Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel
For helsepersonell

Disse virusene overvåkes for resistens

Folkehelseinstituttet har systematisk overvåket resistens hos influensavirus siden 2005. Fra 2006 har også prøver fra alle nydiagnostiserte hiv-tilfeller vært undersøkt for primær resistens. RAVN omfatter i dag også overvåking av resistens ved hepatitt B-infeksjon og infeksjoner med CMV og HSV. Det er i tillegg planer om å inkludere hepatitt C-virus. Ta kontakt med aktuelle sykehusavdelinger for resistensbestemmelse.

Resistente virus (illustrasjonsfoto)
Influensavirus (illustrasjonsbilde). Foto: Colurbox.com

Overvåking av resistens ved hiv

Genotypisk resistensbestemmelse av hiv 1-protease og revers transkriptase har blitt utført på Haukeland siden 1998, på Rikshospitalet siden 2001 og på Ullevål siden 2002. Ved opprettelse av nasjonalt referanselaboratorium for hiv ved Ullevål sykehus har slike undersøkelser blitt sentralisert dit.

I forbindelse med overvåkning av primær hiv 1-resistens har Folkehelseinstituttet siden januar 2006 samlet inn revers transkriptase og protease gensekvenser fra personer med nydiagnostisert hiv 1-infeksjon.

I 2014 ble det sendt inn prøve til resistensbestemmelse på 139 av 249 pasienter med nydiagnostisert hiv 1-infeksjon, og prevalensen av mutasjoner relatert til primær hiv 1-resistens var 6,5 prosent.

De siste årene har dekningsgraden for primærresistensundersøkelse ligget på mellom 50 og 60 prosent. RAVN ønsker å bidra til en høyere dekningsgrad.

Resistens som oppstår under behandling er mer vanlig enn overført resistens. Det er i dag ingen systematisk overvåking av behandlingservervet hiv 1-resistens i Norge. Imidlertid skal resistensdata inkluderes i det planlagte helseregisteret Norsk kvalitetsregister for hiv.

Resistensbestemmelser for hiv utføres ved Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål 

Overvåking av resistens ved influensa

Avdeling for virologi ved Nasjonalt folkehelseinstitutt er WHO National Influenza Centre (NIC) og er utnevnt av Helsedepartementet til nasjonalt referanselaboratorium for influensa. Folkehelseinstituttets influensalaboratorium overvåker forekomst av influensavirus i Norge.

Et eget frivillig nettverk av leger – fyrtårnleger – sender inn nese- og halsprøver fra pasienter med influensalignende sykdom. I tillegg sender alle de mikrobiologiske laboratoriene i landet inn påviste stammer til influensalaboratoriet. Disse prøvene analyseres ved virusdyrking og andre metoder.

Resistensovervåkningen utføres ved hjelp av både genteknologiske (del/fullsekvensering, pyrosekvensering og PCR) og fenotypiske resistensundersøkelser av dyrkbare virus. Dataene registreres i et format som er kompatibelt med internasjonale databaseformater. Influensalaboratoriet har laget årlige rapporter om influensaresistensovervåkningen, samt har publisert en rekke forskningsresultater i internasjonale tidsskrifter. I influensasesongen publiseres det ukentlige resultater fra denne resistensovervåkningen på instituttets hjemmesider.

Et verdensomspennende nettverk for overvåking av resistens mot neuraminidasehemmere har fungert siden 1999 (NISN). Frem til 2002 var 2287 isolater analysert, og det ble ikke observert noen økning i forekomsten av resistens i løpet av denne perioden.

Innenfor rammen av et europeisk samarbeid gjøres det resistensundersøkelser på virus som de nasjonale laboratoriene i det europeiske influensaovervåkingssamarbeidet EISN oversender til WHOs referanselaboratorium i England. Videre arbeides det med standardisering, anbefalinger, opplæring og tilrettelegging for etablering av slike analyser i de land der man ønsker å gjøre slike undersøkelser selv. Norge deltar i denne overvåkingen og har sendt influensavirusisolater til WHO Collaborating Centre i England for resistensundersøkelser parallelt med at slike analysemetoder er igangsatt her.

Overvåking av resistens er nødvendig for riktig valg av empirisk behandling, og oppdatert kunnskap om resistens er avgjørende for best mulig pandemiberedskap.

Pandemien i 2009-2010 var forårsaket av et A(H1N1) virus med opprinnelse fra svin, og viste klart behovet for kontinuerlig resistensovervåking. Studier i de første fasene av pandemien viste at viruset var følsomt for oseltamivir og zanamivir, men var resistent mot M2-blokkere. Senere ble det observert et lite antall virus som hadde ervervet resistens også mot neuraminidasehemmere i flere land.

Overvåking av resistens ved hepatitt B og C (HBV og HCV)

Resistensundersøkelser for HBV er utført siden 2004 ved Folkehelseinstituttet, som er referanselaboratorium for HBV og HCV. Referanselaboratoriet får tilsendt et lite antall prøver til resistensbestemmelse fra pasienter med behandlingssvikt under antiviral behandling. I tillegg utføres en generell overvåkning av resistens på et selektert utvalg av prøver fra pasienter med kronisk infeksjon der genotyping utføres.

I 2011 kom det første spesifikke antivirale middelet mot HCV på markedet i Norge, nemlig proteasehemmerene.. Senere har det kommet flere proteasehemmere, polymerasehemmere og NS5A-hemmere.

Det er beskrevet en rekke ulike resistensmutasjoner hos HCV mot de nye medikamentene, men den kliniske betydningen av dette er foreløpig usikker. For å få mer kunnskap om resistens ved HCV arbeides det med å utvikle metode for resistensbestemmelse ved referanselaboratoriet i samarbeid med RAVN.

Overvåking av resistens ved cytomegalovirus (CMV) og herpes simplex (HSV)

For behandling av CMV-infeksjoner hos immunsupprimerte pasienter benyttes i dag fortrinnsvis ganciclovir. Forbruket er økende da en rekke tilstander i dag behandles med immunsuppresive eller immunmodulerende medikamenter. Ved påvist resistens mot ganciclovir, benyttes foscarnet eller cidofovir.

Genotypisk resistensbestemmelse av CMV utføres i Norge ved Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus.

HSV-1, HSV-2 og VZV kan behandles med acyclovir. Resistens er her et lite problem. Prøver til genotypisk resistensbestemmelse sendes direkte til Folkhälsomyndigheten i Sverige.

For resistensbestemmelser ta kontakt med Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus.