Få varsel ved oppdateringer av «Meldingspliktige sykdommer i MSIS»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Meldingspliktige sykdommer i MSIS
Artikkel
Meldingspliktige sykdommer i MSIS
Meldingspliktige sykdommer er inndelt i ulike sykdomsgrupper; A og C. Hva slags informasjon MSIS kan innhente avhenger av hvilken gruppe sykdommen tilhører.
Meldingspliktige sykdommer er inndelt i ulike sykdomsgrupper; A og C. Hva slags informasjon MSIS kan innhente avhenger av hvilken gruppe sykdommen tilhører.
Innhold på denne siden
For hver meldingspliktig sykdom er det utarbeidet egne kriterier for om sykdommen skal meldes til MSIS
Kriteriene for hva som er en meldingspliktig sykdom MSIS (meldingskriteriene) revideres jevnlig. Siste større revisjoner var i april 2007 og i januar 2014. For de fleste sykdommene og tilstandene er kriteriene identiske med de europeiske meldingskriteriene som er utarbeidet av EU-kommisjonen, og som brukes ved datainnsamling ved det europeiske smittevernsenteret, ECDC.
Gruppe A
Disse sykdommene meldes med full pasientidentitet både fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorium og fra diagnostiserende lege til MSIS, Folkehelseinstituttet. Kopi av meldingen fra diagnostiserende lege går også til kommuneoverlegen i pasientens bostedskommune. Per 31. januar 2020 inngår 72 ulike sykdommer og tilstander i denne gruppen:
- aids
- botulisme
- brucellose
- campylobacteriose
- Creutzfeldt-Jakobs sykdom (prionsykdommer)
- cryptosporidiose
- denguefeber
- diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom
- difteri
- dobbeltinfeksjon med tuberkulose og hiv
- ekinokokkose
- enteropatogen E. coli-enteritt
- flekktyfus (epidemisk)
- genital chlamydiainfeksjon
- giardiasis
- gonoré
- gulfeber
- haemophilus influenzae, systemisk sykdom
- hemoragisk feber
- hepatitt A
- hepatitt B (akutt og bærerskap)
- hepatitt C
- hivinfeksjon
- HPV-infeksjon som har forårsaket kreft eller forstadier til kreft
- influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial
- kikhoste
- kolera
- kopper
- koronavirus med utbruddspotensial (2019-nCoV-infeksjon)
- kusma
- legionellose
- lepra
- listeriose
- lyme borreliose
- lymfogranuloma venereum (LGV)
- malaria
- meningokokksykdom, systemisk
- meslinger
- miltbrann
- Middle East Respiratory Syndrome – mers
- nephropathia epidemica
- paratyfoidfeber
- pest
- poliomyelitt
- pneumokokksykdom, systemisk
- q-feber
- rabies
- rotavirussykdom
- røde hunder
- salmonellose
- sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom)
- shewanellainfeksjon
- shigellose
- smittebærertilstand og infeksjoner med mikrober med spesielle resistensmønstre
- smittebærertilstand eller infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker
- smittebærertilstand eller infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker
- smittebærertilstand eller infeksjoner med toksinproduserende Clostridium difficile
- smittebærertilstand eller infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker
- streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk
- streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk
- syfilis
- tetanus
- tilbakefallsfeber
- trikinose
- tuberkulose
- tularemi
- tyfoidfeber
- vestnilfeber
- vibrioinfeksjon
- virale infeksjoner i sentralnervesystemet
- yersiniose
- zikafeber-infeksjon
For mer informasjon om melding av de enkelte meldingspliktige sykdommene se:
Gruppe C
Dette er sykdommer der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men der det ikke er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfeller. Meldingen inneholder avidentifiserte opplysninger. Den eneste sykdommen som overvåkes i gruppe C er influensaliknende sykdom.
Meldingsrutiner ved tuberkulose
Formålet med tuberkuloseovervåkingen er å overvåke forekomsten av sykdommen og kvalitetssikre tidlig diagnostikk og effektiv behandling av pasienter med tuberkulose. Det er derfor etablert særskilte meldingsrutiner for tuberkulose.
Melding om et nytt tilfelle av tuberkulose
Et nytt tilfelle av tuberkulose, eventuelt residiv etter behandling, skal meldes på samme måte som enhver annen nominativt meldingspliktig smittsom sykdom. En lege som oppdager eller får mistanke om tuberkulose, skal gi melding samme dag som behandling startes. En pasient som har avbrutt behandlingen i mer enn 2 måneder skal meldes som et nytt tilfelle hvis en ny behandling startes opp fra begynnelsen. Også pasienter som ikke starter behandling skal meldes, for eksempel pasienter som dør eller forsvinner før behandling kan startes. Skjemaet ”MSIS-melding tuberkulose” skal benyttes. Når en lege gir en nominativ melding, skal legen informere den personen meldingen angår om hvem som skal få den og hva den skal brukes til.
Meldingen skal sendes til Folkehelseinstituttet med kopi til kommuneoverlegen og tuberkulosekoordinator. For arbeidstakere i petroleumsvirksomhet skal melding også sendes medisinsk faglig ansvarlig lege i aktuelle operatørselskap.
Forebyggende behandling ved latent tuberkulose kan hindre at smittede personer utvikler tuberkuløs sykdom. Igangsatt behandling for latent tuberkulose meldes på skjemaet ”MSIS-melding tuberkulose”. Det skal ikke meldes behandlingsresultat ved forebyggende behandling. Latent tuberkulose som ikke behandles er ikke meldingspliktig til MSIS. Fra 1.7.2012 er dobbeltinfeksjonen tuberkulose og hiv meldingspliktig. Ved funn av hivinfeksjon hos en person med aktiv tuberkulose har personen per definisjon aids, og skal meldes nominativt til MSIS både på skjema for tuberkulose og for aids. Melding på eget skjema for aids vil normalt gjøres av infeksjonsmedisiner som overtar behandlingsansvaret for slike pasienter.
Melding om resultat av behandling for tuberkuløs sykdom
Tuberkuløs sykdom har et langvarig forløp, og den syke kan skifte bosted. Det er derfor viktig å foreta en sentral registrering av relevante opplysninger som klinisk ytringsform, resistensmønster, behandling og resultat av behandlingen. Melding om resultat av behandlingen sendes på skjemaet ”MSIS-melding behandlingsresultat tuberkulose”. Kliniker skal sende denne meldingen på eget initiativ når behandlingen avsluttes, vanligvis 6-9 måneder etter oppstart. Ved behandling av multiresistent tuberkulose (MDR TB) vil behandlingen strekke seg over vesentlig lengre tid. Resultatet etter behandling av multiresistent tuberkulose meldes på det samme skjemaet når behandlingen til slutt avsluttes. Skjemaet skal også benyttes for å avkrefte en tuberkulosediagnose.
Rapport om resultat av smitteoppsporing
Når Folkehelseinstituttet mottar melding om en pasient med lungetuberkulose, sender instituttet ut skjemaet ”Rapport om resultat av smitteoppsporing” til kommuneoverlegen. På dette skjemaet registreres det hvilke grupper kontaktpersonene tilhører (husstand, arbeidsplass, omgangskrets og så videre), antall undersøkte, antall henviste til lungepoliklinikk/diagnosestasjon, hvor mange som ble oppfattet som nysmittet, hvor mange som ble satt på forebyggende behandling som nysmittet og hvor mange som ble satt på behandling for tuberkuløs sykdom. Kommunelegen skal sende utfylt skjema Folkehelseinstituttet med kopi til tuberkulosekoordinatoren
