Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Ofte stilte spørsmål

Her finner du svar på spørsmål som ofte stilles om Dødsårsaksregisteret.

Illustrasjon: Colourbox.com
Illustrasjon: Colourbox.com

Hopp til innhold

Har jeg rett til å få vite dødsårsaken til min avdøde mor?

Hvis din mor ikke hadde gjenlevende ektefelle kan du regnes som nærmeste pårørende. Se hvem som regnes som nærmeste pårørende i Lov om pasient- og brukerrettigheter. Som nærmeste pårørende har du rett til informasjon om dødsårsaker og innsyn i behandling av helseopplysninger om den avdøde i samsvar med Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret (Dødsårsaksregisterforskriften) og Helseregisterloven.

Hva inneholder dødsmeldingen?

Dødsmeldingen inneholder både sivile og medisinske opplysninger som det offentlige trenger for registreringen av et dødsfall. Meldingen går først til tingretten, og registreringene der er utgangspunkt for blant annet arveoppgjør og melding til Folkeregisteret. De medisinske opplysningene havner i Dødsårsaksregisteret. 

Hvem kan få innsyn i dødsårsaksregisteret?

Tilgangen bestemmes av hva slags opplysninger man ønsker og hva de skal brukes til. Det store skillet er om opplysningene kan føres tilbake til enkeltpersoner, direkte eller indirekte. 

vis det er helt anonyme opplysninger/statistikker, så kan hvem som helst be om det. Et eksempel kan være: “Jeg lurer på hvor mange menn som har dødd av lungekreft i Akershus 2000-2010?” Mange slike opplysninger kan også finnes i statistikkbankene til Dødsårsaksregisteret. Data inntil 2012-årgangen finnes hos Statistisk sentralbyrå. I november 2014 ble data fra 2013-årgangen publisert, og da åpnet Folkehelseinstituttet en ny statistikkbank med tabeller basert på Dødsårsaksregisteret. Utvalgte nøkkeltall finnes også i Folkehelseinstituttets statistikkbanker for landet, kommuner og fylker.

Hvis opplysningene ikke finnes i statistikkbanker kan de bestilles hos Folkehelseinstituttet; hvis det er omfattende oppdrag må vi ta betalt for tilrettelegging av data.

Hvis det er opplysninger der enkeltpersoner kan identifiseres, enten direkte eller indirekte, er det mye strengere regler.

Hvis det er nære pårørende som lurer på opplysninger om en avdød, så vil de normalt ha lov til å få vite hva som er registrert. Hvis det er behov for kopi av legeerklæring om dødsfall (dødsattest), så skal det normalt gis ut av den legen eller helseinstitusjonen som skrev den. Hvis det gjelder obduksjonsrapporter, så må man ta kontakt med det stedet der obduksjonen ble utført.

Hvis det er opplysninger som skal brukes til forskning, så kreves det tillatelse fra forskningsetisk komite (REK). Da må det være et definert forskningsprosjekt med en prosjektansvarlig som har erfaring og utdanning til å kunne lede et forskningsprosjekt, og det er krav til sikker håndtering av data slik at sensitive opplysninger ikke skal komme på avveie.

Tilgang til opplysninger fra registeret reguleres av flere lover og forskrifter, de viktigste er helseregisterloven, Dødsårsaksregisterloven, helseforskningsloven og personopplysningsloven. I noen tilfeller spiller også pasientrettighetsloven og helsepersonelloven inn, i tillegg til enkelte andre regler.

Hvorfor tar det så lang tid før vi får fjorårets statistikk for dødsårsaksregisteret?

Dødsårsaksstatistikken for 2014 ble publisert 4.11.2015. Da er også dataene klare til bruk i koblinger etc. På samme måte forventer vi at 2015-tallene er klare primo november 2016.

Det er flere grunner til at det tar så lang tid før den er ferdigstilt. Hovedgrunnene er dels at det tar tid å få inn alle dødsmeldingene og obduksjonsrapportene, og dels at vi må bruke tid på kontroll og kvalitetssikring. Se også artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Dersom du ønsker å bestille ferdigstilte data fra Dødsårsaksregisteret, forventes det at Folkehelseinstituttet skal kunne levere data i løpet av 60 dager (Dødsårsaksregisterforskriften §3-3). Det forutsetter at alle formalia er i orden. Instituttet ønsker at du bruker Elektronisk søknadsskjema for datatilgang.

I statistikkbanken finner jeg en tabell med aldersstandardiserte rater. Hva betyr det?

En tabell med aldersstandardisering gjør det enklere å sammenligne tall fra ulike steder eller tidsperioder. Det er for eksempel nesten 650 000 innbyggere i Oslo, men bare 75 000 i Finnmark. For å kunne sammenligne antallet dødsfall i de to fylkene, må vi se antall dødsfall i forhold til innbyggertallet. 

Når vi oppgir antall dødsfall per 1 000 eller 100 000 innbyggere, kan vi sammenlikne to fylker med ulikt innbyggertall. Dødsfall per 1000 eller 100 000 kaller vi dødsraten.

Aldersstandardisering (eller aldersjustering) er en metode vi bruker dersom vi ønsker å sammenligne to befolkninger med ulik alderssammensetning. Mange sykdommer rammer ulikt i ulike aldersgrupper. Hvis vi for eksempel ser på en sykdom som særlig rammer eldre personer, så kan det i en befolkning med få gamle være færre tilfeller enn i en befolkning med mange gamle, uten at den «unge» befolkningen nødvendigvis er friskere.

