Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Beskrivelse av statistikken på side 4 i folkehelseprofilen for fylke 2019

Publisert


Kommentarer til indikatorene i folkehelseprofilene for fylkene 2019 og oversikt over endringer i Norgeshelsa statistikkbank.


Hopp til innhold



Har du funnet en feil?

Folkehelseprofilene baserer seg på Norgeshelsa statistikkbank. Nedenfor beskrives først hva som er nytt i statistikkbanken i 2019. Deretter følger omtale av de forskjellige indikatorene i folkehelsebarometeret på side 4 i profilene.

Nytt i Norgeshelsa statistikkbank 2019

Nye indikatorer i 2019Mottakere av stønad til livsopphold

Temainndelingen både i statistikkbanken og i folkehelseprofilene er endret. Dette har ført til at noen av indikatorene har «byttet» plass. Fra nå av er indikatorene inndelt etter følgende temaområder:

  • Befolkning
  • Oppvekst og levekår ("Skole" inkluderes her, tidligere egen gruppe)
  • Miljø, skader og ulykker (i statistikkbanken er «skader og ulykker» et eget tema)
  • Helserelatert atferd (tidligere "Levevaner")
  • Helsetilstand ("Overvekt og fedme" inngår nå her)
  • Sosial ulikhet i helse (fortsetter som gruppe i Norgeshelsa)

Bakgrunnen for endringen er at mange kommuner og fylkeskommuner ønsker at temaområdene skal være i samsvar med de som brukes i folkehelselovens forskrift om oversikt over folkehelsen.

Oppdateringer og nye definisjoner per mars 2019:

  • For noen indikatorer har statistikkbanken fått nye data fra registrene, og her kan det forekomme oppdateringer i allerede publiserte data. Det anbefales at man alltid henter ut hele tidsserien på nytt hver gang man bruker tall fra Norgeshelsa statistikkbank. Det kan forekomme endringer i definisjoner og oppdateringer bakover i tid.
  • Ny definisjon på lavinntekt: Husholdninger med en brutto finanskapital på 1 G (gjennomsnittlig grunnbeløp i året) eller mer, regnes ikke som lavinntektshusholdninger.
  • Ny definisjon på god drikkevannsforsyning: Tidligere har det vært krav om at antall prøver som er analysert, er lik eller høyere enn kravet til antall prøver. Dette kriteriet er nå endret slik at klassifisering i "tilfredsstillende" eller "usikre" er blitt mindre streng. Nå kreves bare minst 4 prøver for E. coli, mens det tidligere var et krav basert på utfylling i «Krav til antall prøver» sammenlignet med antall prøver utført. Med denne definisjonsendringen kan man forvente en økning i andelen med betegnelsen "god vannforsyning" og en nedgang i klassen for "mangler data" og da spesielt for indikatoren hygienisk kvalitet.

Nytt design: Nye farger og større skrifttyper. Endret design på side 1.

Kommentarer til folkehelsebarometeret på side 4

Kommentarene er delt inn etter de ulike temaområdene: befolkning, oppvekst og levekår, miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand.

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4.

Statistikk om: Befolkning (linje 1-2)

1. Andel barn , 0-17 år

Andel barn, 0-17 år i prosent av befolkningen per 1. januar 2018.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

2. Personer som bor alene, 45+

Andel personer i aldersgruppen 45 år og over som bor i en-personhusholdninger, i prosent av befolkningen per 1. januar 2018.

Datakilde: Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk. 

Statistikk om: Oppvekst og levekår (linje 3-15)

3. Videregående skole eller høyere utdanning, 30-39 år

Andelen personer 30-39 år med fullført videregående eller høyere utdanning, i prosent av befolkningen med oppgitt utdanningsinformasjon i 2017.

Kommentar: Tall for personer med videregående eller høyere utdanning kan være noe lavt, fordi en del fullførte utdanninger ennå ikke er rapportert (etterslep i rapporteringen).

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

4. Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år

Andel personer i aldersgruppen 0-17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2017, og med brutto finanskapital under 1 G. EU-skalaen er benyttet for å sammenlikne ulike husholdningstyper.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: EU-skala er en mye brukt ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. I følge EU-skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk. Indikatoren tar utgangspunktet i nasjonal medianinntekt, og i noen fylker gir ikke dette et riktig bilde på levestandard.

Mer informasjon: I Norgeshelsa statistikkbank finnes også tall for andel med inntekt lavere enn 50 prosent av medianinntekt og for hele befolkningen.  

5. Inntektsulikhet P90/P10

Inntektsulikhet beskrevet ved P90/P10 i 2017. P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen med den som befinner seg på 10-prosentilen (engelsk: percentile). Dette er altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste).

P90/P10 påvirkes ikke av ekstremverdier og fanger derfor ikke opp endringer i toppen eller bunnen av fordelingen. I statistikkbanken finnes et alternativt mål på inntektsulikhet – Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten fanger opp endringer i hele befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.  

6. Barn av enslige forsørgere

Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for i 2017, i prosent av alle barn som det utbetales barnetrygd for.

Datakilde: Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Kommentar: Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. 

7. Bor trangt, 0-17 år

Andel barn i aldersgruppen 0-17 år som bor trangt, 2017. Andelene er presentert i prosent av personer i privathusholdninger. Å bo trangt er definert som følgende: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

8. Stønad til livsopphold

Andelen mottakere av stønad til livsopphold i aldersgruppen 20-29 år i prosent av befolkningen i 2017. Dette omfatter mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad for enslige forsørgere og tiltaksmottakere (individstønad).

Datakilde: NAV

9. Trives på skolen, 10. klasse

Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på Elevundersøkelsen, 2017/2018.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen)

Elevundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse.

Mer informasjon: I Norgeshelsa statistikkbank finnes også tall for trivsel blant 7. klassinger.

10. Mobbing

Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som har opplever mobbing på skolen hver 14. dag eller oftere de siste månedene, i prosent av alle som svarte på Elevundersøkelsen, 2017/2018.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen)

Elevundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse.

11. Digital mobbing

Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som har opplever digital mobbing hver 14. dag eller oftere de siste månedene, i prosent av alle som svarte på Elevundersøkelsen, 2017/2018.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen)

Elevundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse.

12. Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i lesing, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver i 2017/2018.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5. klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I Norgeshelsa statistikkbank finnes tall for ulike mestringsnivå i lesing blant 5. og 8. klassinger. I statistikkbanken er tallene også tilgjengelige fordelt etter foreldrenes utdanningsnivå.  

13. Laveste mestringsnivå i regning, 5. klasse, totalt

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i regning, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver i 2017/2018.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5. klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: Mer informasjon: I Norgeshelsa statistikkbank finnes tall for ulike mestringsnivå i regning blant 5. og 8. klassinger. I statistikkbanken er tallene også tilgjengelige fordelt etter foreldrenes utdanningsnivå.

14. Frafall i videregående skole

Andelen omfatter personer som har sluttet underveis eller ikke har bestått i ett/ flere fag, og derfor ikke oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) etter 5 år. Personer som fortsatt er i videregående opplæring etter 5 år, regnes ikke som frafalt. Statistikken viser frafall for 2017 (omfatter de som startet på videregående opplæring i 2012).

Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).  

15. Sosial forskjell i frafall i videregående skole

Prosentpoeng forskjell i frafall i videregående skole mellom gruppen som har foreldre med grunnskoleutdanning som høyeste fullførte utdanning og gruppen som har foreldre med høyere utdanning (utover videregående skole).

Andelene omfatter personer som har sluttet underveis eller ikke har bestått i ett/ flere fag, og derfor ikke oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) etter 5 år. Personer som fortsatt er i videregående opplæring etter 5 år, regnes ikke som frafalt. Statistikken viser frafall for 2017 (omfatter de som startet på videregående opplæring i 2012).

Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).  

Statistikk om: Miljø, skader og ulykker (linje 16-19)

16. God drikkevannsforsyning (ny definisjon)

Andelen personer tilknyttet vannverk med både tilfredsstillende resultater med tanke på E. coli og med under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i løpet av 2017. Andelen er oppgitt i prosent av befolkningen tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. Tallene omfatter både private og kommunale vannverk.

Kilde: Vannverksregisteret

Kommentarer: For hygienisk kvalitet mht. E. coli må vurderingsgrunnlaget være tilstrekkelig i henhold til drikkevannsforskriften for å kunne klassifisere i God/Usikker vannkvalitet. Det vil si at det må være foretatt minst 4 drikkevannsanalyser mht. E. coli. Videre må minst 95 % av de analyserte prøvene være tilfredsstillende, dvs. under grenseverdien i drikkevannsforskriften på 0 E. coli pr 100 ml. For leveringsstabilitet er tilfredsstillende her definert som lik eller under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i året per tilknyttet innbygger. For samlekategorien må begge parameterne, både hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, være tilfredsstillende.

Indikatoren har som formål å formidle situasjonen for befolkningen med hensyn til deres tilgang på trygt drikkevann. Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. I vurderingen av befolkningens drikkevannskvalitet, må det derfor tas hensyn til hvor stor andel av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk og som man da har informasjon om, se indikator nr. 17, forsyningsgrad. 

17. Forsyningsgrad drikkevann

Andelen som er tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer i prosent av totalbefolkningen i 2017.

Kilde: Vannverksregisteret

18. Skader blant barn, behandlet i sykehus

Antall pasienter i aldersgruppen 0-14 år innlagt i somatiske sykehus (dag- og døgnopphold) for skader etter ulykker per 1000 innbyggere i 2017, standardisert for alder.

Kommentarer: Indikatoren omfatter personskader etter ulykker (S00-T78). Definisjonen inkludere også forgiftninger. ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer. Datakilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet.

Mer om skader og ulykker i Folkehelserapporten:kapittel skader og ulykker

19. Hoftebrudd, 75 år +

Antall pasienter i aldersgruppen 75 år + innlagt i somatiske sykehus (dag- og døgnopphold) med hoftebrudd per 1000 innbyggere i 2017, standardisert for alder.

Kommentarer: Indikatoren omfatter hoftebrudd (S72.0-S722). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer. Datakilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet.

Mer om skader og ulykker i Folkehelserapporten:kapittel skader og ulykker

Statistikk om: Helserelatert atferd (linje 20-22)  

20. Røyking daglig, 16-44 år

Andel i aldersgruppen 16-44 år som selv rapporterer at de er dagligrøykere i statistisk sentralbyrås Reise- og ferievaneundersøkelse. Statistikken viser gjennomsnitt for femårsperioden 2014-2018. Standardisert for alder og kjønn.

Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av gruppen som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå. Reise- og ferieundersøkelsen. 

Fordi datakilden er en utvalgsundersøkelse, er tallgrunnlaget som regel mindre enn for registerdata som omfatter hele befolkningen. Noen fylker vil derfor få gul prikk (ikke signifikante forskjeller fra landet) selv om andelen skiller seg betydelig fra landsnivået. I tillegg er ikke deltakerne i utvalgsundersøkelser nødvendigvis representative for den generelle befolkningen. Det bør tas hensyn til dette i tolkningen av dataene.

Mer informasjon i Folkehelserapporten: kapittel Røyking og snusbruk 

21. Røyking daglig, 45-74 år

Andel i aldersgruppen 45-74 år som selv rapporterer at de er dagligrøykere i statistisk sentralbyrås Reise- og ferievaneundersøkelse. Statistikken viser gjennomsnitt for femårsperioden 2014-2018. Standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå. Reise- og ferieundersøkelsen. 

22. Snusbruk, daglig, 16-44 år.

Andelen i aldersgruppen 16-44 år som selv rapporterer at de snuser daglig i statistisk sentralbyrås Reise- og ferievaneundersøkelse. Statistikken viser gjennomsnitt for femårsperioden 2014-2018. Standardisert for alder og kjønn.

Blant ungdom og unge voksne ser det ut til at snus har overtatt noe for røyking. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå. Reise- og ferieundersøkelsen.

Statistikk om: Helsetilstand (linje 23-34)

23./24. Forventet levealder, menn og Forventet levealder, kvinner

Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 7-årsperioden 2011-2017. Forventet levealder ved fødselen er basert på dødeligheten ved forskjellige aldre slik den har vært de siste årene. Beregningen sier hvor lenge et nyfødt barn kan forvente å leve i den hypotetiske situasjonen at det lever hele sitt liv med dødeligheten slik den var i perioden som er brukt som beregningsgrunnlag.

Forventet levealder er derfor i større grad en oppsummering av dagens dødelighetsmønster enn en reell prognose på hvor lenge dagens nyfødte kan vente å leve. Spesielt tas det ikke hensyn til at dødeligheten kanskje vil fortsette å falle også inn i den framtiden som disse nyfødte rent faktisk vil leve i.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: De siste 7 årene har dødeligheten i Norge vært synkende. Derfor vil tallet for forventet levealder få noe lavere verdi i folkehelseprofilen enn om vi hadde basert oss på tall fra det siste året. Av samme grunn vil man også på landsnivå finne noe lavere tall i folkehelseprofilen enn det som tradisjonelt rapporteres i andre sammenhenger.

Mer informasjon i Folkehelserapporten: kapittel Levealderen i Norge 

25. Forventet levealder, forskjell mellom utdanningsgrupper

Antall års forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanning og den delen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning. Indikatoren er basert på aldersspesifikk dødelighet i 7-årsperioden 2010-2016 for de over 30 år.  

Indikatoren er et mål på sosiale helseforskjeller i fylket.

