Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Statistikk
Legemidler i fiskeoppdrett 2016

2016: Salg av lakselusmidler er synkende

Salget av midler mot lakselus i norsk fiskeoppdrett er synkende, men fortsatt høyt. Salget av antibakterielle midler (antibiotika) har derimot vist en nedgang de to siste årene. Salget av midler mot innvollsorm har hatt en betydelig reduksjon sammenlignet med 2015. Dette viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Colourbox.com
Colourbox.com

Fortsatt store problemer med resistent lakselus

Det er en betydelig nedgang i bruken av midler mot lakselus, målt i kilo, i 2016. Utviklingen i 2016 skyldes ikke at norske lakselus er blitt mindre resistente mot legemidler, men at bekjempelsen er dreid mot fjerning av parasittene med andre metoder som f. eks. varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning. Forbruket av lakselusmidler har vært høyt siden 2009.

Målt i behandlingsdoser er nedgangen på omtrent 50 prosent1). Det var en økning i salg av teflubenzuron, mens bruken av de andre midlene mot lakselus har gått ned.

I 2016 var det en reduksjon på nesten 40 prosent i bruken av hydrogenperoksid sammenlignet med året før. Dette er første gang siden 2009 at det har vært en nedgang i forbruket av dette middelet. Hydrogenperoksid brukes både mot lakselus og mot amøbegjellesyke. Statistikken viser samlet salg som 100 prosent hydrogenperoksid.

Salgstall av antibakterielle midler fortsatt lavt

Salget av antibakterielle midler til bruk på oppdrettsfisk i Norge forsetter å synke. Som det fremgår av tabell har salget variert i perioden 2007-2016, men fordi salget er svært lavt kan små variasjoner i antall sykdomsutbrudd gi utslag i statistikken. Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, er endringene i salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk marginale og salget er svært lavt; mengden antibakterielle midler som har blitt solgt de siste årene tilsvarer at anslagsvis 0,5-1 prosent av fisken ble behandlet med en antibiotikakur1).

Nedgang i salg av midler mot innvollsorm

Salget av midler mot innvollsorm var avtagende i perioden 2004-2010. Fra 2011 økte salget av praziquantel kraftig. I 2016 ser vi en betydelig nedgang etter den foreløpige toppen i året før.

Andre midler

Formaldehyd har lenge vært brukt mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann forårsaket av parasitter, bakterier og sopp. Forbruket har ikke blitt registrert tidligere. Fra og med 2016 omsettes formaldehyd gjennom godkjente legemiddelgrossister.

Salget av bronopol som også brukes mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann var relativt stabilt i perioden 2010-2012, Forbruket har siden 2013 vær høyt. I 2016 ser vi en liten nedgang i bruken av dette middelet.

Isoeugenol er et beroligende middel til fisk. Middelet brukes blant annet i forbindelse med håndtering ved avlusing og vaksinering. Forbruket av dette midlet økte kraftig etter at det fikk markedsføringstillatelse i 2013. I 2016 ble forbruket av isoeugenol for første gang redusert. Vi ser en økning i salget av bedøvelsesmiddelet benzokain. Salget av metakain, et annet bedøvelsesmiddel, er relativt uendret i forhold til forrige år.

Tabellene viser salg av antibakterielle midler, midler mot lakselus, innvollsorm og andre overflateinfeksjoner på fisk, samt bedøvelsesmidler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2007-2016. Tallene er basert på innrapportert salg til Folkehelseinstituttet fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.

De forskjellige legemidlene brukes og doseres forskjellig, og totalt antall kilo kan derfor ikke summeres.

Kildeangivelse: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet, 2017.

1) Kilde: Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Veterinærhøgskolen.

Forbruk av legemidler i norsk fiskeoppdrett 2007-2016

Tabell 1. Antibakterielle midler (kg aktiv substans) 

 

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

florfenikol

139

166

303

287

331

191

300

403

194

138

flumekin

18

1

1

0

0

0

0

0

0

0

lincomycin/ spectinomycin (1:2)

66

70

43

57

0

0

0

0

0

0

oksolinsyre

406

681

926

308

212

1399

672

108

82

74

oksytetracyklin

19

23

40

10

1

1

0

0

25

0

Tabell 2. Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

 

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

azametifos

 

66

1884

3346

2437

4059

3037

4630

3904

1269

cypermetrin

30

32

88

107

48

232

211

162

85

48

deltametrin

29

39

62

61

54

121

136

158

115

43

diflubenzuron

-

-

1413

1839

704

1611

3264

5016

5896

4824

emamektin

73

81

41

22

105

36

51

172

259

232

teflubenzuron

-

-

2028

1080

26

751

1704

2 674

2509

4 209

hydrogen-peroksid (100%) (tonn)

 

 

308

3071

3144

2538

8262

31577

43246

26597

Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)  

 

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

fenbendazol

1

0

0

0

0

0

0

0

0

0

praziquantel

94

91

29

11

137

423

460

625

942

518

Tabell 4. Midler mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann (kg aktiv substans)

 

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

bronopol

493

751

508

1020

1003

1090

1418

1320

1733

1657

malakittgrønt

0,8

0,6

0

0

0

0

0

0

0

0

formaldehyd1)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

39815

1) Formalin angitt som salg av legemiddelet Aquacen® som har markedsføringstillatelse til bruk på fisk i ett europeisk land, tillatt brukt på godkjenningsfritak i Norge (angitt som 100% konsentrasjon). 

Tabell 5. Beroligende og bedøvende midler til fisk (kg aktiv substans)

 

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Isoeugenol1)

5,2

26

34

68

96

134

323

4556

15570

10209

Benzokain2)

700

800

800

800

1000

800

1100

1100

1100

1400

Trikainmesilat (metakain)

1269

2164

2379

2815

3449

3481

4262

4967

5440

5447

1)Isoeugenol er bare brukt i forskning eller til stamfisk tom. 2010. I 2011 har en mindre mengde gått til matfisk. Tallene ble i 2013 korrigert fra volumprosent til vektprosent for alle år. Ordinær markedsføringstillatelse mai 2013.

2) Estimert salg

Informasjonen er utarbeidet i samarbeid med: Professor Kari Grave, (kari.grave@nmbu.no) og professor Tor Einar Horsberg (tor.e.horsberg@nmbu.no), NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi.