Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Trygt og godt oppvekstmiljø i kommunen

Et godt oppvekstmiljø er viktig for at barn og unge skal kjenne seg trygge og oppleve mestring. Kommunen har virkemidler for å skape gode miljø i barnehagen, skolen og lokalsamfunnet. Kommunale tiltak kan også ha betydning for fritidsaktiviteter og oppvekstforhold i familien.

Barn og unges helse og livskvalitet dannes i samspill med andre barn og voksne. Dette samspillet foregår i de ulike miljøene som barn og unge er en del av, se figur 1. Unge som opplever støtte fra foreldre, lærere og medelever har mindre helseplager (Torsheim, 2003) og er mer tilfredse med livet enn andre ungdommer (Danielsen, 2009).

oppvekstaremaer
Illustrasjon: Folkehelseinstituttet

Figur 1. Oppvekstarenaer.

Familien

Familien danner grunnlaget for barns livskvalitet og psykiske helse. I en trygg familie får barna omsorg og kjenner tillit, noe som er viktig når de senere i livet skal skape gode relasjoner til andre mennesker.

Familieøkonomien har mye å si for barnas oppvekst. I planarbeidet er det viktig at kommunen er spesielt oppmerksom på lavinntektsfamilier og andre utsatte familier, se figur 2. Økonomiske bekymringer kan begrense tid og energi som foreldrene kan bruke på aktiviteter med barna (Foster, 2002).

Økonomiske problemer kan også føre til stress i hjemmemiljøet (Dearing, 2006; Evans, 2005) og dermed påvirke foreldres egen psykiske helse, foreldreferdigheter og oppdragerstil (Helsedirektoratet, 2015; Conger, 2007). Sammenliknet med andre barn har barn i familier med lav inntekt oftere psykiske og fysiske helseplager (Dearing, 2006; Helsedirektoratet 2015; Bufdir 2019).

diagram trangboddhet og lavinntekt
Andelen barn som bor i trange boliger, og andelen som bor i lavinntektshusholdninger (2017). Holmestrand kommune.. Diagram: FHI

Figur 2. Eksempel. Finn din egen kommune i Kommunehelsa statistikkbank.

Årlig opplever om lag 20 000 barn og unge at foreldrene deres skilles eller tar ut separasjon. I tillegg er det mange samboende foreldre som går fra hverandre. Skilsmisse og samlivsbrudd er ikke nødvendigvis et problem i seg selv. Konflikter og dårlig samspill i familien kan derimot være skadelig, særlig dersom konfliktene er langvarige og intense, eller at barnet involveres i konflikten (Harold et al, 2018).

Forebyggingstiltak som tar sikte på å styrke foreldrerollen kan ha positiv effekt på barnas psykiske helse og livskvalitet (FHI, 2018a). Det finnes en rekke foreldreveiledningsprogrammer. Her kan helsestasjonene ha en viktig rolle.

Venner og fritid

Med økende alder får venner og skolen stadig større betydning. Vennskap er en kilde til sosial og følelsesmessig støtte. Gode vennskap kan fremme god psykisk helse og livskvalitet (Adams, 2011; Demir, 2007; Goswami, 2012) og beskytte mot negative virkninger av mobbing og utestenging (Dersom det i lokalsamfunnet er gode og rimelige fritidstilbud og møteplasser for barn og unge, kan dette være med på å fremme gode relasjoner mellom ungdommene og hindre at noen blir stående utenfor.

Sosiale medier er i dag en viktig arena for barn og unge. Sosiale medier kan gjøre det lettere å ha kontakt med venner, finne nye venner og følge med på hva som skjer i lokalmiljøet og ute i verden. Noen bruker imidlertid så mye tid på sosiale medier at det går utover søvn, skole og venner (FHI, 2018a, FHI, 2018b). Figur 3 viser hvor stor andelen av de unge som bruker mye tid på skjermaktiviteter, med eksempel fra en tilfeldig valgt kommune.

diagram skjermaktiviteter
Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de daglig bruker mer enn fire timer på skjermaktiviteter utenom skoletiden (Ungdata 2016-2018). Heimdal bydel i Trondheim.. FHI

Figur 3. Eksempel. Finn din egen kommune i Kommunehelsa statistikkbank.

Flere kommuner har gode erfaringer med å opprette egne møteplasser for ungdommer som bruker så mye tid på dataspill at det går utover søvn, skole eller andre fritidsaktiviteter. Slike møteplasser kan hjelpe ungdommer tilbake til skole og jobb.