Kilde: Statistisk sentralbyrå 

26. Friske tenner, 5-åringer

Andel 5-åringer som aldri har hatt hull eller mistet tann på grunn av karies (Decayed/Missing/Filled Teeth score, dmft = 0) i 2017. Andelen oppgis i prosent av undersøkte i aldersgruppen.

Det har vært en betydelig bedring i tannhelsen de siste 30 årene. God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Uheldige kostholdsvaner, som høyt sukkerinntak, kan utgjøre en trussel mot bedringen i tannhelsen til barn og unge. Samtidig er det et potensial for forebygging, og informasjon om tannhelse kan derfor være nyttig kunnskap i det lokale folkehelsearbeidet.

I vurderingen av indikatoren bør det tas hensyn til andelen undersøkte i aldersgruppen, se Norgeshelsa statistikkbank.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA).

Se fakta om tannhelse 

27. Psykiske symptomer og lidelser, 15-29 år (primærhelsetjenesten) 

Antall personer i aldersgruppen 15-29 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser per 1000 innbyggere i 2017, standardisert for alder.  

Datakilde: KUHR-databasen. KUHR står for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner. Helsedirektoratet eier KUHR-databasen. Fastlege og legevakt rapporterer til KUHR.

Kommentar: Statistikken omfatter psykiske symptomer og lidelser (P01 - P99), kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis.

28. Muskel- og skjelettsykdommer, primærhelsetjenesten

Antall personer i aldersgruppen 0-74 år som har vært i kontakt med fastlege, legevakt, kiropraktor eller fysioterapeut på grunn av plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet per 1000 innbyggere i 2017, standardisert for alder.

Datakilde: KUHR-databasen i HELFO, fastlege/legevakt/fysioterapeut/kiropraktor.

Kommentar: Statistikken omfatter plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet, kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis. 

29. Overvekt, sesjonsdata

Andel 17-åringer med overvekt og fedme i prosent av alle gutter og jenter som har svart på den nettbaserte sesjon 1 i 2017. Siden de sesjonerte er under 18 år brukes egne aldersspesifikke grenseverdier for overvekt og fedme (International Obesity Task Force-grenseverdier) som tilsvarer KMI ≥ 25 kg/m2.

Datakilde: Vernepliktsverket

Mer informasjon:

30. Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus og/eller døde

Antall døde og/eller antall unike pasienter innlagt på sykehus per 1000 innbyggere i 2017, standardisert for alder.

Datakilde: Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet.

Kommentar: Statistikken omfatter ICD-10 kodene I00-I99. ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer. Norgeshelsa statistikkbank - finn også tall for innlagte og døde hver for seg, og fordelt på iskemisk hjertesykdom og hjerneslag.

31. Type 2-diabetes, legemiddelbrukere

Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes utlevert på resept til personer 30-74 år per 1000 innbyggere i 2017, standardisert for alder. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Statistikken omfatter brukere av blodglukosesenkende midler, med unntak av insuliner (legemiddelkode ATC-kode A10B).

Om legemiddelbruk er en god indikator på sykdomsforekomst må vurderes i lys av lokal kunnskap om behandlingsmetoder og diagnostisering.

Datakilde: Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet.

Kommentar: Denne indikatoren er ment å gi informasjon om type 2-diabetes i befolkningen. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret. Derfor kan bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kun brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Fordi type-2 diabetes er sjelden blant barn og unge voksne har vi valgt ut aldersgruppen 30-74 år. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang.

Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer.

Mer informasjon:

  • Norgeshelsa statistikkbank- finn også data på brukere av insuliner og analoger (legemiddelkode ATC-kode A10A), som hovedsakelig brukes av pasienter med type1-diabetes. Med årene kan insulinproduksjonen reduseres hos personer med type 2-diabetes, og det kan bli nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. I gruppen som bruker insulin, vil det derfor både være personer med type 1- og type 2-diabetes.
  • Diabetes i Norge - Folkehelserapporten

32. Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller

Antall nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft per 100 000 innbyggere i 2017, standardisert for alder.

Datakilde: Kreftregisteret

Kommentar: Indikatoren omfatter tykk- og endetarmskreft (ICD-10: C18-20). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

Mer informasjon:

33. Hudkreft, nye tilfeller

Antall nye tilfeller av hudkreft per 100 000 innbyggere i 2017, standardisert for alder.

Datakilde: Kreftregisteret

Kommentar: Indikatoren omfatter føflekkreft (ICD-10: C43-C44). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

Mer informasjon:

34. Antibiotikabruk, resepter

Antall utleveringer av antibiotika på resept i aldersgruppen 0-79 år per 1000 innbyggere i 2017, standardisert for alder. Statistikken omfatter legemiddelkode ATC-kode J01.

Datakilde: Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet