Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel
Hjerte- og karregisteret:

Statistikk fra Hjerte- og karregisteret 2012 - 2014

Nedenfor finner du statistikk fra Hjerte- og karregisteret 2012 - 2014 vedrørende atrieflimmer og bypassoperasjoner.

Figur 1. Antall pasienter med hoveddiagnose atrieflimmer (sykehusinnlagte og polikliniske) fordelt på alder og kjønn i 2014. Datakilde: Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet..
Figur 1. Antall pasienter med hoveddiagnose atrieflimmer (sykehusinnlagte og polikliniske) fordelt på alder og kjønn i 2014. Datakilde: Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet..

26 515 pasienter med atrieflimmer registrert på norske sykehus i 2014

I 2014 ble totalt 26 515 pasienter med hoveddiagnose atrieflimmer registrert på norske sykehus. 12 986 av pasientene hadde en eller flere sykehusinnleggelser, mens 13 529 kun ble fulgt opp poliklinisk. Rundt 10 prosent av atrieflimmerpasientene som var innlagt i sykehus, ble ablasjonsbehandlet i 2014.

Statistikk – atrieflimmer og ablasjonsbehandling i 2014

År

Hoveddiagnose atrieflimmer

Ablasjonsbehandlet

2012

12 522

1 138

2013

12 732

1 139

2014

12 986

1 243

Totalt

31 908

3 023

Tabell 1. Antall sykehusinnlagte pasienter med hoveddiagnose atrieflimmer og antall ablasjonsbehandlede i perioden 2012-2014. Datakilde: Hjerte- og karregistret.

 

figur 1 Hjerte- og karregisteret.
figur 1 Hjerte- og karregisteret.

Figur 1. Antall pasienter med hoveddiagnose atrieflimmer (sykehusinnlagte og polikliniske) fordelt på alder og kjønn i 2014. Datakilde: Hjerte- og karregisteret

 

figur 2 Hjerte- og karregisteret.
figur 2 Hjerte- og karregisteret.

Figur 2. Andel ablasjonsbehandlede av pasienter med sykehusinnleggelse og hoveddiagnose atrieflimmer i 2014 etter kjønn og aldersgrupper. Datakilde: Hjerte- og karregisteret.

 

Kjønnsforskjeller

  • 40 prosent av pasientene som ble innlagt med hoveddiagnose atrieflimmer var kvinner, og kvinner utgjorde 26 prosent av pasientene som fikk ablasjonsbehandling.   
  • Nasjonalt fikk 11,9 prosent av mannlige pasienter med et sykehusopphold med hoveddiagnose atrieflimmer utført ablasjonsbehandling, mens kun 6,2 prosent av kvinnelige pasienter fikk denne behandlingen.  

    

Figur 3 Hjerte- og karregisteret.
Figur 3 Hjerte- og karregisteret.
 
Figur 3. Antall pasienter med hoveddiagnose atrieflimmer i 2014 etter kjønn og helseregion.

Forskjellen mellom kjønnene kan delvis forklares med at kvinnene som var innlagt med atrieflimmer, var eldre (median alder 76 år) enn mennene (median alder 67 år). Andre faktorer kan også ha en betydning for ulikhetene, da vi også ser at det var en betydelig mindre andel kvinner enn menn med atrieflimmer under 55 år som fikk ablasjonsbehandling.

Kjønnsfordelingen for de som ble innlagt med hoveddiagnose atrieflimmer, var lik i alle helseregioner.

Regionale forskjeller

Det var betydelig variasjon mellom regionene i andel av innlagte pasienter som fikk ablasjonsbehandling, se figur 4.

Antallet per 100 000 personer som var registrert med hoveddiagnose atrieflimmer, var høyere for personer som var bosatt i helseregion Vest enn i de andre regionene, se figur 5.

Figur 4 Hjerte- og karregisteret.
Figur 4 Hjerte- og karregisteret.

Figur 4. Prosentandel innlagte pasienter med hoveddiagnose atrieflimmer som fikk ablasjonsbehandling i 2014, vist etter helseregion og alder. Datakilde: Hjerte- og karregisteret.

 

Figur 5 Hjerte- og karregisteret.
Figur 5 Hjerte- og karregisteret.

Figur 5. Aldersstandardiserte rater per 100 000 etter helseregion (EUROSTAT standardpopulasjon) for pasienter innlagt i sykehus med hoveddiagnose atrieflimmer i 2014. Øverst: menn, nederst: kvinner. Datakilde: Hjerte- og karregisteret.

Hva er atrieflimmer og ablasjonsbehandling?

Sammentrekningene av hjertets muskulatur styres av elektriske impulser som går gjennom hjertet. Impulsene oppstår vanligvis i et lite område (sinusknuten) i høyre forkammer. Sinusknuten fungerer som en slags dirigent som får hjertet til å slå regelmessig og kan øke hjertets slagfrekvens under anstrengelse.

Ved atrieflimmer blir sinusknuten «overkjørt» av elektriske signaler som oppstår andre steder enn i sinusknuten, og dermed oppstår det et elektrisk kaos i forkamrene. Dette fører til at hjerterytmen blir uregelmessig, og pasientene får ofte redusert livskvalitet som en følge av plagsomme symptomer som hjertebank, redusert fysisk yteevne og tyngre pust.

Rundt 1,3 prosent av den totale befolkningen har en eller annen form for forkammerflimmer, og forekomsten øker med alderen.