Skole og barnehage

Skolen er en arena for faglig og sosial utvikling. Barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø (Opplæringsloven kap.9 A). De aller fleste trives på skolen, men noen mistrives og står i fare for å falle fra. Det å oppleve skolemiljøet som belastende eller stressende kan føre til psykiske plager og dårlige forutsetninger for læring (Moksnes, 2016; Hjern, 2008; Murberg, 2007; Natvig, 1999).

Å lære elevene strategier for problemløsning, samarbeid og kommunikasjon kan styrke barn og unges selvoppfatning, øke sjansene for at de opplever mestring og bedre muligheten for læring, i tillegg til å forebygge angst og depresjon (FHI, 2018a).

Gode barnehager kan bidra til at barna mestrer skolen bedre og bidra til utjevning av sosiale forskjeller. Særlig for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status, kan barnehagen ha stor betydning for språkutvikling og psykisk helse.

Mobbing

Barn og unge som opplever mobbing har betydelig økt risiko for å få psykiske problemer, søvnvansker og kroppslige plager som hodepine og magesmerter (Singham, 2017; Klomek, 2015). Figur 4 viser hvor mange ungdommer som opplever mobbing, eksempel fra en tilfeldig valgt kommune.

diagram mobbing
Andelen ungdomsskoleelever som opplever at de blir mobbet minst hver 14. dag (Ungdata 2016-2018). . FHI

Figur 4. Eksempel. Finn din egen kommune i Kommunehelsa statistikkbank.

Det finnes en rekke verktøy og programmer som kan forebygge mobbing og fremme god samhandling mellom barn og unge.

Når det gjelder digital mobbing, er det flere grunner til å være bekymret for konsekvensene: Det er vanskeligere å skjerme seg fra digital mobbing enn fra annen mobbing. Anonymiteten gjør at naturlige grenser for hvordan man oppfører seg mot andre, opphører.

For den som blir mobbet er det vanskelig å stoppe eller begrense spredningen av digitalt innhold, og dette gjør situasjonen mer uforutsigbar og skremmende. Mobbingen kan nå ut til et stort publikum, noe som gjør at den som blir mobbet kan kjenne seg utrygg i alle sosiale situasjoner. (Kowalski, 2014; Slonje, 2008; Spears, 2015; Roland, 2014).

Lokalsamfunn

Å vokse opp i et nabolag og lokalsamfunn preget av fellesskap, sosial samhandling og varierte fritidsaktiviteter fremmer trivsel og helse blant barn og unge.

I arealplanleggingen kan kommunen legge til rette for trygge og aktivitetsfremmende omgivelser der barn og unge får varierte muligheter for sosialt samvær, og for å leke og utfolde seg sammen med andre. Figur 5 viser eksempel fra en kommune på hvordan ungdom vurderer lokalmiljøet.

diagram fornøyd med lokalmiljø og treffsteder
Andelen ungdomsskoleelever som er fornøyd med lokalmiljøet, og andelen som synes det er et bra tilbud av lokaler der de kan treffe andre unge på fritida (Ungdata 2016-2018). . FHI

Figur 5. Eksempel. Finn din egen kommune i Kommunehelsa statistikkbank.

Fritidstilbud som utformes på en slik måte at de er tilgjengelige for alle, kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. For unge med mindre nettverk og for flyktninger og unge utenfor skole og arbeidsliv, kan slike tiltak bidra til å styrke tilhørigheten til lokalmiljøet. Gang- og sykkelveier og kollektivtransport kan gjøre det lettere og tryggere for barn og unge å treffes på fritiden.

Det at barn og unge deltar aktivt i planleggingen sammen med voksne, for eksempel gjennom ungdomsråd, er viktig for å lykkes med utviklingen av gode lokalsamfunn. Når barn og unge deltar, skaper det engasjement og ansvarsfølelse, og tiltakene treffer ungdommenes behov bedre.

Takk til Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for innspill til artikkelen. 

Referanser

Adams, R. E., Santo, J. B., & Bukowski, W. M. (2011). The presence of a best friend buffers the effects of negative experiences. Developmental Psychology, 47(6), 1786-1791.

Bufdir; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Veileder for tverrsektorielt arbeid for barn som lever i fattigdom. Nettside, sett 1.2.2019. 

