Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Perinatal dødelighet - faktaark med statistikk om dødsfall ved fødselen

Færre enn fem av 1000 barn dør i dag under fødselen og den første uka etterpå. Dødelighet i forbindelse med fødselen (perinatal dødelighet) har falt kraftig i Norge de siste 30 årene.

Gravid kvinne
Colourbox.com

Siden 1967 er alle fødsler i Norge registrert i Medisinsk fødselsregister - helseregister over fødsler i Norge. I registeret finnes blant annet data om perinatalt døde, det vil si barn som er dødfødte, som dør under fødselen eller i første leveuke (peri = omkring, natal = fødsel). De statistiske beregningene er basert på barn som har fødselsvekt på 500 gram eller mer, eller som er født etter minst 22 ukers svangerskapslengde.

Sammenlikninger mellom land viser at perinatal dødelighet faller med økende levestandard. Perinatal dødelighet og spedbarnsdødelighet er indirekte mål for folkehelse, og gir en pekepinn om nasjonale forhold når det gjelder kvinners helse, svangerskapsomsorg og medisinsk fødselshjelp.

Perinatal død i Norge etter 1967

Fra 1967 til 1981 ble forekomsten av perinatalt døde nesten halvert i Norge, fra 23 til 12 barn per 1000 fødte. Dødeligheten falt både blant for tidlig fødte og blant fullbårne barn.

Diagram
FHI

Fig. 1: Perinatal dødelighet per 1000 fødte siden 1967, her vist for nyfødte på 500 gram og over. Diagram: Norgeshelsa.noDatakilde: Medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet.

Nedgangen i perinatal dødelighet har fortsatt for hvert år. Den perinatale dødeligheten i Norge er nå så lav at vi ikke kan forvente ytterligere store fall. Se tall for landet og fylkene i Norgeshelsa.no, velg mappen Helse og sykdom/Perinatal mortality WHO i venstre meny.

Årsaker til perinatale dødsfall

Den største gruppen perinatalt døde, er dødfødte barn, det vil si barn som dør før fødselen kommer i gang, eller som dør under fødselen. Nesten to tredeler av de perinatalt døde barna er i denne gruppen. Andelen har økt fra over halvparten i 1967 til over tre firedeler i 2013. Resten av de perinatale dødsfallene skjer i løpet av den første uken etter fødselen.

Mange av barna som dør, er født for tidlig fordi de har misdannelser og andre tilstander som er uforenlige med videre liv.

Øvrige medvirkende faktorer er blant annet forskjellige former for morkakesvikt, preeklampsi (svangerskapsforgiftning – en svangerskapsrelatert blodtrykkssykdom hos mor), andre morkakeproblemer som morkakeløsning, og for tidlig fødsel. Faktorer som sykdom og overvekt hos mor, mors røykevaner, alder, fødselskomplikasjoner, og flerlinger har også betydning.

Svangerskapslengde og perinatal død

Normal svangerskapslengde er 40 uker, når en regner fra første dag i siste menstruasjon. Selv om stadig flere av de minste for tidlig fødte barna overlever, er det også mange som ikke greier seg. Barn som fødes ved 22 uker, har små sjanser for å overleve, særlig fordi lungene er umodne. Ved uke 22 veier fosteret cirka 500 gram.

Diagram
FHI

Figur 2a.

Av barna som fødes i uke 29 er det ett av 10 som dør (tall fra 2013). Av barna som fødes i uke 36 er det derimot knapt 9 av 1000 som dør (8,7 per 1000). Blant barn som fødes etter fullgått svangerskap, det vil si i uke 39, 40 og 41, er det bare cirka 1 av 1000 som dør i forbindelse med fødselen (perinatalt). 

Disse tallene illustreres i figur 2a, der vi ser risikoen for perinatal død etter svangerskapsuke for de barna som fødes i den aktuelle svangerskapsuken.

Hvis vi imidlertid ønsker å få en mer korrekt illustrasjon på hvilken risiko det er for å oppleve et perinatalt dødsfall i løpet av et svangerskap, bør man beregne denne risikoen ikke bare blant de barna som fødes i den aktuelle svangerskapsuken. Figur 2b viser antall dødsfall blant hele «risikopopulasjonen» av pågående svangerskap, det vil si både blant de barna som fødes i den aktuelle svangerskapsuken, samt alle pågående svangerskap.

Diagram
FHI

Figur 2b.

Mens vi ser at den første måten å beregne risiko på gir veldig høye risikotall tidlig i svangerskapet, og lavest risiko blant barn som er født ved termin, ser vi at den andre beregningsmåten gir lavest risiko for å oppleve et perinatalt dødsfall tidlig i svangerskapet, og økende risiko nærmere termin.

Den høyeste risikoen finnes når svangerskapet har vart i mer enn 42 uker. Imidlertid er den høyeste risikoen etter denne beregningsmåten likevel kun 4,8 pr 1000 fra og med uke 43, basert på tall fra 1999-2013, se figur 2b. Den høyeste risikoen når man beregner dødelighet blant fødte barn i en gitt uke, er nærmere 100 prosent (96,2 prosent i uke 22, se figur 2a). Obs at skalaen på den loddrette aksen er ulik i de to figurene. 

