Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel
Fra folkehelseprofilen 2015

Psykisk helse hos barn og unge - tilrettelegging i kommunen

Kommunen legger premissene for utviklingen av gode lokalsamfunn og kan dermed påvirke barn og unges psykiske helse.

Barn på lekeplass
Colourbox

Oppvekstvilkår og omgivelser har stor betydning for barn og unges utvikling og trivsel. Å føle seg trygg, oppleve tilhørighet og det å trives i oppvekstmiljøet og lokalsamfunnet er grunnleggende betingelser for god psykisk helse gjennom hele livsløpet (Mathiesen, 2009; Major, 2011; Sørensen et al, 2004).

Familie og nære venner er også viktige personer for barn og unge i alle aldre. I løpet av oppveksten blir personer og relasjoner utenfor familien viktige.

Kommunen har virkemidler til å skape gode rammer for barn og unge når de utvider sine sosiale omgivelser (Helsedirektoratet, 2007).

Lokale arenaer

Lokalsamfunnet, kommunen og fylkeskommunen har betydelig innflytelse over mange arenaer der barn og unge ferdes. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet vil bli best dersom kommunen ser tiltak i et utviklingsperspektiv, og der ulike aktører trekker i samme retning, se figur 1. 

Folkehelseprofiler side 2 2015.png

Figur 1: Arenaer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet for psykisk helse på ulike alderstrinn (etter Øverland, 2014).

  • 0–3 år: Helsestasjonen og barnehagen er viktige arenaer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet. I tillegg er mange barn og foreldre en del av uorganiserte nettverk.
  • 3–6 år: Barnehagen og uorganiserte arenaer for lek og aktivitet som nabolag og lekeplasser er viktig. Mange barn begynner også med organiserte fritidsaktiviteter.  
  • 6–16 år: Barna utvider omgangskretsen sin, og det blir mer vanlig å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Barna tilbringer mye tid både på skolen og i skolefritidsordningen (SFO). I tillegg spiller skolehelsetjenesten og den pedagogisk-psykologiske tjenesten en viktig rolle for det forebyggende arbeidet.
  • 16–19 år: De fleste går i videregående skole. I tillegg utvikler mange et selvstendig forhold til organiserte og uorganiserte aktiviteter. Noen unge får også kontakt med arbeidslivet i denne perioden.

Nabolag og fritidsaktiviteter

Å vokse opp i nabolag og lokalsamfunn preget av fellesskap, sosial samhandling og organisasjonsaktivitet fremmer psykisk helse blant barn og unge (Sørensen, 2004; Gracia & Herrero, 2004). Tilhørighet til nabolaget kan være særlig viktig for sårbare grupper som kan ha mindre nettverk, slik som flyktninger, innvandrere, aleneforeldre og de som står utenfor viktige sosiale arenaer som skole og arbeidsliv.

Kommunen kan legge til rette for sosiale møteplasser, lekeplasser og «grønne områder» i nærheten av der folk bor, og slik bidra til gode nabolag og et godt oppvekstmiljø (Dalgard & Tambs, 1997). Utbedring av boliger og boligstrøk kan også øke stabiliteten og trivselen i nabolaget og bidra til å trekke lokalsamfunn i en helsefremmende retning.

Å delta i organiserte fritidsaktiviteter som idrettslag, musikkorps og andre frivillige organisasjoner kan ha positiv virkning på barns utvikling og psykiske helse. Aktivitetene gir mulighet for at barn og unge kan samhandle med støttende voksne, etablere vennskap med jevnaldrende, gjøre en innsats mot felles mål og få mestringsopplevelser (Ystgaard, 1997; Samdal, 2012).

Tidlig innsats i barnehage og helsestasjon

I dag går 97 prosent av 3-5-åringene i barnehage (SSB, 2013). Barnehagen har gunstig effekt på barns språklige og sosiale utvikling (Schølberg, 2008). Særlig for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn har barnehagen stor betydning (Votruba-Drzal, Coley, R. L. & Chase-Lansdale, 2004). Barnehagen kan derfor være en viktig arena for utjevning av sosiale forskjeller.

