det i 2017 brukt cirka en tredel av antallet behandlingsdoser¹⁾. I 2017 var bruken på omlag samme nivå som i 2005, før resistensproblemene startet for alvor. Det var i 2017 en reduksjon i salg av alle midler mot lakselus inkludert hydrogenperoksid. Bruken av hydrogenperoksid var cirka en femdel i forhold til 2015, som var året med høyest forbruk. Hydrogenperoksid brukes både mot lakselus og amøbegjellesyke. Statistikken viser samlet salg som 100 prosent hydrogenperoksid.

Antibiotikasalget fortsatt lavt

Salget av antibiotika til bruk på oppdrettsfisk i Norge er fortsatt lavt, selv om det økte noe i 2017. Som det fremgår av tabell 2 nedenfor, har salget variert i perioden 2008–2017. Fordi salget er svært lavt, kan små variasjoner i antall sykdomsutbrudd gi utslag i statistikken.

Det er små endringer i salget av antibakterielle midler og salget er svært lavt, sett i forhold til biomassen av oppdrettsfisk som blir produsert. De antibakterielle midlene som ble solgt i 2017 tilsvarer at anslagsvis 0,4 prosent av fisken ble behandlet med en antibiotikakur¹⁾.

En del av legemiddelforbruket har gått til behandling av rensefisk. Dette er fiskearter som spiser lus på oppdrettsfisken. Rensefisken brukes ikke til produksjon av mat.

Mindre salg av midler mot innvollsorm

Salget av midler mot innvollsorm gikk ned i perioden 2008–2010, se tabell 3 nedenfor. Fra 2011 økte salget av prazikvantel kraftig. I 2016 og 2017 er det en betydelig nedgang etter toppen året før. Salget i 2017 er redusert med om lag 60 prosent i forhold til 2015. Fra flere områder i landet er det meldt om behandlingssvikt for prazikvantel.

Salget av andre midler varierer

Formaldehyd har lenge vært brukt på ferskvannsfisk med overflateinfeksjoner – forårsaket av parasitter, bakterier og sopp. Forbruket ble første gang registrert i 2016, da det ble innført en ordning med omsetning av formaldehyd gjennom godkjente legemiddelgrossister. I 2017 har salget av formaldehyd økt med 17 prosent sammenlignet med året før, se tabell 4 nedenfor.

Salget av bronopol som også brukes mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann, var relativt stabilt i perioden 2010–2012. Forbruket har siden 2013 vært høyt. I 2016 og 2017 har det vært en nedgang i bruken av dette middelet.

Isoeugenol er et beroligende middel til fisk. Middelet brukes blant annet i forbindelse med håndtering ved avlusing og vaksinering. Forbruket av dette midlet økte kraftig etter at det fikk markedsføringstillatelse i 2013.

I 2016 gikk forbruket av isoeugenol for første gang ned og er i 2017 nesten halvert i forhold til 2015. Fjorårets økning i salget av bedøvelsesmiddelet benzokain fortsatte i 2017 og var i år på nesten 30 prosent sammenlignet med 2016. Salget av metakain, et annet bedøvelsesmiddel, har hatt en svak øking de siste årene, se tabell 5 nedenfor. 

1) Kilde: Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Veterinærhøgskolen.

Her er en utskriftsvennlig versjon av tabellene nedenfor.

Forbruk av legemidler i norsk fiskeoppdrett 2008­–2017

Tabellene viser salg av midler mot lakselus, antibiotika, midler mot innvollsorm og andre overflateinfeksjoner på fisk og bedøvende midler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2008–2017. Tallene er basert på innrapportert salg til Folkehelseinstituttet fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.

De forskjellige legemidlene brukes og doseres forskjellig, og totalt antall kilo kan derfor ikke summeres.

Tabell 1. Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

Tabell 2. Antibakterielle midler (kg aktiv substans)

Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)

Tabell 4. Midler mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann (kg aktiv substans)

¹⁾: Formalin angitt som salg av legemiddelet Aquacen^® som har markedsføringstillatelse til bruk på fisk i ett europeisk land, tillatt brukt på godkjenningsfritak i Norge (angitt som 100% konsentrasjon).

Tabell 5. Beroligende og bedøvende midler til fisk (kg aktiv substans)

¹⁾Isoeugenol er bare brukt i forskning eller til stamfisk tom. 2010. I 2011 har en mindre mengde gått til matfisk. Tallene ble i 2013 korrigert fra volumprosent til vektprosent for alle år. Ordinær markedsføringstillatelse mai 2013.

²⁾ Estimert salg

Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet, 2018.

Informasjonen er utarbeidet i samarbeid med: professor Tor Einar Horsberg og førsteamanuensis Marit Bangen, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (MatInf), Veterinærhøgskolen, NMBU.