Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel
Fra folkehelseprofilen 2016

Utjevning av sosiale helseforskjeller

Alle faktorer som påvirker helsa, og som er sosialt ulikt fordelt i befolkningen, bidrar til å opprettholde sosiale ulikheter i helse. Siden ulikhetene varierer i tid og mellom ulike geografiske områder, vet vi at det er mulig å redusere dem.

Første gang publisert som temaartikkel for folkehelseprofilene i 2016.

Kartlegge sosiale helseforskjeller

Sosiale ulikheter i helse vil si systematiske helseforskjeller som følger inntekt, yrke og utdanning. Slike forskjeller finner vi for de fleste mål på helse, for begge kjønn og i de fleste aldersgrupper (Dahl, 2014). I statistikkbanken Norgeshelsa finnes tall for utdanningsforskjeller for blant annet forventet levealder, dødelighet, psykisk helse og egenvurdert helse.

Sosiale helseforskjeller finnes i de fleste fylker og kommuner. I Norgeshelsa finnes fylkestall for ulikhet i forventet levealder etter utdanning. For tilsvarende tall på kommune- og bydelsnivå, se Kommunehelsa statistikkbank.  

Figur 1 nedenfor viser forventet levealder hos menn i norske fylker. Datakilde og figur: Norgeshelsa statistikkbank. Vi ser at forventet levealder varierer med flere år.

Diagram forventa levealder

Figur 2 nedenfor viser forskjeller mellom utdanningsgrupper når det gjelder levealder, her vist for Norge som helhet 2008-2014, begge kjønn samlet. Datakilde og figur: Norgeshelsa statistikkbank.

levealder etter utdanning_2008-14.png

Siden størrelsen på ulikhetene varierer i tid og mellom ulike geografiske områder, vet vi at det er mulig å redusere dem. 

I statistikkbankene kan du finne tall for enkeltfylker og kommuner.

Forstå sosiale helseforskjeller

Helseforskjellene danner som regel en jevn gradient gjennom befolkningen (Dahl, 2014:28-31). Ikke bare har de nest fattigste bedre helse enn de aller fattigste. Vi ser også at de aller rikeste i gjennomsnitt har litt bedre helse enn de nest rikeste. Det samme gjelder når vi ser på sammenhengen mellom helse og utdanning; jo lengre utdanning, jo bedre helse.

Vi kan se på helse som endepunktet i en årsakskjede. Grunnleggende sosiale forhold som utdanning og økonomi vil sammen med miljøforhold, levevaner og helsetjenester påvirke helsa. Tiltak for å bedre helsa og utjevne helseforskjeller kan settes inn på alle leddene i årsakskjeden. Nøkkelen til reduserte helseforskjeller ligger i den samlede innsatsen og ikke i noen få enkelttiltak.

I utgangspunktet vil alle forhold som 1) påvirker folkehelsa og 2) er sosioøkonomisk skjevt fordelt, bidra til å skape og opprettholde sosial ulikhet i helse. En bred kunnskapsbasert gjennomgang av slike områder finnes i rapporten til Dahl, Bergsli og van der Wel (2014). Gjennomgangen er delt inn i disse hovedområdene:

  • Oppvekst
  • Skole og utdanning
  • Sysselsetting
  • Arbeidsmiljø
  • Inntekt og fattigdom
  • Helsevaner
  • Helsetjenester
  • Sosialhjelpsmottakere

På hvert område foreslås mål og anbefalinger. 

Utforme tiltak

Gradientmønsteret har betydning for hvordan politikk og tiltak som skal redusere sosial ulikhet i helse, utformes. Siden helseforskjellene ikke er et problem som utelukkende berører noen få utsatte grupper, men hele befolkningen, må vi også ha hele befolkningen som målgruppe. Vi trenger tiltak som i noen grad har positiv helseeffekt for alle, men gjerne størst effekt der behovet er størst (Dahl 2014, 28-31). Universelle tilbud som kombineres med tiltak som sørger for at tilbudet også når fram til vanskeligstilte grupper, vil ofte ha denne effekten.

For at et bredt befolkningsrettet tiltak eller tilbud skal ha en utjevningseffekt, må en følge opp hvordan tiltaket gjennomføres. Selv om tilbud er utformet med tanke på å treffe alle og gi mest nytte til de som har størst behov, kan resultatet bli at man forsterker i stedet for å utjevne helseforskjeller. Derfor må man følge med på den praktiske gjennomføringen og eventuelt justere tiltaket slik at det virker etter hensikten.

Figur 1 illustrerer eksempler på områder der man kan gjøre en innsats for å redusere sosiale helseforskjeller. Første del av figuren viser innsatsområder for å redusere ulikheter i grunnleggende sosiale forhold. Tiltak kan her gi stor gevinst fordi de kan virke positivt på hele årsakskjeden - de retter seg mot «årsakene til årsakene». Et eksempel på dette er arbeidstilknytning. Det å være i arbeid kan være helsefremmende i seg selv; fordi arbeidsplassen er en viktig arena for sosiale relasjoner og fordi arbeidsoppgavene kan gi mening og mestring. Arbeid gir også inntekt som gjør oss i stand til å leve selvstendige liv og sikre tilstrekkelige materielle levekår. Alt dette er viktig for god helse og trivsel.