Kvaliteten i barnehagen er vesentlig for barnas utvikling og læring (Duncan & Gibson-Davis 2006). Blant annet er en god relasjon mellom voksne og barn i barnehagen spesielt viktig for god språklig utvikling, læring og psykisk helse blant barn (Engvik et al. 2014). Følgende er viktig for kvaliteten i barnehagen:  

  • Relasjonen mellom voksen og barn
  • Innholdet i det pedagogiske tilbudet
  • Utdanningsnivået blant personalet
  • Antall barn per voksen
  • Stabilitet i personalet

Barnehager og helsestasjoner kan fange opp og hjelpe barn som viser tegn til ulike psykiske plager, språk- eller atferdsproblemer. Å sette inn hjelpetiltak tidlig gir bedre mulighet for å unngå senere psykiske vansker og uheldig utvikling. Barnehager og helsestasjoner er også viktig for å veilede foreldre og eventuelt henvise familien videre.

Helsestasjonen kan for eksempel oppdage depresjon blant mødre tidlig i barns liv. Man vet at tiden rett etter fødsel er en risikoperiode for å utløse psykiske plager og lidelser. Det er viktig også for barnet at vanskene oppdages tidlig for å kunne iverksette adekvate tiltak (Eberhard-Gran & Slinning, 2007)

Barselgrupper kan gi nybakte mødre et nettverk som har betydning for både henne selv og barnet i en viktig livsfase.

Helsemyndighetene anbefaler at kommunene samordner tjenester som er rettet mot barn og unge. Modellen «Familiens hus» er én måte å organisere en helhetlig familietjeneste på. Tjenester som ofte inngår i «Familiens hus» er skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, barnevernstjenesten, den pedagogisk-psykologiske tjenesten og åpen barnehage.

Psykisk helse - ikke bare plager og lidelser

Begrepet psykisk helse omfatter det helsefremmende perspektivet som følelsen av å trives og kapasitet til å mestre livets utfordringer. (Herman, Saxena & Moodie, 2005)

«Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og er i stand til å bidra overfor andre og i samfunnet. Psykisk helse er langt mer enn fravær av sykdom og plager og omfatter både den subjektive følelsen av å trives og den objektive kapasiteten til å møte livets utfordringer (Verdens helseorganisasjon, 2014). Til tross for denne positive definisjonen av psykisk helse forbindes begrepet på norsk gjerne også med psykiske plager og lidelser. 

Trivsel/ subjektiv livskvalitet referer til at en selv opplever glede og mening, vitalitet og tilfredshet, at man føler at man får bruke det man personlige er sterk på, og føler interesse, mestring og engasjement. På norsk bruker vi også ofte ordet «trivsel». Trivsel er av Helsedirektoratet brukt som offisiell oversettelse av wellbeing".  

Skolen som arena for faglig og sosial utvikling

Trivsel på skolen er en av flere faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og trivsel er viktig for å kunne mestre utfordringer i skolehverdagen (Øia 2011). Opplevelse av mestring styrker barns selvtillit og psykiske helse.

Figur 2 i folkehelseprofilen for 2015 viser andelen 10.-klassinger som oppgir at de trives godt eller svært godt på skolen. Tallene blir vist både for kommune, fylke og landet som helhet. I Kommunehelsa statistikkbank kan man finne tall fordelt på kjønn og for 7. klassinger, se khs.fhi.no. 

Et belastende eller stressende skolemiljø vil øke risikoen for psykiske helseproblemer. Mobbing, faglige vansker, negative forhold til lærere og manglende støtte fra elever og voksne gir økt risiko for skolefravær og psykiske helseplager (Froyd et al. 2008; Myklestad et al. 2012; Olweus 2002, 2004, 2005; Oppedal & Røysamb 2004; Torsheim, Aarø & Wold 2001).

Figur 3 i folkehelseprofilen for 2015 viser andel 10.-klassinger som oppgir at de føler seg mobbet på skolen. Tallene blir vist både for kommune, fylke og landet som helhet. Se kommunehelsa statistikkbank for mer detaljert statistikk. Tallene for trivsel og mobbing kan skjule stor variasjonen mellom ulike skoler i kommunen og dette må tas med i vurderingen av tallene.

Skolen kan bidra til å fremme elevenes psykiske helse gjennom å bygge opp et støttende sosialt miljø og fange opp elever med faglige vansker tidlig (Hirch & DuBois, 1992; Oppedal, 2003; Scott, 2008; Weissberg, Caplan, & Harwood, 1991). Samarbeid med foreldre er også viktig. Skolens generelle arbeid med læringsmiljøet er vesentlig for elevenes trivsel og psykiske helse (Major, 2011), men det kan også være behov for forebygging mot noen mer spesifikke risikofaktorer. For å sikre kvaliteten i dette arbeidet kan det være nyttig å bruke programmer som har vært evaluert i Norge.

Det finnes ulike skoleprogrammer som har vist gode resultater, blant annet gjennom å øke elevenes kunnskap om psykisk helse, heve den sosial mestringsfølelsen, styrke de sosiale ferdighetene og forebygge mobbing (Andersson 2009, 2010; Farrington & Ttofi, 2009). 

Eksempler på vellykkede skoleprogrammer prøvd ut i Norge:

Psykisk helse blant yngre skolebarn:

Zippys venner: programmet er rettet mot elever i første til fjerde klasse, og formålet er å fremme psykisk helse og å forebygge emosjonelle vansker gjennom å styrke barnas evne til å mestre utfordringer (stressmestring). Vitenskapelige baserte evalueringer viser at programmet fremmer et godt klassemiljø og hemmer mobbing. Tillegg har programmet vist seg å ha positiv effekt på elevenes mestring, men ikke på deres psykiske helseproblemer (Mishara & Ystgaard, 2006; Andersson, 2009, 2010).  

Forebygging av atferdsvansker

PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling): formålet er å utvikle og bygge et godt læringsmiljø for alle skolens elever, ansatte, ledelse og foreldre gjennom positiv handling og deltakelse. Noen vitenskapelig baserte evalueringer finner gode effekter av PALS (Sørlie & Ogden, 2007; Ogden, Sorlie & Hagen, 2007). 

Forebygging av mobbing og atferdsproblemer

Blant de programmer som tar sikte på å redusere atferdsproblemer og mobbing er det tre programmer som særlig har vist god effekt (Farrington & Tofi, 2009). Dette er Olweus program for reduksjon av mobbing, samt programmene Zero og Respekt som er utviklet av Senter for atferdsforskning i Stavanger. Programmene er basert på fire grunnprinsipp:

  • skape et varmt og støttende voksenmiljø på skolen – «voksne som bryr seg»
  • sette klare grenser for hva som er akseptabel atferd
  • sanksjonere ikke-fiendtlig og ikke-fysisk når uakseptabel atferd forekommer
  • voksne på skolen og i hjemmet skal være tydelige (autorative) i sine roller som oppdragere

Les også: Fakta om mobbing blant barn og unge 

Psykisk helse i videregående skole (VIP)

VIP er et helsefremmende tiltak som retter seg mot elever i videregående skole. Formålet er å gjøre elever bedre rustet til å ta vare på egen psykiske helse og bli oppmerksom på hvilke hjelpetiltak de kan oppsøke.

Evaluering av programmet viste at ungdommene var blitt flinkere til å søke hjelp tidlig og at det var lettere å være åpen om psykiske problemer. Etter ett år var antall elever med angst halvert og mobbing redusert med en tredjedel (Andersen & Nord, 2010; Andersen, 2011). 

Frafall i videregående skole

Om lag 25 prosent av de som starter videregående opplæring i Norge, har etter fem år sluttet eller ikke bestått videregående skole (se Kommunehelsa statistikkbank). På landsnivå er det omtrent 5 prosent som etter fem år fortsatt er i videregående skole, og disse regnes ikke som frafalt i vår statistikk.

Figur 4 i folkehelseprofilen for 2015 viser kommunens utfordring med frafall i videregående skole sammenliknet med fylket og landet. Se også tallene i Kommunehelsa statistikkbank.

Kommuneverdien kan skjule sosiale forskjeller mellom ulike grupper. Blant elever fra familier med lavt utdanningsnivå, er andelen som faller fra høyere sammenliknet med elever fra familier med høyt utdanningsnivå (Dahl, Bergsli & van der Wel, 2014).

Frafall i videregående skole reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet, øker risikoen for uføretrygd og dårligere levekår og helse (Falch, 2009).

Både norsk og internasjonal forskning viser sammenheng mellom psykisk helse og frafall i videregående skole (Breslau, 2010; Markussen & Seland, 2012). Spesielt kan atferdsvansker i barndommen føre til dårligere skoleprestasjoner som igjen fører til økt risiko for frafall.

En norsk studie (Markussen & Seland, 2012) fant at 42 prosent av frafallet i videregående skole skyldtes forhold knyttet til psykisk helse og skoletrivsel.  

Tiltak som styrker barn og unge som sliter med faglige og sosiale vansker vil være effektive i forebygging av frafall. Det forebyggende arbeidet bør starte tidlig og omfatte alle faser i utdanningsløpet. Særlig er overganger mellom barneskole og ungdomsskole og mellom ungdomsskole og videregående sårbare faser (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013).

Aktuelle tiltak i kommunen er å satse på barnehager som bidrar til å styrke språk og sosiale ferdigheter. Videre er det viktig at skolen satser på god språkopplæring for alle, og med spesielle tiltak for elever som har lesevansker og andre læringsvansker(Cunningham & Stanovich, 1997; Snow, 2007, Engvik, 2014).

Også tiltak som styrker det sosiale miljøet på skolen kan forebygge frafall (Olweus, 2005 ).

Frafallet i videregående skole er størst blant elever på yrkesfagene. Blant elever som står i fare for å falle fra har fleksible opplæringsløp og mer praksis for dem som strever med teoretiske fag, tett oppfølging og veiledning og samarbeid mellom skole og arbeidsliv vist gode resultater (Wollscheid, 2010).

Det er gjort en oppsummering av internasjonal forskning på effekten av ulike tiltak mot frafall. Oppsummeringen konkluderte med at det var vesentlig at det forelå tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å implementere det tiltaket som ble valgt. Oppsummeringen viste derimot at det var mindre viktig hvilket tiltak som ble iverksatt og ikke noe enkelttiltak utpekte seg som bedre enn andre (Wilson, 2011; Wollscheid, 2010). 

Når et tiltak vurderes gjennomført, må man ta hensyn til lokale behov, ressurser og tiltakskostnader.

Det positive budskapet er at tiltak mot frafall faktisk kan redusere andelen elever som faller fra. Det er også viktig å understreke at de tiltakene som var utfordrende å implementere, viste en betydelig mindre nedgang i frafall enn de tiltakene som var lette å implementere. Jo mer hensyn en tar til lokale forhold og til kvalifikasjonene til personalet som arbeider med tiltaket, dess bedre fungerer tiltaket og dess færre elever faller fra (Wilson, 2011).

I arbeidet med frafall er det behov for helhetlig og langsiktig satsing med utstrakt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner.

Referanser

Mathiesen K. S.,  Karevold E., & Knudsen A. K (2009). Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Major E., Dalgard O. S., Mathiesen K.S., Nord E., Ose S., Rognerud M., & Aarø L. E. (2011). Betre føre var..Psykisk helse: Helsefremmede og forebyggende tiltak og anbefalinger. Folkehelseinstituttet rapport 2011:1.

Helsedirektoratet (2007). Veileder i psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene (IS-1405).

Øverland, S. (2014), Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Sørensen T, Mastekaasa A, Kleiner R, Sandanger I, Boe N, Klepp OM. (2004). Local Community Mobilisation and Mental Health Promotion. Int J Ment Health; 6: 5-16.

