Hopp til innhold

Artikkel

Overvåkingsmal for NOIS-POSI

Publisert

Malen beskriver formål, ansvarsforhold og prosedyre for overvåkingen av infeksjoner i operasjonsområder i NOIS-POSI

Malen beskriver formål, ansvarsforhold og prosedyre for overvåkingen av infeksjoner i operasjonsområder i NOIS-POSI


Bakgrunn

Denne protokollen er en nasjonal mal for prospektiv overvåking av infeksjoner i operasjonsområde (NOIS-POSI) med 30 dagers oppfølgingstid. Malen er forenlig med protokollen fra det europeiske smittevernbyrået European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC). Den har til hensikt å sikre mest mulig lik framgangsmåte, slik at data blir sammenliknbare over tid og mellom sykehus nasjonalt og internasjonalt.

Infeksjon i operasjonsområde er en av de hyppigst forekommende helsetjenesteassosierte infeksjoner og medfører økt sykelighet, dødelighet og økte kostnader. I tillegg vil infeksjonene bidra til utvikling av antibiotikaresistens på grunn av at infeksjonene krever langvarig antibiotikabehandling, ofte med bredspektrede antibiotika.

Formål

Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av infeksjoner i virksomhetene og legge grunnlaget for aktiv bruk av data i lokalt forbedringsarbeid. Formålene er detaljert beskrevet i forskrift om Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS-registerforskriften).

Juridiske forhold

NOIS-registerforskriften gir hjemmel for innsamling av data fra sykehusenes overvåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner til et nasjonalt register. Det er ikke nødvendig med samtykke fra pasienten. Alle offentlige og private sykehus og dagkirurgiske klinikker som utfører kirurgiske inngrep som overvåkes, skal delta. Helsedirektoratet fastsetter hvilke kirurgiske inngrep som skal overvåkes, og når overvåking skal skje.

NOIS-POSI inneholder indirekte identifiserbare helseopplysninger, som i lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) er definert som helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, men hvor opplysningene likevel kan knyttes til en enkeltperson. Folkehelseinstituttet har ansvar for å oppbevare og utlevere nasjonale data i henhold til gjeldende lovverk.

Ansvar og overvåkingsprosedyre

Ledelsen ved det enkelte helseforetak eller sykehus er ansvarlig for overvåkingen og at data leveres til Folkehelseinstituttet i henhold til gitte frister. Smittevernpersonell bør ha det daglige ansvaret for overvåkingen. I helseinstitusjoner uten smittevernpersonell, må ansvaret plasseres hos annet personell. 

Sykehuset må etablere en rutine for å overvåke infeksjoner i operasjonsområde i 30 dager etter et overvåkingsinngrep. Det enkelte helseforetak eller sykehus er ansvarlig for å samle data internt i institusjonen. Det er sykehuset hvor pasienten er operert som er ansvarlig for overvåkingen. Det gjelder også når pasienten er overført til en annen institusjon eller utskrevet.

Ansvaret for å diagnostisere infeksjoner i operasjonsområde hos pasienter i sykehus, ligger hos den enkelte kirurg eller behandlende lege. Smittevernpersonell bør være ansvarlige for kvalitetskontroll.

Infeksjonsstatus skal registreres:

  • før utskrivelse OG
  • etter utskrivelse hvis pasienten ble utskrevet før det var gått 30 dager

Kun infeksjoner oppstått innen 30 dager etter operasjon, skal registreres. Hvis registrering skjer senere må det kontrolleres at det er infeksjonsstatus innen 30 dager som registreres. Infeksjoner som oppstår mer enn 30 dager etter operasjon, skal ikke tas med. Av tekniske årsaker gjelder dette også etter implantatkirurgi, selv om kasusdefinisjonen (se nedenfor) inkluderer infeksjoner oppstått inntil 90 dager postoperativt.

Oppfølging etter utskrivelse kan skje ved utsendelse av brev, sms, telefonoppringning, eller liknende. Sykehuset bør ha rutiner for å unngå å sende brev til personer som dør i oppfølgingstiden. Det skal også være et system for å fange opp reinnleggelser og reoperasjoner pga. infeksjon.

Mal for oppfølgingsbrev til pasienter (pasientbrev), med oversettelser til flere språk, finnes som vedlegg (nederst på siden).

Oppfølgingsbrevet inneholder spørsmål om tegn på infeksjon og en oppfordring om å oppsøke lege hvis dette oppstår. Pasienten skal besvare henvendelsen når det har gått 30 dager etter operasjonen, og oppgi om det har vært tegn på infeksjon i perioden mellom utskrivelse og 30 dager. Henvendelser som er besvart mer enn 30 dager etter operasjon, kan inkluderes i overvåkingen dersom vurderingen av infeksjonsstatus ble gjort innen 30 dager.