Conger, R. D., & Donnellan, M. B. (2007). An interactionist perspective on the socioeconomic context of human development. Annual Review of Psychology, 58, 175-199.

Danielsen, A. G., Samdal, O., Hetland, J., & Wold, B. (2009). School-related social support and students' perceived life satisfaction. Journal of Educational Research, 102, 303-318.

Dearing, E., McCartney, K., & Taylor, B. A. (2006). Within-child associations between family income and externalizing and internalizing problems. Developmental Psychology, 42(2), 237-252.

Demir, M., Özdemir, M., & Weitekamp, L. A. (2007). Looking to happy tomorrows with friends: best and close friendships as they predict happiness. Journal of Happiness Studies, 8(2), 243-271.

Evans, G. W., Gonnella, C., Marcynyszyn, L. A., Gentile, L., & Salpekar, N. (2005). The role of chaos in poverty and children's socioemotional adjustment. Psychological Science, 16(7), 560-565.

FHI; Skogen J. C. m.fl. (2018a) Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt. Folkehelseinstituttet (rapport). 

FHI; Suren P. m.fl. (2018b). Barn og unges helse: oppvekst og levekår.. Folkehelserapporten.  

FHI; Suren P. m.fl. (2018c). Livskvalitet og psykiske lidelser hos barn og unge.. Folkehelserapporten.

Foster, E. M. (2002). How economists think about family resources and child development. Child Development, 73(6), 1904-1914.

Goswami, H. (2012). Social relationships and children's subjective well-being. Social Indicators Research, 107(3), 575-588.

Psychiatry, 74(11), 1112-1119.

Harold GT, Sellers R. Annual Research Review: Interparental conflict and youth psychopathology: an evidence review and practice focused update. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2018;59(4):374-402.

Helsedirektoratet. (2015) Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling. Rapport IS-2412. (pdf)

Hjern, A., Alfven, G., & Ostberg, V. (2008). School stressors, psychological complaints and psychosomatic pain. Acta Paediatrica, 97(1), 112-117.

Klomek, A. B., Sourander, A., & Elonheimo, H. (2015). Bullying by peers in childhood and effects on psychopathology, suicidality, and criminality in adulthood. Lancet Psychiatry, 2(10), 930-941.

Kochel, K. P., Bagwell, C. L., Ladd, G. W., & Rudolph, K. D. (2017). Do Positive Peer Relations Mitigate Transactions Between Depressive Symptoms and Peer Victimization in Adolescence? Journal of Applied Developmental Psychology, 51, 44-54.

Kowalski, R. M., Giumetti, G. W., Schroeder, A. N., & Lattanner, M. R. (2014). Bullying in the digital age: a critical review and meta-analysis of cyberbullying research among youth. Psychological Bulletin, 140(4), 1073-1137.

Moksnes, U. K., Løhre, A., Lillefjell, M., Byrne, D. G., & Haugan, G. (2016). The association between school stress, life satisfaction and depressive symptoms in adolescents: life satisfaction as a potential mediator. Social Indicators Research, 125(1), 339-357.

Murberg, T. A., & Bru, E. (2007). The role of neuroticism and perceived school-related stress in somatic symptoms among students in Norwegian junior high schools. Journal of Adolescence, 30(2), 203-212.

Natvig, G. K., Albrektsen, G., Anderssen, N., & Qvarnstrom, U. (1999). School-related stress and psychosomatic symptoms among school adolescents. Journal of School Health, 69(9), 362-368

Singham, T., Viding, E., Schoeler, T., Arseneault, L., Ronald, A., Cecil, C. M., et al. (2017). Concurrent and Longitudinal Contribution of Exposure to Bullying in Childhood to Mental Health: The Role of Vulnerability and Resilience. JAMA Psychiatry, 74(11), 1112-1119.

Slonje, R., & Smith, P. K. (2008). Cyberbullying: another main type of bullying? Scandinavian Journal of Psychology, 49(2), 147-154.

Spears, B. A., Taddeo, C. M., Daly, A. L., Stretton, A., & Karklins, L. T. (2015). Cyberbullying, help-seeking and mental health in young Australians: implications for public health. Int J Public Health, 60(2), 219-226.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi: Universitetsforlaget.

Torsheim, T., Aaroe, L. E., & Wold, B. (2003). School-related stress, social support, and distress: prospective analysis of reciprocal and multilevel relationships. Scandinavian Journal of Psychology, 44(2), 153-159.