Hopp til innhold

Artikkel

Om statistikken fra Ungdata-undersøkelsen i folkehelseprofilene 2020

Publisert Oppdatert

I folkehelseprofilene 2020 er det flere indikatorer fra den landsomfattende Ungdata-undersøkelsen. Her finner du en oversikt med informasjon om hver enkelt indikator.

I folkehelseprofilene 2020 er det flere indikatorer fra den landsomfattende Ungdata-undersøkelsen. Her finner du en oversikt med informasjon om hver enkelt indikator.


Ungdata-undersøkelsen gjennomføres av NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet i samarbeid med kompetansesentre innen rusfeltet (KoRus).

Undersøkelser som ble gjennomført på ungdomstrinnet i perioden 2017-2019, er inkludert i folkehelseprofilene for 2020. I Kommunehelsa statistikkbank finner du i tillegg tall fra undersøkelser som er gjennomført fra og med perioden 2012-2014.

Følgende indikator fra Ungdata er tatt inn i folkehelseprofilene og i Kommunehelsa statistikkbank:

Nye indikatorer fra Ungdata i 2020:

  • Trygt i nærmiljøet: Andel ungdomsskoleelever som oppgir at de opplever det som trygt å ferdes i nærområdet på kveldstid.
  • Kollektivtilbud: Andel ungdomsskoleelever som svarer at tilbudet når det gjelder kollektivtilbudet (buss, tog, trikk eller lignende) er «svært bra» eller «nokså bra».

Følgende indikatorer er oppdatert med nye tall:

  • Blir mobbet: Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har opplevd mobbing hver 14. dag eller oftere.
  • Tror på et lykkelig liv: Andelen ungdomsskoleelever som svarer «ja» på at de tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv.
  • Fornøyd med treffsteder for å treffe andre unge: Andelen ungdomsskoleelever som svarer at tilbudet når det gjelder lokaler for å treffe andre unge på fritiden er «svært bra» eller «nokså bra».
  • Skjermtid over 4 timer: Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de bruker over 4 timer daglig utenom skolen på skjermaktiviteter (TV, data, nettbrett, mobil).
  • Depressive symptomer (tilgjengelig i folkehelseprofiler for bydeler og i Kommunehelsa statistikkbank): Andel ungdomsskoleelever som er mye plaget av depressive symptomer.
  • Har brukt cannabis: Andelen som krysser av for at de minst én gang de siste 12 månedene «har brukt hasj/marihuana/cannabis».
  • Ensomhet: Andel som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» på spørsmålet: Har du vært plaget av noe av dette i løpet av sist uke: «Følt deg ensom»?
  • Fornøyd med lokalmiljøet: Andelen som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet der du bor?
  • Med i fritidsorganisasjon: Andelen som svarer «ja, jeg er med nå» på spørsmålet: Er du, eller har du tidligere vært, med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter at du fylte 10 år?
  • Lite fysisk aktive: Andel som svarer mindre enn én gang i uken på spørsmålet: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Tilsvarer indikatoren «fysisk inaktive» i folkehelseprofilen 2016.
  • Alkohol, har vært beruset: Andel som krysser av for at de minst én gang de siste 12 månedene har drukket så mye at de har følt seg «tydelig beruset».
  • Fortrolig venn: Andelen som svarer «ja, helt sikkert» eller «ja, det tror jeg» på spørsmålet: Har du minst én venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig?
  • Fornøyd med helsa: Andelen som svarte svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med helsa di?

For kommuner som gjennomførte Ungdata-undersøkelsen i perioden 2017-2019, er resultater fra Ungdata inkludert i folkehelseprofilene. På side 4 i folkehelseprofilen sammenliknes kommunen med fylket og landet som helhet. I tillegg vises verdiområdet for de ti kommunene som kommer best ut på de ulike indikatorene som en del av barometerfiguren på side 4. 

Året som er oppgitt etter indikatornavnet i folkehelsebarometeret på side 4, angir tidspunktet for kommunens gjennomføring. Fylkes- og landstall viser gjennomsnittet for den siste aktuelle treårsperioden (det samme året som undersøkelsen fant sted pluss de to foregående). Fylkes- og landstallet for 2018 er for eksempel gjennomsnittet for årene 2016-2018. I den statistiske testingen er kommunens verdi sammenliknet med landstallet for den siste aktuelle treårsperioden.

Tall fra skoler som har gjennomført undersøkelsen om høsten, er ikke tatt med for årene 2016-2018.

Noen kommuner får ikke tall fra Ungdata

De viktigste årsakene til at tall fra Ungdata mangler er:

  • Kommuner som ikke har gjennomført en Ungdata-undersøkelse i perioden 2017-2019, får ikke Ungdata-tall i folkehelseprofilene for 2020.
  • Kommuner er ofte forskjellige når det gjelder andelen elever på hvert klassetrinn og fordelingen mellom gutter og jenter. For at kommuner skal kunne sammenligne seg med andre kommuner og med landet som helhet, er tallene standardisert. I kommuner der disse bakgrunnsvariablene mangler (fordi det ikke er spurt om kjønn og klassetrinn), vil kommunen ikke få Ungdata-tall i folkehelseprofilene for 2020.

    Standardiseringen medfører at tallene i folkehelseprofilene kan avvike noe fra de tallene kommunen selv sitter med. Kommunen kan imidlertid finne ikke-standardiserte tall på www.ungdata.no  
  • Kommunesammenslåinger. Så langt det er mulig, har vi etterstrebet å slå sammen Ungdata-undersøkelser fra kommuner som har vært involvert i kommunesammenslåing. Kriterier for at det skal la seg gjøre å slå sammen Ungdata-undersøkelser har vært a) at de tidligere undersøkelsene har funnet sted i samme treårsperiode, b) at de har opplysning om kjønn og klasstrinn, og c) at de til sammen representerer minimum 85 % av den nye, sammenslåtte kommunen.
    Årstallet for en sammenslått undersøkelse er satt til året for den største av undersøkelsene i sammenslåingen.