Gracia E., & Herrero J. (2004).  Determinants of social integration in the community: an exploratory analysis of personal, interpersonal and situational variables. J Community Appl Soc Psycol. 14: 1-15. 

Dalgard OS., & Tambs K. (1997). Urban environment and mental health: A longitudinal study. Br J Psychiatry; 171: 530-6.  

Ystgaard M (1997). Life stress, social support and psychological distress in late adolescence. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 32:277–283.

Samdal, O., Bye, H.H., Torsheim, T.,  Birkeland, M.S., Diseth, Å.R,  Fismen, A.S., Haug, E., Leversen, I. og Wold, B. (2012): Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge: Resultater fra den landsrepresentative spørreskjemaundersøkelsen ”Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land”. HEMIL-rapport 2/2012. Bergen: HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen

SSB, Statistisk sentralbyrå, 2013. Barnehager, 2012, endelige tall.

Schølberg, S., Magnus, P., Mathiesen, K. S., Lekhal, R., Roth, C., Wang, M. V.,  Zambrana, I. M. (2008). Forsinket språkutvikling. Folkehelseinstituttet: Oslo.

Votruba-Drzal & Chase-Lansdale, 2004). (Votruba-Drzal E, Coley RL, Chase-Lansdale PL. (2004) Child care and low-income children’s development: direct and moderated effects. Child Dev 75: 296-312.

Duncan G. J. & Gibson-Davis, C.M., (2006) Connecting child care quality to child outcomes – Drawing policy lessons from nonexperimental data. Evaluation Review. 30: 611-630.

Engvik M., Evensen L., Gustavson K., Jin F., Johansen R., Lekhal R., Schjølberg S., Wang M. V., & Aase H., (2014). Sammenhenger mellom barnehagekvalitet og barns fungering ved 5 år. Folkehelseinstituttet. 2014: 1.

Eberhard-Gran M., & Slinning K. (2007). Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Nasjonalt folkehelseinstitutt: Oslo.

Verdens helseorganisasjon (2014). Mental health: a state of well-being. Elektronisk kilde, lastet ned 02.03.2015.

Øia, T. (2011) Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater (NOVA-rapport 9/11).

Herman H, Saxena S, & Moodie R. (2005). Promoting Mental Health: concepts, emerging evidence, practice: a report of the World Health Organization, Department of Mental Health and Substance Abuse in collaboration with the Victorian Health Promotion Foundation and the University of Melbourne. Geneva: World Health Organization.

Froyd, S. A., Nissinen, E. S., Pelkonen, M. U. I., Marttunen, M. J., Koivisto, A. M., & Kaltiala-Heino, R. (2008). Depression and school performance in middle adolescent boys and girls. Journal of Adolescence,31, 485-498.

Myklestad, I., Røysamb E., & Tambs K. (2012). Risk and protective factors for psychological distress among adolescents: a family study in the Nord-Trøndelag Health Study. Social Psychiatry & PsychiatricEpidemiology,47, 771-782.

Olweus, 2002 Olweus, D. (2002) A profile of bullying at school. Educational Leadership, Vol.60, pp. 12-17.

Olweus, D. (2004). Bullying at school: Prevalence estimation, a useful evaluation design, and a new national initiative in Norway. Association for Child Psychology and Psychiatry Occasional Papers. No. 23, pp. 5-17.

Olweus D (2005). A useful evaluation design, and effects of the Olweus Bullying Prevention Program. Psychol Crime Law 11:389–402.

Oppedal & Røysamb, 2004 : Oppedal, B. & Røysamb, E. (2004). Mental health, life stress and social support among young Norwegian adolescents with immigrant and host national background. Scandinavian Journal of Psychology, 45, 131–144.

Torsheim T., Aaroe L.E., & Wold, B. (2001) Sense of coherence and school-related stress as predictors of subjective well-being complaints in early adolescence: interactive, indirect or direct relationships? Social Science and Medicine, 53: 603-614. 

Hirsch, B. J., & DuBois, D. L. (1992). The relation of peer social support and psychological symptomatology during the transition of junior high school: A two-year longitudinal analysis. American Journal of Community Psychology,20, 333-347.  