Når vi bruker (direkte) aldersstandardisering, later vi som om de befolkningene vi ser på har den samme aldersfordelingen (ofte også kjønnsfordeling). Som standardbefolkning kan man enten bruke en bestemt historisk befolkning, for eksempel den norske befolkningen i 2010, eller en konstruert befolkning, for eksempel den europeiske standardbefolkningen (ESP). For å kunne sammenligne to aldersstandardiserte rater må man bruke samme standardbefolkning.

Jeg vil vite hva min mor døde av. Hvordan skaffer jeg kopi av dødsattesten?

Kopi (innsyn) av dødsattesten bør fortrinnsvis gis ved at du kontakter legen som skrev ut dødsmeldingen eller kommunelegen på dødsstedet. Dersom kontakt med utsteder av dødsmeldingen eller kommunelegen på dødsstedet ikke fører frem, kan nærmeste pårørende rette en skriftlig henvendelse til Folkehelseinstituttet med kopi av identifikasjonspapirer samt en redegjørelse for slektskapet med avdøde. Kopi av dødsattesten leveres ut på norsk, og oversettes ikke til engelsk. Folkehelseinstituttet forbeholder seg retten til å kontrollere slektskapet i Folkeregisteret. Dødsmeldinger fra før 1996 finnes i Riksarkivet.

Moren min døde i fjor. Hvordan kan jeg få en bekreftelse på hennes dødsfall? 

I de tilfeller der pårørende ønsker en bekreftelse på at et dødsfall har funnet sted, og ikke har behov for dokumentasjon av hva avdøde døde av, er tingrettene rette instans.

Obduksjon - er det mulig å få vite om det er utført obduksjon ut fra dødsårsaksmeldingen?

I noen tilfeller vil avkrysning på dødsmeldingen vise om det er gjort en obduksjon.

Figuren under viser utsnitt fra skjemaet:

DÅR-skjema utsnitt.png

Det er imidlertid slett ikke sikkert om legen som fylte ut dødsmeldingen, visste om det ville bli gjort obduksjon eller ikke. Manglende avkrysning betyr derfor ikke at det ikke er gjort obduksjon. Men dersom det er krysset av for obduksjon, vil det nok med stor grad av sikkerhet bety at avdøde faktisk ble obdusert.

Dødsårsaksregisteret skal motta melding om resultatet fra alle obduksjoner (Dødsårsaksregisterforskriften §2-4). Hvis denne meldeplikten er overholdt, så har registret opplysninger om avdøde var obdusert, hvor det ble gjort og også laboratoriets løpenummer, slik at det skal være mulig å finne fram til den aktuelle institusjonen. Det er imidlertid veldig varierende hvor omfattende opplysninger registret får: det er alt fra den fullstendige obduksjonsrapporten til kun et ark med diagnoser. Det tar jo også ofte mange måneder før en obduksjonsrapport er ferdig, så det vil gå tilsvarende tid etter et dødsfall før registeret sikkert kan si om det har vært gjort en obduksjon eller ikke.

Men konklusjonen er: Dødsårsaksregisteret har som hovedregel opplysninger om det har vært utført en obduksjon. Dødsårsaksregisteret har ikke mulighet til å kunne gi ut kopi av obduksjonsrapporten, da må man ta kontakt med stedet der obduksjonen ble foretatt.

Obduksjon - kan jeg få lese obduksjonsrapporten til min mann?

Dødsårsaksregisteret kan ikke utlevere obduksjonsrapporter. Pårørende må ta kontakt med obduksjonsstedet. Dødsårsaksregisteret kan opplyse om hvor obduksjonen er foretatt. For obduksjoner foretatt ved Folkehelseinstituttet, vises det til Avdeling for rettspatologi og klinisk rettsmedisin.

Skytevåpen - finnes det statistikk som viser hvor mange dødsfall som skyldes skytevåpen (drap, selvdrap, ulykker)?

Det finnes ikke noen enkelt ferdiglaget statistikk som svarer på dette spørsmålet, men ved å sette sammen flere tilgjengelige statistikker kan du nok komme ganske nær et svar. Det er også mulig å be Folkehelseinstituttet om å lage en spesialtilpasset tabell.

Selvmord ved skytevåpen: Her kan du bruke statistikkbanken til Dødsårsaksregisteret.  Du velger da tabellen som heter «Selvmord, etter kjønn, alder og dødsmåte». En av kategoriene der er «Skyting og eksplosive stoffer». Ved å bruke de grå knappene øverst kan du endre utvalget for dødsår, alder, kjønn etc.

Ulykker ved skytevåpen: Her kan du også bruke statistikkbanken til Dødsårsaksregisteret. Du velger da tabellen som heter: «Dødsfall av ulykker, etter alder og kjønn». Her er det en kategori som heter «skytevåpen». Også her kan du endre utvalget for dødsår, alder, kjønn etc.

For å finne antall drap begått med skytevåpen er det enkleste å bruke nettsidene til politiet (KRIPOS) som viser statistikk over drap i Norge.

Her må du gå inn i rapportene på høyre side og hente ut tallene derfra.