Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Hvordan legge til rette for god livskvalitet»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hvordan legge til rette for god livskvalitet

Artikkel

Hvordan legge til rette for god livskvalitet

God livskvalitet er en verdi i seg selv og fremmer helse, sunne levevaner og styrker motstandskraften i møte med belastninger. Kommunen har virkemidler til å skape et samfunn som fremmer livskvalitet.

Illustrasjon: Fete typer
Illustrasjon: Fete typer

God livskvalitet er en verdi i seg selv og fremmer helse, sunne levevaner og styrker motstandskraften i møte med belastninger. Kommunen har virkemidler til å skape et samfunn som fremmer livskvalitet.


Innhold på denne siden

Mål for samfunnsutviklingen

God livskvalitet er et viktig mål for folkehelsearbeidet. I stadig flere land brukes livskvalitet også som mål på samfunnsutviklingen i tillegg til bruttonasjonalproduktet (Llena-Nozal, 2019). Det skal nå utvikles en nasjonal strategi for livskvalitet, slik at livskvalitet blir et supplerende mål på samfunnsutviklingen også i Norge (Regjeringen, 2021). Den skal bidra til et mer helsefremmende, rettferdig og inkluderende samfunn. Utjevning av sosiale forskjeller er et viktig aspekt ved satsingen. I samfunn med mindre ulikhet er det ofte større grad av tilhørighet, felleskap og tillit - både mellom mennesker og til institusjoner, samt bedre helse og livskvalitet (Helliwell, 2020, Oishi, 2018, Steckermeier and Delhey, 2019).

Å ha det godt og fungere godt

Livskvalitet omfatter både objektive faktorer som økonomi, boforhold og deltakelse i samfunnet, og subjektive faktorer som glede, mening, engasjement og tilfredshet (Nes, Hansen, Barstad, 2018). Opplevelse av trygghet, fellesskap, utvikling og påvirkningsmuligheter er viktig for livskvaliteten (Deci and Ryan, 2012). Det man gjør i hverdagen har stor betydning, og «hverdagsgledens fem» som inkluderer det å knytte bånd, være fysisk aktiv, fortsette å lære, være oppmerksomt til stede og å gi til andre, bidrar positivt til livskvaliteten (Aked, 2008, van Agteren et al., 2021; Helliwell & Aknin 2018).

Stress kan redusere livskvaliteten, særlig om stressbelastningene varer over tid (Souza-Talarico, 2016). Stress oppstår når krav overstiger det man tror man kan klare. Dårlige oppvekst- og levekårsforhold, helseproblemer, traumer, utenforskap og negativ sosial evaluering er særlig stressende (Patel, 2018, Woody, 2018, Willis, 2018, Riches 2021, Wilkinson and Pickett, 2009), mens fellesskap og gode opplevelser bidrar til å beskytte mot slike belastninger (Helliwell, 2020, Dief, 2018). God livskvalitet beskytter også mot psykiske plager som angst og depresjon og gjør det lettere å leve med helseplager (Diener and Pressman, 2017). 

Figur 1: Fornøydhet med livet nå for tiden på en skala fra 0 til 10 der 10 er «svært fornøyd». Figur basert på folkehelseundersøkelsene i fylkene 2021. Fylkene som gjennomførte undersøkelse i 2021 var Viken, Vestfold og Telemark og Møre og Romsdal.
Figur 1: Fornøydhet med livet nå for tiden på en skala fra 0 til 10 der 10 er «svært fornøyd». Figur basert på folkehelseundersøkelsene i fylkene 2021. Fylkene som gjennomførte undersøkelse i 2021 var Viken, Vestfold og Telemark og Møre og Romsdal.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Hva vet vi om livskvaliteten i Norge?

Det finnes gode tall på den subjektive livskvaliteten nasjonalt og for noen kommuner og fylker. På en skala fra 0 til 10 der 10 er «svært fornøyd» (med livet nå for tiden) ligger landsgjennomsnittet, både blant menn og kvinner, vanligvis på 7,5, se figur 1. Dette er høyt i internasjonal sammenheng, men livskvaliteten er skjevt fordelt (Nes et al., 2020, Folkehelseinstituttet, 2021).

De unge er mindre fornøyde, mer ensomme og mer bekymret enn de eldre. Dette er en ny trend (Nes et al., 2020). Grupper som har økonomiske vansker, som står utenfor arbeidslivet, som har dårlig helse, som er enslige eller som opplever å ha få å støtte seg til, har også dårligere livskvalitet enn andre. Disse risikofaktorene opptrer ofte samtidig, og går da særlig ut over livskvaliteten, se figur 2 (Nes et al., 2020).

Figur 2. Andel som oppgir at de er lite fornøyd med livet etter antall risikofaktorer som dårlig økonomi, dårlig helse, å stå utenfor arbeidslivet, å være enslig, å ha lite vennekontakt eller å ikke ha noen nære (Folkehelseundersøkelser i fylkene 2019. Daværende fylker som inngår i utvalget er Østfold, Akershus, Buskerud, Hedmark, Agder, Troms og Finnmark).
Figur 2. Andel som oppgir at de er lite fornøyd med livet etter antall risikofaktorer som dårlig økonomi, dårlig helse, å stå utenfor arbeidslivet, å være enslig, å ha lite vennekontakt eller å ikke ha noen nære (Folkehelseundersøkelser i fylkene 2019. Daværende fylker som inngår i utvalget er Østfold, Akershus, Buskerud, Hedmark, Agder, Troms og Finnmark).

Kilde: Folkehelseinstituttet

Hvordan få oversikt over innbyggernes livskvalitet?

Mål på subjektiv livskvalitet er inkludert i de nasjonale og fylkesvise folkehelseundersøkelsene (Nes et al. 2018) og i Ungdata-undersøkelsene fra og med 2020. Viktige faktorer inkluderer fornøydhet med livet, trygghet, tillit, tilhørighet, ensomhet og bekymring. Indikatoren «Misfornøyd med flere sider av livet, ungdom» i Kommunehelsa statistikkbank viser tall for subjektiv livskvalitet blant ungdom i kommunen.

Indikatorer knyttet til objektiv livskvalitet er for eksempel økonomi, arbeidsdeltakelse, utdanning og helse (Nes et al. 2018). Se Kommunehelsa statistikkbank for tall for kommunen.

Figur 3. Andel ungdomsskoleelever som er misfornøyd med (mer enn 3 av 6) ulike sider av livet og andel som har mange psykiske plager (Ungdata).
Figur 3. Andel ungdomsskoleelever som er misfornøyd med (mer enn 3 av 6) ulike sider av livet og andel som har mange psykiske plager (Ungdata).

Kilde: Folkehelseinstituttet

Figur 4. Utvalgte indikatorer som påvirker livskvaliteten.
Figur 4. Utvalgte indikatorer som påvirker livskvaliteten.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Kommunen har flere virkemidler for å legge til rette for god livskvalitet. Nedenfor nevnes noen områder som bør få særlig oppmerksomhet i arbeidet med å fremme god livskvalitet for alle i kommunen.

Hverdagsarenaer som fremmer livskvalitet

Gode oppvekst- og levekårsforhold som trygg økonomi og gunstige boforhold legger grunnlaget for god livskvalitet (Riches, 2021, Helliwell, 2020, Rao and Min, 2018).

Barnehager og skoler som gir barn og unge en trygg og inkluderende hverdag er viktig for deres livskvalitet, kan demme opp for vanskelige hjemmeforhold og utjevne sosiale forskjeller (Zachrisson and Dearing, 2015). Grunnlaget for gjennomføring av skolegang legges tidlig og har stor betydning for senere deltakelse i arbeidslivet (Sylvia et al., 2011, Hoff et al., 2018).

For voksenbefolkningen er arbeid en av de viktigste arenaene for kontakt, mening og mestringsopplevelser (Knabe et al., 2017). Det å stå utenfor arbeidslivet gir betydelig risiko for dårlig livskvalitet, men arbeidslivet kan også påvirke livskvaliteten i negativ retning (Thill, 2019, Knabe et al., 2017). Gode arbeidsvilkår, påvirkningsmuligheter og forutsigbarhet er viktig for ansattes livskvalitet (Cuervo and Chesters, 2019).

Meningsfulle aktiviteter for alle i nærmiljøet

Aktivitetstilbud og møteplasser som er inkluderende skaper innenforskap og økt livskvalitet. Kommunens arbeid for å gjøre grøntarealer, transportmuligheter, kulturarrangementer og idrettsarenaer tilgjengelige for innbyggerne, uavhengig av sosiale og økonomiske ressurser, betyr mye for deres opplevelser av tilhørighet, aktivitet, utvikling og kontakt (Twohig-Bennett, 2018, Aknin and Helliwell, 2017). Et trygt nærmiljø kan stimulere til økt utendørs aktivitet og deltakelse. Særlig for ungdom er det viktig med trygge og tilgjengelige arenaer for meningsfull aktivitet og sosial tilhørighet.

Mulighet til å bidra, for eksempel som frivillig, styrker opplevelsen av å ha verdi, fremmer fellesskap og mening (Jenkinson et al. 2013; Musick & Wilson 2003). Det å delta som frivillig kan ha stor betydning for å forebygge eller redusere isolasjon og ensomhet, blant unge så vel som eldre.

Kommunens verktøy

Kommunen kan gjennom planarbeidet legge til rette for god livskvalitet ved å fremme gode oppvekst- og levekår, samt tilgang til meningsfulle aktiviteter og fellesskap for innbyggerne. I utformingen av kommunens tilbud og tjenester, kan et nyttig spørsmål være om alle kommunens innbyggere har mulighet til å oppleve “hverdagsgledens fem”, se figur 5. Dette er aktiviteter som bidrar til god livskvalitet og psykisk helse (Aked, 2008, Mackay et al., 2019, Huppert, 2014). De kan brukes av enkeltmennesker for en bedre hverdag, men også som temaer for planarbeidet i kommunen.

Bruk av begreper som ulike sektorer og faggrupper har et felles eierskap til, kan styrke tverrsektorielt arbeid og samskaping. Arbeidet med å fremme livskvalitet kan fungere på denne måten og være et felles mål. Innsats for fremme livskvalitet vil også kunne bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål.

At innbyggerne får delta aktivt i beslutningsprosesser og i utformingen av planer, er viktig for å lykkes med å skape et samfunn som fremmer god livskvalitet (Francés, 2019). Når ulike grupper deltar, skaper det engasjement og kan bidra til at tiltakene treffer innbyggernes behov bedre.

Figur_5_hverdagsglede_tre.png

Kilde: Folkehelseinstituttet

Nyttige lenker om livskvalitet

Referanser

Llena-Nozal A, Martin N, Murtin F. The economy of well-being.  2019.

https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/hod/nyheter/2021ny/ny-nasjonal-strategi-for-livskvalitet/id2866603/

Helliwell J, Layard R, Sachs J, De Neve J-E. World Happiness Report 2020. New York: Sustainable Development Solutions Network; 2020.

Oishi S, Kushlev K, Schimmack U. Progressive taxation, income inequality, and happiness. American Psychological Association; 2018. s. 157-68.

Steckermeier LC, Delhey J. Better for Everyone? Egalitarian Culture and Social Wellbeing in Europe. Social Indicators Research 2019;143(3):1075-108.

Wilkinson R, Pickett K. The Spirit Level: Why More Equal Societies Almost Always Do Better. UK, London: Allen Lane; 2009.

Musick, M. A., & Wilson, J. (2003). Volunteering and depression: The role of psychological and social resources in different age groups. Social science & medicine, 56(2), 259-269.

Nes RB, Hansen T, Barstad A. Livskvalitet - Anbefalinger for et bedre målesystem. Helsedirektoratet; 2018. IS/2727.

Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2012). Self-determination theory. In P. A. M. Van Lange, A. W. Kruglanski, & E. T. Higgins (Eds.), Handbook of theories of social psychology (pp. 416–436). Sage Publications Ltd. https://doi.org/10.4135/9781446249215.n21

Souza-Talarico JN, Wan N, Santos S, Fialho PPA, Chaves EC, Caramelli P, et al. Cross-country discrepancies on public understanding of stress concepts: evidence for stress-management psychoeducational programs. BMC Psychiatry 2016;16(1):181.

Patel V, Burns JK, Dhingra M, Tarver L, Kohrt BA, Lund C. Income inequality and depression: a systematic review and meta-analysis of the association and a scoping review of mechanisms. World Psychiatry 2018;17(1):76-89.

Woody A, Hooker ED, Zoccola PM, Dickerson SS. Social-evaluative threat, cognitive load, and the cortisol and cardiovascular stress response. Psychoneuroendocrinology 2018;97:149-55.

Willis M, Reid SN, Calvo E, Staudinger UM, Factor-Litvak P. A scoping systematic review of social stressors and various measures of telomere length across the life course. Ageing Research Reviews 2018;47:89-104.

Riches E, Pulford A, Whitehead R, Greci S, Ferguson K, Scott S. Rapid evidence review of the socioeconomic determinants of mental wellbeing.  2021.

Dief AE, Sivukhina EV, Jirikowski GF. Oxytocin and Stress Response. Open Journal of Endocrine and Metabolic Diseases 2018;Vol.08No.03:12.

Diener E, Pressman SD, Hunter J, Delgadillo-Chase D. If, Why, and When Subjective Well-Being Influences Health, and Future Needed Research. Appl Psychol Health Well Being 2017;9(2):133-67

Aked J, Marks N, Cordon C, Thompson S. Five Ways to Wellbeing London: The New Economic Fondation; 2008.

van Agteren J, Iasiello M, Lo L, Bartholomaeus J, Kopsaftis Z, Carey M, et al. A systematic review and meta-analysis of psychological interventions to improve mental wellbeing. Nature Human Behaviour 2021;5(5):631-52

Helliwell, J. F., & Aknin, L. B. (2018). Expanding the social science of happiness. Nature human behaviour, 2(4), 248-252.

Nes RB, Nilsen TS, Hauge LJ, Eilertsen M, Gustavson K, Aarø LE, et al. FRA NORD TIL SØR: Livskvalitet i Norge 2019. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2020.

Rao ND, Min J. Decent Living Standards: Material Prerequisites for Human Wellbeing. Social Indicators Research 2018;138(1):225-44.

Zachrisson HD, Dearing E. Family income dynamics, early childhood education and care, and early child behavior problems in Norway. Child Dev 2015;86(2):425-40.

Sylva K, Melhuish E, Sammons P, Siraj I, Taggart B. Pre-school quality and educational outcomes at age 11: Low quality has little benefit. Journal of Early Childhood Research 2011;9:109-24.

Hoff R, Corbett K, Mehlum IS, Mohn FA, Kristensen P, Hanvold TN, et al. The impact of completing upper secondary education-a multi-state model for work, education and health in young men. BMC Public Health 2018;18(1):1-16.

Knabe A, Schöb R, Weimann J. The subjective well-being of workfare participants: insights from a day reconstruction survey. Applied Economics 2017;49(13):1311-25.

Thill S, Houssemand C, Pignault A. Unemployment normalization: its effect on mental health during various stages of unemployment. Psychol Rep 2019;122(5):1600-17.

Cuervo H, Chesters J. The [im]possibility of planning a future: how prolonged precarious employment during transitions affects the lives of young Australians. Labour & Industry: a journal of the social and economic relations of work 2019;29(4):295-312.

Helliwell JF, Aknin LB, Shiplett H, Huang H, Wang S. Social capital and prosocial behaviour as sources of well-being.  2017.

Mackay L, Egli V, Booker L-J, Prendergast K. New Zealand’s engagement with the Five Ways to Wellbeing: Evidence from a large cross-sectional survey. Kōtuitui: New Zealand Journal of Social Sciences Online 2019;14(2):230-44.

Huppert FA. The state of wellbeing science. Concepts, measures, interventions, and policies: UK John Wiley & Sons 2014.

Twohig-Bennett C, Jones A. The health benefits of the great outdoors: A systematic review and meta-analysis of greenspace exposure and health outcomes. Environ Res 2018;166:628-37.

Jenkinson, C. E., Dickens, A. P., Jones, K., Thompson-Coon, J., Taylor, R. S., Rogers, M., ... & Richards, S. H. (2013). Is volunteering a public health intervention? A systematic review and meta-analysis of the health and survival of volunteers. BMC public health, 13(1), 1-10.

Francés F, Parra-Casado L. Participation as a driver of health equity.  2019.

Prilleltensky, I. (2020). Mattering at the intersection of psychology, philosophy, and politics. American Journal of Community Psychology, 65(1–2), 16–34. doi:10.1002/ajcp.12368

Prilleltensky, I., & Prilleltensky, O. (2021). How people matter: Why it affects health, happiness, love, work, and society. Cambridge University Press.

Participation as a driver of health equity (WHO, 2019) 

Historikk

02.03.2022: Lagt inn lenk til pdf med presentajson av Folkehelseprofiler 2022.