Oppedal, B. (2003). Adolescent mental health in multi-cultural context. Oslo, Norway: University of Oslo.

Scott, W. D., Dearing, E., Reynolds, W. R., Lindsay, J. E., Baird, G. L., & Hamill, S. (2008). Cognitive self-regulation and depression: Examining academic self-efficacy and goal characteristics in youth of a Northern Plains Tribe. Journal of Research on Adolescence, 18, 379-394.

Weissberg, R. P., Caplan, M., Harwood, R. L. (1991). Promoting competent young people in competence-enhancing environments: A systems-based perspective on primary prevention. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 59, 830-841.  

Major E., Dalgard O. S., Mathiesen K.S., Nord E., Ose S., Rognerud M., & Aarø L. E. (2011). Betre føre var..Psykisk helse: Helsefremmede og forebyggende tiltak og anbefalinger. Folkehelseinstituttet rapport 2011:1.

Andersson H.W., Kaspersen S.L., Bjørngaard J.H., Bungum B., Åndanes M., & Buland T. (2009). Psykisk helse i skolen: Effektevaluering av opplæringsprogrammene: Hva er det med Monica? STEP – ungdom møter ungdom og Venn1.no. SINTEF; rapport nr. A103665.

Andersson H.W., Kaspersen S.L., Bungum B., Bjørngaard J.H., & Buland T. (2010). Psykisk helse i skolen: Effektevaluering av opplæringsprogrammene: Hva er det med Monica? STEP – ungdom møter ungdom og Venn1.no. SINTEF; rapport nr. A14919.

Farrington D. P. & Ttofi M.M., (2009). School-based programs to reduce bullying and victimization. Campbell Systemtic Review, 6: 1-147.

Mishara B.L. & Ystgaard M. (2006). Effectiveness of a mental health promotion program to improve coping skills in young children: Zippys friends. Early Childhood Research Quartly, 21: 110-23.

Sørlie M.A., & Ogden T. (2007). Immediate impacts of PALS: A school-wide multi-level program targeting behavior problems in elementary school. Scand J Edu Res, 51: 471-92.

Ogden T., Sorlie M.A., & Hagen K.A. (2007). Building strength through enhancing social competence in immigrant students in primary school. A pilot study. Emotional & Behavioral Difficulties, 12: 105-117.

Andersen B. J., & Nord E. (2010). Effekter av program i skolen for å forebygge psykiske plager. Norsk Epidemiologi, 20: 15-22. 

Andersen B. J. (2011). Effekter av undervisning om psykisk helse i videregående skole. Doctoral thesis: Universitetet i Oslo.

Dahl, E., Bergsli, H & van der Wel K. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Høgskolen i Oslo og Akershus.

Falch, T. & Nyhus O. H. (2009). Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Trondheim: Senter for økonomisk forskning. (SØF-rapport nr. 07/09).

Breslau, J. (2010). Health in Childhood and Adolescence and High School Dropout. California Dropout Research Project Report 17, March 2010. Davis: University of California.

Markussen, E. & Seland I. (2012). Å redusere bortvalg – bare skolens ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011. Rapport 6/2012

Helse- og omsorgsdepartementet (2013). Meld. St. 34. (2012-2013). Folkehelsemeldingen: God helse – felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet.

Cunningham, A. E., & Stanovich, K. E. (1997). Early reading acquisition and its relation to reading experience and ability 10 years later. Developmental Psychology, 33, 934-945.

Snow, C. E., Porshe, M., Tabors, P. O., & Harris, S. R. (2007) Is literacy enough? Pathways to academic success for adolescents. Baltimore: Paul Brookes.

Wollscheid (2010):  Språk, stimulans og læringslyst - Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten, NOVA-rapport 12/2010.

Wilson, S. J., Tanner-Smith E. E., Lipsey M. W., Steinka-Fry K., &  Morrison J. (2011) . Campbell Systematic Reviews 2011:8. DOI: 10/4073/csr.2011.8