Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Om statistikken fra Ungdata-undersøkelsen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Om statistikken fra Ungdata-undersøkelsen

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Om statistikken fra Ungdata-undersøkelsen i folkehelseprofilene og i oppvekstprofilene

Publisert Oppdatert

I folkehelseprofilene 2021 og i oppvekstprofilene 2020 er det flere indikatorer fra den landsomfattende Ungdata-undersøkelsen. Her finner du en oversikt med informasjon om hver enkelt indikator.

I folkehelseprofilene 2021 og i oppvekstprofilene 2020 er det flere indikatorer fra den landsomfattende Ungdata-undersøkelsen. Her finner du en oversikt med informasjon om hver enkelt indikator.


Ungdata-undersøkelsen gjennomføres av NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet i samarbeid med kompetansesentre innen rusfeltet (KoRus).

Undersøkelser som ble gjennomført på ungdomstrinnet i perioden 2017-2020, er inkludert i folkehelseprofilene for 2021. Mens tall fra perioden 2017-2020 er inkludert i Oppvekstprofilene. I Kommunehelsa statistikkbank finner du i tillegg tall fra undersøkelser som er gjennomført ftilbake til 2012. 

Nedstengningen av skolene i midten av mars 2020 fikk konsekvenser for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsen for 2020. Innsamlingen i Ungdata ble avbrutt da skolene stengte ned. Les mer om dette nedenfor.

Følgende indikator fra Ungdata er tilgjengelig i Kommunehelsa statistikkbank, og noen av disse er også tatt inn i Folkehelseprofilene 2021 og i Oppvekstprofilene 2020:

  • Trygt i nærmiljøet: Andel ungdomsskoleelever som oppgir at de opplever det som trygt å ferdes i nærområdet på kveldstid.
  • Blir mobbet: Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har opplevd mobbing hver 14. dag eller oftere.
  • Tror på et lykkelig liv: Andelen ungdomsskoleelever som svarer «ja» på at de tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv.
  • Fornøyd med treffsteder for å treffe andre unge: Andelen ungdomsskoleelever som svarer at tilbudet når det gjelder lokaler for å treffe andre unge på fritiden er «svært bra» eller «nokså bra».
  • Skjermtid over 4 timer: Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de bruker over 4 timer daglig utenom skolen på skjermaktiviteter (TV, data, nettbrett, mobil).
  • Depressive symptomer: Andel ungdomsskoleelever som er mye plaget av depressive symptomer.
  • Har brukt cannabis: Andelen som krysser av for at de minst én gang de siste 12 månedene «har brukt hasj/marihuana/cannabis».
  • Ensomhet: Andel som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» på spørsmålet: Har du vært plaget av noe av dette i løpet av sist uke: «Følt deg ensom»
  • Fornøyd med lokalmiljøet: Andelen som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet der du bor?
  • Med i fritidsorganisasjon: Andelen som svarer «ja, jeg er med nå» på spørsmålet: Er du, eller har du tidligere vært, med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter at du fylte 10 år?
  • Lite fysisk aktive: Andel som svarer mindre enn én gang i uken på spørsmålet: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Tilsvarer indikatoren «fysisk inaktive» i folkehelseprofilen 2016.
  • Alkohol, har vært beruset: Andel som krysser av for at de minst én gang de siste 12 månedene har drukket så mye at de har følt seg «tydelig beruset».
  • Fortrolig venn: Andelen som svarer «ja, helt sikkert» eller «ja, det tror jeg» på spørsmålet: Har du minst én venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig?
  • Fornøyd med helsa: Andelen som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med helsa di?
  • Reseptfrie smertestillende legemidler: Andelen som svarer «Minst ukentlig», «Flere ganger i uka» eller «Daglig» på spørsmålet «Hvor ofte har du brukt reseptfrie medikamenter (Paracet, Ibux og lignende) i løpet av siste måned?»
  • Kollektivtilbud: Andel ungdomsskoleelever som svarer at tilbudet når det gjelder kollektivtilbudet (buss, tog, trikk eller lignende) er «svært bra» eller «nokså bra».

På side 4 i folkehelseprofilen og i oppvekstprofilen sammenliknes kommunen med fylket og landet som helhet. I tillegg vises verdiområdet for de ti kommunene som kommer best ut på de ulike indikatorene som en del av barometerfiguren på side 4. 

Året som er oppgitt etter indikatornavnet i barometeret på side 4 i folkehelseprofilene og i oppvekstprofilene, angir tidspunktet for kommunens gjennomføring. Fylkes- og landstall viser gjennomsnittet for den siste aktuelle treårsperioden (det samme året som undersøkelsen fant sted pluss de to foregående). Fylkes- og landstallet for 2019 er for eksempel gjennomsnittet for årene 2017-2019. I den statistiske testingen er kommunens verdi sammenliknet med landstallet for den siste aktuelle treårsperioden.

Fra og med 2016 er tall fra skoler som har gjennomført undersøkelsen om høsten ikke tatt med.

Noen kommuner får ikke tall fra Ungdata

De viktigste årsakene til at tall fra Ungdata mangler er:

  • Kommuner som ikke har gjennomført en Ungdata-undersøkelse i perioden 2017-2020, får ikke Ungdata-tall i folkehelseprofilene for 2021, og kommuner som ikke har gjennomført undersøkelsen i perioden 2017-2019 får ikke Ungdata-tall i oppvekstprofilen for 2020. 
  • Kommuner er ofte forskjellige når det gjelder andelen elever på hvert klassetrinn og fordelingen mellom gutter og jenter. For at kommuner skal kunne sammenligne seg med andre kommuner og med landet som helhet, er tallene standardisert. I kommuner der disse bakgrunnsvariablene mangler (fordi det ikke er spurt om kjønn og klassetrinn), vil kommunen ikke få Ungdata-tall i profilene eller i Kommunehelsa statistikkbank.

    Standardiseringen medfører at tallene i profilene kan avvike noe fra de tallene kommunen selv sitter med. Kommunen kan imidlertid finne ikke-standardiserte tall på www.ungdata.no  
  • Ungdata-undersøkelsen ble avbrutt da skolene stengte ned i mars 2020. Nedstengningen av skolene i midten av mars 2020 fikk konsekvenser for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsen for 2020. Den samlede svarprosenten i 2020 var 56 % mot 87 % for tidligere år. I kommuner der undersøkelsen ble påbegynt, men ikke fullført, har NOVA (ved OsloMet) gjort en vurdering av representativiteten i de innsamlede dataene på kommunenivå. Dersom de innsamlede dataene ikke gir et riktig bilde på situasjonen i kommunen, vises ikke tall for kommunen i folkehelseprofilen for 2021.
    • Data fra påbegynte undersøkelser telles likevel med i fylkes- og landstall. Ved beregning av fylkes- og landstall for 2020 (som er gjennomsnittsverdier for perioden 2018-2020) er delvis fullførte undersøkelser vektet opp til forventet antall besvarelser. Utvalget i 2020 er likevel underrepresentert fordi undersøkelsene som ikke var påbegynt ikke kan vektes opp. Disse mangelfulle kommunedataene fra 2020 vil derfor påvirke de treårige fylkes- og landstallene for 2018-2020. Les mer om metoden for vekting på ungdata.no.
  • Kommunesammenslåinger. Så langt det er mulig, har vi etterstrebet å slå sammen Ungdata-undersøkelser fra kommuner som har vært involvert i kommunesammenslåing. Kriterier for at det skal la seg gjøre å slå sammen Ungdata-undersøkelser har vært a) at de tidligere undersøkelsene har funnet sted i samme treårsperiode, b) at de har opplysning om kjønn og klasstrinn, og c) at de til sammen representerer minimum 85 % av den nye, sammenslåtte kommunen.
    Årstallet for en sammenslått undersøkelse er satt til året for den største av undersøkelsene i sammenslåingen.