Data skal leveres til Folkehelseinstituttet via det internettbaserte dataverktøyet NOISnett, hvor også resultatrapporter er tilgjengelige.

Inngrep som skal overvåkes

I tabell 1 er det spesifisert hvilke kirurgiske prosedyrekoder (NOMESCO Classification of Surgical Procedures (NCSP)) som inngår i NOIS-POSI.

Tabell 1. Kirurgiske prosedyrekoder (NCSP) som skal overvåkes

NCSP-kode

Inngrep

FNA, FNB, FNC og FNE1

Aortokoronar bypass

MCA 10

Keisersnitt, nedre uterinsegment

NFB 02 – NFB 40

Innsetting av proteser i hofteledd

JKA 20 og JKA 21

Kolecystektomi

JFB 20 – JFB 31

JFB 40 – JFB 47

JFC 10 – JFC 51

Kolonkirurgi, reseksjon av tarm og tarmanastomoser

1 Når kun hovedkoden i NCSP-systemet er oppgitt i tabell 1, skal alle koder under denne inngå i overvåkingen, unntatt FNE 12B og FNE 22B.

Presiseringer om inngrep som skal overvåkes

Blandede inngrep

Alle overvåkingsinngrep skal leveres, også ved blandede inngrep og når overvåkingsinngrep er bikoder. Dette gjelder særlig bypassinngrep. Også kolecystektomier som utføres ved leverreseksjoner skal registreres. Eventuell eksklusjon av blandede inngrep skal gjøres ved Folkehelseinstituttet for å sikre enhetlig og systematisk praksis. I resultatrapportene i NOISnett ekskluderes blandede bypassinngrep automatisk.

Flere inngrep i overvåkingsperioden

Dersom pasienten gjennomgår flere overvåkingsinngrep i samme område (f.eks. flere koloninngrep eller hofteinngrep), skal alle inngrepene følges opp i 30 dager. En eventuell infeksjon skal knyttes til det forutgående inngrepet som er nærmest i tid, med mindre det er åpenbart at infeksjonen skyldes et tidligere inngrep.

Dersom pasienten gjennomgår flere inngrep i samme område som ikke er overvåkingsinngrep, skal en eventuell infeksjon knyttes til overvåkingsinngrepet. Begrunnelsen for dette er at etterfølgende inngrep ikke ville funnet sted uten overvåkingsinngrepet. I tillegg finnes praktiske og juridiske begrensninger i overvåkingssystemet, som vanskeliggjør mer optimale løsninger. 

Bilaterale hofteinngrep

Dersom begge hofter opereres samtidig, skal det registreres som to ulike inngrep (med hver sin InsidensID).

Flere inngrep under samme operasjon

Dersom pasienten under samme operasjon gjennomgår flere gastro-overvåkingsinngrep, skal hovedkode angis som beskrevet nedenfor.

Ved konverterte kolecystektomier, skal det åpne inngrepet (JKA20) angis som hovedkode, og det laparaskopiske (JKA21) som bikode.

Når kolecystektomi og koloninngrep utføres samtidig, skal koloninngrepet angis som hovedkode og kolecytektomien som bikode.

Når flere koloninngrep utføres samtidig, skal NCSP-koden med høyest prioritet i tabell 2 angis som hovedkode og øvrige som bikoder.

Tabell 2. Prioriteringsrekkefølge av NCSP-koder for koloninngrep

Prioritet2

NCSP-kode

Inngrep

1

JFB 30

Høyresidig hemikolektomi

2

JFB 46

Reseksjon av kolon sigmoideum

3

JFB 43

Venstresidig hemikolektomi

4

JFB 20

Ileocøkal reseksjon

5

JFB 40

Reseksjon av kolon transversum

6

JFB 31

Laparoskopisk høyresidig hemikolektomi

7

JFB 47

Laparoskopisk reseksjon av kolon sigmoideum

8

JFB 44

Laparoskopisk venstresidig hemikolektomi

9

JFB 21

Laparoskopisk ileocøkal reseksjon

10

JFB 41

Laparoskopisk reseksjon av kolon transversum

11

JFC 10

Ileotransversostomi

12

JFC 20

Annen enterokolostomi

13

JFC 30

Kolokolostomi

14

JFC 40

Ileorektostomi

15

JFC 50

Kolorektostomi

16

JFC 11

Laparoskopisk ileotransversostomi

17

JFC 21

Laparoskopisk annen enterokolostomi

18

JFC 31

Laparoskopisk kolokolostomi

19

JFC 41

Laparoskopisk ileorektostomi

20

JFC 51

Laparoskopisk kolorektostomi

2 Prioriteringen er basert på infeksjonsrisiko, som er høyere ved åpne enn laparoskopiske inngrep, og hvor hyppig inngrepet utføres.

Overvåkingsperiode

Overvåkingen i NOIS-POSI skal skje kontinuerlig gjennom hele året, men er inndelt i tre overvåkingsperioder per år (tabell 3). Overvåkingsperiodene inkluderer alle pasienter som ble operert i de angitte tidsrom. Innleveringsfristen er satt for å gi tid til 30 dagers oppfølging av alle pasientene og kvalitetssikring.

Tabell 3. Overvåkingsperioder og innleveringsfrister

Overvåkingsperiode

Innleveringsfrist

1. januar – 30. april

1. september

1. mai – 31. august

1. desember

1. september – 31. desember

1. april

Definisjoner

Kasusdefinisjoner av infeksjon i operasjonsområde

Infeksjon i operasjonsområde skal diagnostiseres av lege i henhold til epidemiologiske kriterier beskrevet i de europeiske kasusdefinisjonene. Det er viktig at leger som er involvert i diagnosesetting kjenner de epidemiologiske kriterier, og er oppmerksomme på at disse kan avvike fra kliniske diagnostiske kriterier.

INFEKSJON I OPERASJONSOMRÅDE (POSI)

Overflatisk postoperativ sårinfeksjon

Infeksjon som oppstår innen 30 dager etter operasjonen OG

infeksjonen omfatter kun hud og subkutant vev omkring snittet OG

minst ett av de følgende:

  • Purulent sekresjon fra det overflatiske snittet, laboratoriebekreftet eller ikke
  • Isolering av mikroorganismer ved dyrking av væske eller vev fra det overfladiske snittet, i prøve tatt ved aseptisk teknikk
  • Minst ett av følgende tegn eller symptomer på infeksjon: smerte eller ømhet, lokal hevelse, rødhet, varme OG det overflatiske snittet med hensikt er åpnet av kirurg, med mindre dyrking fra såret er negativ
  • En kirurg eller behandlende lege har stilt diagnosen overflatisk postoperativ sårinfeksjon

Dyp postoperativ sårinfeksjon

Infeksjon som oppstår innen 30 dager etter operasjon uten innsetting av implantat, eller innen 90 dager etter operasjon med innsetting av implantat OG

infeksjonen synes å være relatert til operasjonen OG

infeksjonen omfatter dypt bløtvev (for eksempel fascie, muskel) omkring snittet OG

minst ett av de følgende:

  • Purulent sekresjon fra det dype snittet, men ikke fra organ/hulromdelen av operasjonsområdet
  • Et dypt snitt åpner seg spontant eller åpnes med hensikt av kirurg når pasienten har minst ett av følgende tegn eller symptomer: feber (>38 ºC), lokal smerte eller ømhet, med mindre snittet er dyrkingsnegativt
  • En abscess eller andre tegn på infeksjon som omfatter det dype snittet blir påvist ved direkte undersøkelse, under reoperasjon eller ved histopatologisk eller radiologisk undersøkelse
  • En kirurg eller behandlende lege har stilt diagnosen dyp postoperativ sårinfeksjon

Postoperativ infeksjon i organ/hulrom

Infeksjon som oppstår innen 30 dager etter operasjon uten innsetting av implantat, eller innen 90 dager etter operasjon med innsetting av implantat OG

infeksjonen synes å være relatert til operasjonen OG

infeksjonen omfatter andre deler av kroppen (for eksempel organer og hulrom) enn snittet, som ble åpnet eller manipulert under en operasjon OG

minst ett av de følgende:

  • Purulent sekresjon fra et dren lagt inn med separat innstikkssted i organet/hulrommet
  • Isolering av mikroorganismer ved dyrking av væske eller vev fra organet/hulrommet, i prøve tatt ved aseptisk teknikk
  • En abscess eller andre tegn på infeksjon som omfatter organet/hulrommet blir påvist ved direkte undersøkelse, under reoperasjon eller ved histopatologisk eller radiologisk undersøkelse
  • En kirurg eller behandlende lege har stilt diagnosen postoperativ infeksjon i organ/hulrom

Merk:

Ved anastomoselekkasje etter koloninngrep, skal det kun registreres infeksjon i operasjonsområde hvis infeksjonen tilfredsstiller kriteriene i kasusdefinisjonen for postoperativ infeksjon i organ/hulrom.

Eksempler på organ/hulrominfeksjoner

  • Andre infeksjoner i urinveiene
  • Andre infeksjoner i nedre luftveier
  • Osteomyelitt
  • Ledd- eller bursainfeksjon
  • Infeksjon i intervertebralskive
  • Intrakraniell infeksjon
  • Øyeinfeksjon utenom konjunctiva
  • Øreinfeksjon
  • Munnhuleinfeksjon
  • Sinusitt
  • Øvre luftveisinfeksjon
  • Infeksjon i magetarmkanalen
  • Meningitt eller ventrikulitt
  • Spinalabscess uten meningitt
  • Infeksjon i arterie eller vene
  • Endokarditt
  • Myokarditt eller perikarditt
  • Mediastinitt
  • Andre intraabdominale infeksjoner
  • Endometritt
  • Perivaginal infeksjon
  • Andre infeksjoner i kvinnelige genitalia
  • Infeksjon i mannlige genitalia
  • Brystabscess eller mastitt

Renhetsgrad

Kirurgen definerer renhetsgrad etter følgende kriterier:

  1. Rene sår inkluderer ikke-infiserte operasjonssår uten tegn til betennelsesreaksjon, og hvor verken luftveier, gastrointestinaltractus, urogenitaltractus eller nese-svelgkaviteten er berørt. I tillegg er de lukket primært, og om nødvendig drenert med lukket drenasje. Operasjonssår etter inngrep pga. ikke-penetrerende (stumpe) traumer bør plasseres i denne kategorien.
  2. Rene-kontaminerte sår inkluderer operasjonssår hvor luftveier, gastrointestinal- eller urogenitaltractus er berørt under kontrollerte betingelser og uten uvanlig forurensing. Spesielt operasjoner i galleveier, appendix, vagina og svelg kan plasseres i denne kategori, dersom det ikke er tegn til infeksjon og det ikke har oppstått større svikt i teknikken.
  3. Kontaminerte sår inkluderer åpne, friske, traumatiske sår; operasjoner med stor svikt i den aseptiske teknikk eller med mye søl fra mage-tarmtractus og sår hvor det viser seg at man finner akutt ikke-purulent betennelsesreaksjon.
  4. Urene og infiserte sår inkluderer gamle traumatiske sår med rester av devitalisert vev og alle sår med klinisk manifest infeksjon, eller perforerte innvoller. Denne definisjonen peker på at mikroorganismene som forårsaker den postoperative sårinfeksjonen var til stede i operasjonsområdet før operasjonen.

Merk:

For keisersnitt (MCA-inngrep) er det utarbeidet en veiledning til gradering av inngrepets renhetsgrad (se vedlegg nederst på siden).

Pasientens fysiske status (ASA-score)

Anestesilegen definerer ASA-score (American Society of Anesthesiology) på grunnlag av følgende kriterier:

  1. Frisk pasient. Ingen organisk, fysiologisk, biokjemisk eller psykiatrisk forstyrrelse. Den aktuelle lidelsen er lokalisert og gir ikke generelle systemforstyrrelser. Mindre enn 5 sigaretters røyking per dag. Alder under 80 år. Eksempel: Frisk 50-åring, ikke-røyker, til åreknuteoperasjon.
  2. Moderat organisk lidelse eller forstyrrelse som ikke forårsaker funksjonelle begrensninger, men som kan medføre spesielle forholdsregler eller anestesitekniske tiltak. Lidelsen(e) kan enten være forårsaket av den aktuelle sykdommen pasienten skal opereres for, eller av en annen patologisk prosess. Alder over 80 år og nyfødte under 3 måneder. Mer enn 5 sigaretters røyking per dag. Eksempler: Lett organisk hjertesykdom. Ukomplisert diabetes (type 1 og 2). Godartet, ukomplisert hypertensjon. Frisk 20-åring med kjeveleddsperre.
  3. Alvorlig organisk sykdom eller forstyrrelse som gir definerte funksjonelle begrensninger. Eksempler: Diabetes med organkomplikasjoner. Invalidiserende hjertesykdom. Moderat til alvorlig lungesykdom. Angina pectoris. Gjennomgått hjerteinfarkt (mer enn 6 måneder siden).
  4. Livstruende organisk sykdom som ikke behøver å være relatert til den aktuelle kirurgiske lidelsen eller som ikke alltid bedres ved det kirurgiske inngrepet. Eksempler: Malign hypertensjon. Nylig gjennomgått hjerteinfarkt (mindre enn 6 måneder siden). Sterkt framskreden lever-, nyre-, lunge- eller endokrin dysfunksjon. Manifest hjertesvikt. Ustabil angina pectoris. Subaraknoidalblødning, pasienten våken eller somnolent.
  5. Moribund pasient som ikke forventes å overleve 24 timer, med eller uten kirurgi. Eksempler: Pasient i sjokk med aortaaneurisme. Dypt komatøs pasient med intrakraniell blødning.

Norsk oversettelse er hentet fra Standard for anestesi i Norge 2016 på Norsk anestesiologisk forenings nettsider.

Operasjonsvarighet

Defineres ut fra differansen mellom tidspunkt for operasjonsstart og operasjonsstopp (knivtid). Ved bilaterale hofteinngrep skal operasjonstid angis med reell tid per hofte dersom dette er tilgjengelig. Hvis ikke, skal total knivtid delt på to angis for hvert av inngrepene.

Perioperativ antibiotikaprofylakse

Antibiotikaprofylakse defineres i Antibiotika i sykehus - Nasjonal faglig retningslinje (Helsedirektoratet), som bruk av antibiotika umiddelbart før, under og kort tid etter et operativt inngrep for å forebygge infeksjon ved å redusere bakterieantall i operasjonsområdet og hindre spredning til blod og vev. I denne retningslinjen defineres også anbefalt profylakse for ulike typer kirurgi, som f.eks. keisersnitt.

Elektiv operasjon 

Operasjonen er elektiv dersom den var planlagt minst 24 timer før inngrepet startet. Ved inngrep med fagspesifikke definisjoner, kan disse legges til grunn (f.eks. ved keisersnitt).

Beskrivelse av variabler

Variabeltype (tall, tekst, dato eller annet) og format er beskrevet i xml-spesifikasjonen for datainnlevering på Folkehelseinstituttets nettsider.

InsidensID

Hver operasjon skal gis en InsidensID. Denne skal være unik for hvert overvåkingsinngrep og er nøkkelen for å finne tilbake til rett operasjon ved kvalitetssikring av dataene i sykehusene.

Sykehusdata

Helseforetak

Helseforetakets organisasjonsnummer (fra Enhetsregisteret i Brønnøysund) legges automatisk til i NOISnett.

Sykehus

Sykehusets gamle enhetsnummer (oversikt finnes på Folkehelseinstituttets nettsider).

Pasient- og operasjonsdata

Pasientidentitet

Pasienten skal gis et avidentifisert unikt løpenummer (koblingsnøkkel) slik at pasientens identitet er ukjent utenfor helseinstitusjonen. Løpenummeret gjør det mulig for sykehuset å kvalitetssikre informasjon i NOIS-POSI ved kobling til pasientopplysninger i sykehuset.

Kjønn

Kjønn framkommer av tredje siffer i personnummeret, oddetall = mann, partall = kvinne.

Alder

Antall fylte år på operasjonsdagen. Spedbarn er 0 år før 1-årsdagen.

Innleggelsesdato

Dato pasienten ble innlagt på sykehuset hvor operasjonen ble gjennomført.

Operasjonskoder

Registrer NCSP-koden som inkluderer pasienten i overvåkingen (hovedkode), og alle de andre NCSP-kodene registrert under dette inngrepet (bikoder). Merk at det er viktig å inkludere sifrene som følger etter bokstavkoden.

Endoskopisk

Ble hele inngrepet foretatt endoskopisk eller laparoskopisk? Ja/Nei/Ukjent

Operasjonsdato

Dato for operasjonsstart.

Utskrivningsdato

Dato pasienten ble utskrevet fra helseforetaket/sykehuset hvor operasjonen ble utført.

Siste oppfølgingsdato

Dato hvor det sist ble foretatt en evaluering av infeksjonsstatus.

Den reelle dato for siste kontakt skal registreres selv om denne er mer enn 30 dager etter inngrepet, men vurderingen av infeksjonsstatus må være innen 30 dager etter inngrepet. Data fra pasienter som følges opp i mindre enn 30 dager skal også inkluderes i overvåkingen.

Hvis en pasient dør eller utvikler den alvorligste infeksjonstypen (infeksjon i organ eller hulrom) innen 30 dager postoperativt, vil dødsdato eller infeksjonsdato regnes som siste oppfølgingsdato. Oppfølgingen vil da bli regnet som fullstendig, selv om datoen er tidligere enn 30 dager etter operasjonen.

Risikovariabler

Sårkontaminasjon (renhetsgrad)

Oppgi renhetsgrad som definert ovenfor.

1 = Rene sår

2 = Rene-kontaminerte sår

3 = Kontaminerte sår

4 = Urene og infiserte sår

9 = Ukjent

Operasjonsvarighet

Oppgi antall minutter fra første snitt i hud til avslutning av lukking (knivtid) eller ukjent. Operasjonsvarighet ved bilaterale hofteinngrep skal registreres som definert ovenfor.

ASA klassifikasjon

Pasientens fysiske status (ASA-score) oppgis som definert ovenfor.

1 = Frisk pasient

2 = Moderat organisk lidelse eller forstyrrelse som ikke forårsaker funksjonelle begrensninger

3 = Alvorlig organisk sykdom eller forstyrrelse som gir definerte funksjonelle begrensninger

4 = Livstruende organisk sykdom som ikke behøver å være relatert til den aktuelle kirurgiske lidelsen eller som ikke alltid bedres ved det kirurgiske inngrepet

5 = Moribund pasient som ikke forventes å overleve 24 timer, med eller uten kirurgi

9 = Ukjent

Perioperativ antibiotikaprofylakse

Har pasienten fått antibiotika som profylakse gitt i henhold til gjeldene nasjonale anbefalinger/retningslinjer? Ja/Nei/Ukjent

Elektiv operasjon

Var inngrepet elektivt, jf. definisjon ovenfor? Ja/Nei/Ukjent

ICD-10 kode

Her inkluderes alle ICD-10 koder som er blitt registrert under aktuelt opphold. Oppdatert kodeverk finnes på E-helsedirektoratets nettsider.

Overvåkingsinngrepet er en reoperasjon på grunn av infeksjon

Er overvåkingsinngrepet utført på grunn av en infeksjon etter en operasjon i samme område siste 30 dager (90 dager ved innsetting av fremmedlegeme)? Ja/Nei/Ukjent

Overvåkingsinngrepet er en reoperasjon av annen årsak enn infeksjon

Er overvåkingsinngrepet utført av annen årsak enn en infeksjon etter en operasjon i samme område siste 30 dager (90 dager ved innsetting av fremmedlegeme)? Blødning / Mekanisk / Annet / Ukjent / Ikke aktuelt

Utfallsvariabler

Infeksjon i operasjonsområde skal diagnostiseres i henhold til de epidemiologiske kasusdefinisjonene og kodes slik:

IN = ingen infeksjon

PS = overflatisk postoperativ sårinfeksjon (rapportert av pasienten etter utskrivelse)2

SI = overflatisk postoperativ sårinfeksjon (diagnostisert av lege)

DI = dyp postoperativ sårinfeksjon

OS = postoperativ infeksjon i organ eller hulrom

IA = ikke aktuell

UK = ukjent

2 Pasienter oppfordres til, men kan ikke pålegges, å kontakte lege ved tegn på infeksjon i operasjonsområde oppstått etter utskrivelse fra sykehus. Hvis de i pasientbrevet svarer ja på spørsmålet om puss fra såret, skal dette derfor godtas som overflatisk postoperativ sårinfeksjon.

Presisering til koding

Ikke aktuell (IA) brukes dersom:

  • pasienten fortsatt er inneliggende i opererende helseforetak/sykehus ved 30 dagers oppfølging. Da skal infeksjonsstatus innen utskrivelse oppgis, mens infeksjonsstatus ved 30 dager skal være IA. (Infeksjonsstatus 30 dager skal kun benyttes for pasienter som er utskrevet fra opererende helseforetak/sykehus.)
  • pasienten allerede har fått den mest alvorlige infeksjonstypen (OS) før utskrivelse. Da er det ikke nødvendig å følge opp pasienten etter utskrivelse, og infeksjonstype (30 dager) skal være IA.
  • pasienten dør etter utskrivelse fra sykehuset, men før det er gått 30 dager. Da skal infeksjonstype (30 dager) være IA.

Ukjent (UK) benyttes på variabelen:

  • infeksjonstype (utskrivelse) dersom man ikke vet pasientens infeksjonsstatus ved utskrivelse (noe som burde være sjeldent).
  • infeksjonstype (30 dager) når det ikke har vært mulig å få informasjon om pasientens infeksjonsstatus etter utskrivelse og innen 30 dager.

Infeksjonsdato (utskrivelse)

Dato for første kliniske tegn eller mikrobiologisk prøvetaking til den aktuelle infeksjon. Hvis begge datoer er tilgjengelige, velg den tidligste.

Infeksjonstype (utskrivelse)

Det skal registreres om pasienten innen utskrivelse fikk infeksjon i operasjonsområde: IN/SI/DI/OS/IA/UK (se ovenfor).

Ved aortokoronar bypass skal denne variabelen brukes for infeksjoner i thoraxområdet. Infeksjoner på høstested registreres i egen variabel (se nedenfor).

Infeksjonsdato (30 dager)

Dato for første kliniske tegn eller mikrobiologisk prøvetaking til den aktuelle infeksjon. Hvis begge datoer er tilgjengelige, velg den tidligste.

Infeksjonstype (30 dager)

Det skal registreres om pasienten etter utskrivelse, men innen 30 dager, fikk infeksjon i operasjonsområde: IN/PS/SI/DI/OS/IA/UK (se ovenfor).

Ved aortokoronar bypass skal denne variabelen brukes for infeksjoner i thoraxområdet. Infeksjoner på høstested registreres i egen variabel (se nedenfor).

Reinnlagt pga. infeksjon

Ble pasienten reinnlagt i sykehus pga. infeksjon i operasjonsområde etter overvåkingsinngrepet? Ja/Nei/Ukjent

Reoperert pga. infeksjon

Har overvåkingsinngrepet ført til en infeksjon i operasjonsområde som gjorde at pasienten måtte reopereres i oppfølgingstiden? Ja/Nei/Ukjent

Om en reoperasjon er forbundet med infeksjonen i operasjonsområde avgjøres av en lege.

Med operasjon forstås et inngrep hvor det utføres minst ett snitt (inkludert laparoskopisk teknikk) gjennom hud eller slimhinner, eller et inngrep gjennom et snitt som ble lagt åpent etter et tidligere kirurgisk inngrep. Inngrepet skal være utført på en operasjonsstue eller tilsvarende.

Dato hvis død

Hvis pasienten dør i oppfølgingstiden (30 dager postoperativt), skal dato for dødsfall oppgis.

Infeksjonsdato høstested

Gjelder kun aortokoronar bypass. Dato for første kliniske tegn eller mikrobiologisk prøvetaking til den aktuelle infeksjon. Hvis begge datoer er tilgjengelige, velg den tidligste.

Infeksjonstype høstested

Gjelder kun aortokoronar bypass. Det skal registreres om pasienten etter utskrivelse, men innen 30 dager, fikk infeksjon i operasjonsområde: IN/PS/SI/DI/OS/IA/UK (se ovenfor).

Presiseringer til utfallsvariabler

Pasienter som utvikler en overflatisk eller dyp infeksjon skal likevel følges opp i 30 dager postoperativt, for å se om de utvikler en mer alvorlig infeksjon.

Hvis sårinfeksjonen var overflatisk før utskrivelse og utviklet seg til dyp etter utskrivelse, skal infeksjonsstatus innen utskrivelse være overflatisk sårinfeksjon og ved 30 dager (dvs. etter utskrivelse) dyp sårinfeksjon. Ved utregning av insidens vil kun den dype sårinfeksjonen telles.

Hvis en sårinfeksjon utvikler seg fra overflatisk til dyp før utskrivelse skal kun den dype sårinfeksjonen registreres (dvs. den mest alvorlige infeksjonstypen). Det samme gjelder hvis det oppstår en overfladisk sårinfeksjon etter utskrivelse, som utvikler seg til en dyp.

Frivillige variabler

Høyde

Pasientens høyde i cm.

Vekt

Pasientens vekt i kilo. Ved keisersnitt skal siste vekt målt i graviditeten oppgis.

Diabetes

Har pasienten diabetes? Nei/Diabetes1/Diabetes2/Ukjent

Euroscore

Gjelder kun aortokoronar bypass. Summen av EuroSCORE-poeng oppgis.

Kvalitetssikring

Ledelsen i hvert helseforetak eller sykehus har ansvar for at det leveres komplette og kvalitetssikrede data til Folkehelseinstituttet innen gitte frister.

Smittevernpersonell (eller andre med ansvar for drift av overvåkingen) bør sjekke at:

  • Alle variabler (unntatt frivillige) er utfylte og komplette
  • Det er samsvar mellom infeksjoner i operasjonsområde før utskrivelse og minst én av de følgende datakilder:
    • pasientens journal
    • medikamentkurve
    • laboratoriesvar
    • røntgenbeskrivelser
  • Det er samsvar mellom infeksjoner i operasjonsområde etter utskrivelse og:
    • pasientbrev eller lignende
    • informasjon fra lege i primærhelsetjenesten

Det kan være aktuelt å konsultere behandlende lege ved eventuelle uklarheter.

Kontroll av data

Kontroll/validering av data skjer automatisk ved elektronisk innlevering av data til Folkehelseinstituttet. Valideringsreglene finnes på våre nettsider.

Rapportering til Folkehelseinstituttet

Data skal leveres på individnivå (som spesifisert ovenfor) fra hvert enkelt sykehus med ulik geografisk lokalisering innen gitte frister.

Data fra insidensundersøkelsene skal leveres til Folkehelseinstituttet ved hjelp av det internettbaserte dataverktøyet, NOISnett. Helsepersonell må søke i NOISnett om tilgang til ønsket sykehus før de kan importere xml-filer med data. Import av xml-filer krever at sykehusets infeksjonsmodul (del av elektronisk pasientjournal) er tilrettelagt for dette, og at filene har korrekt xml-format. Mer informasjon om import av xml-filer, xml-format og brukerveiledning for NOISnett finnes på våre nettsider.