Videre kan man rette innsatsen mot ulikheter i levevaner, sosial støtte og andre fysiske og sosiale miljøfaktorer som virker direkte inn på helsa.

Siste del av figuren peker på at helsetjenester kan demme opp for ulikheter som er skapt tidligere i årsakskjeden. Innsats også på dette området kan være nødvendig for å oppnå likeverdig helse.

For å redusere konsekvenser av uhelse, er det behov for å fremme inkludering i for eksempel arbeidsliv, skole eller fritidsaktiviteter (Espen Dahl, øverst side 50 ).  

Kommunehelseprofil 2016 figur side 2.jpg

 Figur 3. Faktorer som skaper likeverdighet i helse.

Virker dagens tiltak?

For å utjevne sosiale helseforskjeller trenger vi ikke nødvendigvis nye tiltak. Vel så viktig kan det være å undersøke fordelingseffektene av det som allerede gjøres. Noen spørsmål som det kan være nyttig å reflektere over, er:

  • Kan innsatsen eller tiltaket slå ulikt ut for ulike grupper?
  • Er det økonomiske, sosiale eller fysiske barrierer som gjør at ikke alle kan nyttiggjøre seg tiltaket eller tjenesten?
  • Krever bruk av tiltaket eller tjenesten spesielle kunnskaper eller ressurser som er ulikt fordelt i befolkningen?

Når man skal svare på disse spørsmålene, er kunnskap om målgruppen og forhold i lokalmiljøet avgjørende. Eksemplene nedenfor illustrerer hvordan et tilbud kan bli sosialt ulikt fordelt dersom det er opp til den enkelte å skaffe seg et gode. Noen av eksemplene er basert på forskningsfunn og evalueringer, mens andre er ideer som ikke har vært evaluert. 

Eksempler: faktureringsrutiner, skolefrukt og leksehjelp

  • Lavinntektshusholdninger har større problemer med uforutsette regninger enn andre. En del kommunale avgifter og gebyrer faktureres ofte på årlig eller halvårlig basis og kan dermed komme som en stor og kanskje uforutsett utgift for en del husholdninger. Tiltak: Noen kommuner har endret faktureringsrutinene slik at man kan fakturere månedlig.
  • Tilskudd til kontingenter, utlån av utstyr og liknende kan gjøre det lettere for alle barn å delta på fotballtrening, kulturskole eller andre aktiviteter, uavhengig av familiens ressurser.
  • En skolefruktordring som er gratis for alle, har vist seg å redusere sosial ulikhet både når det gjelder inntak av frukt og usunt snacks. Skolefrukt som må betales av foresatte, fører derimot til større sosiale forskjeller i fruktinntak (Øverby, 2012).
  • Gratis leksehjelp er en ordning som ble innført for å redusere sosial ulikhet i læring, men en evaluering fra 2013 viste at den ikke bidro til dette. Hvorfor? Måten ordningen var innført på, varierte mellom kommuner og skoler. Evalueringen antyder at de flinkeste elevene var de som best greide å benytte tilbudet (Backe-Hansen, 2013).
  • Forsøk med gratis kjernetid i barnehager viser at et systematisk og målrettet rekrutteringsarbeid var avgjørende for at også de barna som i utgangspunktet ikke gikk i barnehage, skulle nyte godt av dette tilbudet (Bråten m.fl. 2014).

Eksempler: Forebygging av frafall starter i grunnskolen

  • Gode faglige ferdigheter i grunnskolen øker sjansen for at eleven klarer å gjennomføre videregående skole. Arbeidet med å redusere frafall i videregående skole bør derfor starte allerede i grunnskolen (Bergsli, 2013).
  • Kommunen kan tilby flere lokale lærlingeplasser, enten direkte som arbeidsgiver, eller ved å stille krav til bedrifter i anbudskonkurranser.
  • Som tilbyder av velferdstjenester fra NAV kan kommunen også bidra til at flere kommer i arbeid, og at de som fortsatt blir stående utenfor, likevel får et verdig liv og anstendige levekår.

Eksemplene over viser oss at måten ordninger og tjenester er utformet på, er avgjørende for hvem tiltakene når frem til. Flere eksempler og metoder for tiltaksutforming for å redusere sosial ulikhet i helse finnes i Helsedirektoratets veivisere i lokalt folkehelsearbeid.  

Referanser

Backe-Hansen, Bakken, Huang (2013): Evaluering av leksehjelptilbudet 1. - 4. trinn. Sluttrapport (NOVA Rapport 6/13)

Bergsli (2013): Helse og frafall i videregående opplæring. Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt (Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bråten, Drange, Haakestad, Telle (2014): Gratis kjernetid i barnehager. Sluttrapport (Fafo-rapport 2014:44)

Dahl, Bergsli, van der Wel (2014): Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt. Oslo:  Høgskolen i Oslo og Akershus 

Folkehelserapporten: Sosiale helseforskjeller i Norge 

Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet

Øverby, Klepp & Bere (2012): Introduction of a school fruit program is associated with reduced frequency of consumption of unhealthy snacks. American Journal of Clinical Nutrition 96(5):1100-3

 

Folkehelserapporten

Eksterne lenker