Atrieflimmer er delt inn i tre forskjellige hovedformer:

  • Paroksysmal: Anfallsvis, stopper spontant
  • Persisterende: Varighet over 7 dager eller behov for medikamentell eller elektrisk konvertering
  • Permanent: Vedvarende atrieflimmer som ikke responderer på konvertering

Behandling

Atrieflimmer er assosiert med økt langtidsrisiko for hjerneslag, hjertesvikt og dødelighet. Blodfortynnende behandling kan redusere risikoen for hjerneslag betraktelig. Effekten av blodfortynnende behandling antas å være like stor uavhengig av om flimmeren er anfallsvis eller permanent. Hos noen kan medikamentell behandling av atrieflimmer bedre symptomene og redusere anfallshyppigheten.

Ablasjonsbehandling er en annen form for behandling som utføres ved Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssjukehus, Oslo universitetssykehus og Feiringklinikken.  

Ved ablasjonsbehandling føres et kateter inn via en blodåre til hjertet, og utgangspunktet for de elektriske signalene som gir atrieflimmer («triggeren») fjernes ved hjelp av varme (brenning) eller kulde (frysing).  Forskning har vist at ablasjonsbehandling for atrieflimmer har god effekt med tanke på plager, og er ifølge dagens retningslinjer (1, 2) anbefalt hvis medikamentell behandling ikke har effekt, eller når pasienten foretrekker ablasjonsbehandling fremfor medikamentell behandling.

Forfatter og kontaktpersoner

Forfattere: Rune Kvåle, overlege, Hjerte- og karregisteret, FHI, Bergen, Eivind Reikerås, statistiker, FHI, Bergen og Peter Schuster, overlege, Haukeland universitetssjukehus, Bergen

Kontaktpersoner: Rune Kvåle og Peter Schuster

Referanser


1. American Heart Association (http://my.americanheart.org/professional/StatementsGuidelines/Statements-Guidelines_UCM_316885_SubHomePage.jsp)

2. European Society of Cardiology (https://www.escardio.org)
 

4900 bypassoperert i 2012–2013

I toårsperioden 2012 - 2013 fikk nærmere 4900 pasienter hjerteoperasjon med såkalt koronar bypassoperasjon i Norge. Av disse var det nærmere 1 000 som fikk ny hjerteklaff samtidig, viser statistikk fra Hjerte- og karregisteret.

Hva er bypassoperasjon?

Bypassoperasjon i hjertet vil si å få lagt en eller flere nye årer forbi («bypass») trange eller tette partier i hjertets pulsårer. På fagspråket kalles dette koronar bypassoperasjon.

Koronarsykdom vil si at det er trange eller tette partier i hjertets pulsårer. Tilstanden kan blant annet føre til angina pectoris (hjertekrampe), akutt hjerteinfarkt, hjertesvikt og plutselig hjertedød.

Koronarsykdom behandles ofte med medikamenter, stenting (PCI) eller kirurgi. Forekomsten av sykdommen er høyest blant menn, og øker med alderen.

Statistikk for bypassoperasjoner i 2012–2013

Av pasientene som kun fikk koronar bypassoperasjon i toårsperioden, fikk de fleste operasjon på grunn av kronisk koronarsykdom, mens en fjerdedel fikk operasjon i forbindelse med akutt koronarsykdom som ustabil angina pectoris eller akutt hjerteinfarkt, se tabell 1.

En fjerdedel fikk operasjon i forbindelse med ustabil angina pectoris, akutt hjerteinfarkt eller annen akutt koronarsykdom, se tabell 1.

Tabell 1. Tilstander som ble behandlet med bypassoperasjon i 2012–2013.
Kilde: Hjerte- og karregisterets statistikkbank

Tilstand

Antall

Prosent

Kronisk koronarsykdom*

2 764

70,8

Akutt koronarsykdom**

1 010

25,9

Andre tilstander

131

3,3

Totalt

3 905

100,0

*ICD-10 koder I201, I208, I209, I251, I252, I258, I259

**ICD-10 koder I200, I210, I211, I212, I213, I214, I219, I221, I229

De koronare bypassoperasjonene i toårsperioden fordelte seg på 3220 menn og 685 kvinner, se figur 1 nedenfor. På operasjonstidspunktet var:

  • 72 prosent av mennene under 70 år
  • 59 prosent av kvinnene under 70 år

Dette stemmer godt med at koronarsykdommen starter tidligere hos menn enn hos kvinner.

Figur 1. Antall koronare bypassoperasjoner i 2012-2013, etter kjønn og aldersgrupper

Diagram viser antall og fordeling på kjønn. Kilde: Hjerte- og karregisteret.. FHI
Diagram viser antall og fordeling på kjønn. Kilde: Hjerte- og karregisteret.. FHI
 

Flere kvinner enn menn hadde diabetes samtidig

Blant kvinnene som kun fikk koronar bypassoperasjon, var det langt flere som hadde diabetes (sukkersyke) enn menn, spesielt blant dem under 70 år, se tabell 2. Dette kan bety at diabetes er en sterkere risikofaktor for koronarsykdom blant kvinner enn blant menn.

Tabell 2. Koronare bypassoperasjoner 2012–2013 etter kjønn, aldersgruppe og pasienter med/uten diabetes.

Kjønn

Alder

Antall

Antall med diabetes

Prosent med diabetes

Menn

≤70

2 311

400

17,3

>70

909

144

15,8

Totalt

3 220

544

16,9

Kvinner

≤70

407

117

28,7

>70

278

67

24,1

Totalt

685

184

26,9

220 pasienter var 80 år eller eldre

Av de aller eldste som kun fikk koronar bypass (uten klaffeoperasjon samtidig), var 220 pasienter 80 år eller eldre, hvorav 160 menn og 60 kvinner. Den eldste av disse var en 92 år gammel mann.

Kilde: Hjerte- og karregisterets basisdel for 2012–2013.

Kontaktperson: Marta Ebbing