Resultater og bruk av data

Helsepersonell med tilgang kan se resultater fra eget sykehus og samlede nasjonale resultater i NOISnett. Resultater fra NOIS-POSI blir også publisert i en årsrapport på Folkehelseinstituttets nettsider, og som kvalitetsindikator på Helsedirektoratets nettsider.

Vi oppfordrer ledelsen i sykehuset og smittevernpersonell til å vurdere resultatene fra undersøkelsen for å identifisere mulige infeksjonsproblemer, og eventuelle behov for å endre eller sette i gang smitteverntiltak.

Data fra NOIS-POSI kan i henhold til NOIS-registerforskriften utleveres til bruk i forskning. Informasjon om datautlevering finnes på Folkehelseinstituttets nettsider. Ved bruk av NOIS-POSI-data fra eget sykehus, er sykehuset ansvarlig for at gjeldende lovverk blir fulgt.

Endringslogg

Endringer siden 2014, publisert i 2019

  1. Malen er publisert elektronisk på Folkehelseinstituttets nettsider.
  2. Overvåkingskoder er endret/presisert (NFB59, 62, 70-79 og 99 samt JFB33 og 34 skal ikke rapporteres).
  3. Prioriteringsrekkefølge ved flere gastro-inngrep i én operasjon er spesifisert.
  4. Det er presisert hvilket inngrep en infeksjon skal knyttes til når en pasient har gjennomgått flere inngrep i oppfølgingsperioden.
  5. Definisjonen av antibiotikaprofylakse er endret.
  6. ASA score-oversettelsen er oppdatert.
  7. Definisjon av operasjon/reoperasjon er inkludert.
  8. Ettårsovervåking av implantatinngrep er utgått.
  9. Kasusdefinisjonen av dype og organ/hulrominfeksjoner er endret fra innen ett år til innen 90 dager postoperativt for implantatinngrep. Obs - i NOIS-POSI overvåkes bare infeksjoner oppstått innen 30 dager.
  10. EuroSCORE har blitt en frivillig variabel.

 Endringer siden 2009 (NOIS-5), publisert i 2014

De viktigste endringene som har funnet sted etter publisering av malen "NOIS-5, Postoperative sårinfeksjoner (2009)" er:

  1. Helsedepartementet har i sitt oppdragsdokument for 2010 til helseforetakene presisert at "Alle foretak hvor det utføres to eller flere inngrep som inngår i NOIS skal rapportere minst to prosedyrer til NOIS-systemet innenfor fastsatte tidsfrister og med kvalitetssikrede data".
  2. Euroscore-variabelen er kun aktuell for hjerteoperasjoner (aortakoronar bypass).
  3. For enkelte inngrep, for eksempel ved hjerteoperasjoner (aortakoronar bypass), kan en oppleve at koder som inngår i overvåkingen ikke er primære, men NOMESCO bikoder. Disse inngrepene skal likevel inkluderes i overvåkingen.
  4. Kun de reoperasjoner, reinnleggelser og død som inntreffer innen 30 dager etter inngrepet og som er assosiert med en infeksjon, skal inkluderes i NOIS.
  5. Det fremgår av NOMESCO-kodene om et inngrep er gjennomført endoskopisk. Det er derfor unødvendig å fylle ut denne variabelen.

Endringer siden 2008 (NOIS-4), publisert i 2009

NOIS-5 er en videreføring av NOIS-4. Det er gjort noen endringer og presiseringer i malen for NOIS-5, og de viktigste er:

  1. Inngrep som skal overvåkes er blitt endret; utvalgte kolonkirurgiske inngrep er inkludert i overvåkingen og overvåking av appendektomi utgår.
  2. Følgende nye variabler er inkludert som nasjonale (obligatoriske): ICD-10 koder og EuroSCORE.
  3. Blandete inngrep skal også overvåkes (se nedenfor).
  4. Alle NOMESCO-koder registrert i forbindelse med overvåkingsinngrepet skal registreres og vil bli benyttet for å avgjøre om et inngrep er blandet.
  5. Alle aortakoronare bypass-inngrep og kolecystektomier skal inkluderes i overvåkingen, også de blandete. Blandete inngrep vil bli behandlet spesielt i de statistiske analysene.
  6. Det vil fra januar 2010 være mulig å levere NOIS-data fra kontinuerlig (helårs) overvåking (jf. Nasjonal strategi for å forebygge infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008-2012)). Avtaler om tidspunkt for levering av data må gjøres med Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Innhold på denne siden