Preeklampsi hos mor

Preeklampsi (svangerskapsforgiftning) er en tilstand der morkaken ofte fungerer dårligere, noe som fører til at fosteret ikke vokser så godt som det skal.

Total perinatal dødelighet er høyere når mor har preeklampsi enn når mor ikke har denne svangerskapskomplikasjonen. Overdødeligheten gikk drastisk ned i løpet av de første 20 årene etter at MFR ble etablert, dvs fra 1967 til slutten av 1980-tallet, se figur 3.

Diagram
FHI

Figur 3. Overdødelighet ved fødselen ved preeklampsi (svangerskapsforgiftning) hos mor. Overdødeligheten har gått ned, særlig etter 1988. Datakilde: Medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet.

Deretter stabiliserte den økte risikoen seg på et nivå med cirka 40 prosent økt dødelighet. De siste 5 årene har det igjen vært en liten økning i overdødeligheten, noe som også er tilfelle når vi kontrollerer for mors alder og paritet.

Noe av nedgangen i overdødelighet knyttet til preeklampsi kan skyldes at man i dag har bedre muligheter for å overvåke kvinner med denne svangerskapskomplikasjonen, og at man setter i gang fødselen hos kvinner med mer alvorlig preeklampsi. Dette illustreres med at indusert (igangsatt) fødsel økte fra 35 prosent (1967-73) til 64 prosent (2009-13) hos kvinner med preeklampsi, mens økningen var fra 8 prosent til 15 prosent for kvinner uten preeklampsi over samme tidsperioder.

Mors alder og perinatal død

Lav og høy alder hos mor er forbundet med noe økt risiko for perinatal død hos barnet. Den perinatale dødeligheten er lavest når kvinnen er mellom 20 og 35 år. Dette har vært situasjonen siden Medisinsk fødselsregister ble opprettet i 1967, og er det fortsatt i dag.

Figur 4 nedenfor viser forholdet mellom mors alder og perinatal dødelighet blant enkeltfødte barn i tre tidsperioder mellom 1979 og 2013. Selv om perinatal dødelighet har falt i alle aldersgrupper av fødende, består forskjellen mellom aldersgruppene.

Stigende alder for fødende kvinner kan bidra til å trekke den totale perinatale dødeligheten i Norge litt opp.

Mors alder må også sees i sammenheng med assistert befruktning. At alderen øker før kvinnen forsøker å bli gravid, fører til økt behov for IVF ("prøverør") eller annen assistert befruktning.  

Diagram
FHI

Figur 4. Perinatal dødelighet i forhold til mors alder i tre tidsperioder. Dødeligheten hos barn er størst ved lav og høy alder hos mor i alle de tre tidsperiodene. Datakilde: Medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet.

Tvillinger og trillinger

Sammenliknet med enkeltfødte barn er perinatal dødelighet i dag fire ganger større for tvillinger og 10 ganger større for trillinger. Eneggete tvillinger har høyere risiko for perinatal død enn toeggete.

Innføring av ultralydkontroll ved alle svangerskap har ført til at flerfødsler er kjent på forhånd, noe som gjør at forløsningen kan planlegges bedre.

Fram til slutten av 1980-årene utgjorde flerfødte 2,0 prosent av alle fødte; det vil si én prosent av alle svangerskap. Med flere assisterte befruktninger (prøverør) hvor flere enn ett egg ble satt inn i livmoren, økte andelen tvillinger til 3,7 prosent av alle fødte i perioden 1999-2003.

Fordi svangerskap med flere fostre har høyere risiko, setter man i dag inn kun ett egg ved assistert befruktning, hvis dette er mulig. Andelen tvillinger har gått litt ned de senere årene, til 3,4 prosent av alle fødte i 2009-2013.

Tvillinger som fødes etter assistert befruktning er nesten alltid toeggede. Av tvillinger som fødes etter naturlig befruktning, er om lag 30 prosent eneggete.

Mors livsstil: overvekt og røyking

Forhold som dagligrøyking og overvekt påvirker også risikoen for å miste et barn perinatalt. Medisinsk fødselsregister har siden 1999 registrert mors røykevaner dersom hun ikke motsetter seg dette, og siden 2006 er også mors høyde og vekt registrert.

Tallene i registeret viser at kvinner som er dagligrøykere ved slutten av svangerskapet, har 50 prosent økt risiko for å miste barnet perinatalt sammenlignet med ikke-røykere. Denne økte risikoen er uendret hvis man kontrollerer for kvinnenes alder, noe som er naturlig å gjøre ettersom flere unge enn eldre kvinner røyker daglig.

I Norge har dagligrøyking i svangerskapet gått betydelig ned i løpet av de årene røykevaner har vært registrert. Over 18 prosent av kvinnene oppga at de røykte daglig ved slutten av svangerskapet i 1999, mens denne andelen hadde sunket til 4,5 prosent i 2013 (blant kvinner der røykeopplysninger finnes). 

Ved slutten av svangerskapet mangler det imidlertid tall på røykevaner for cirka 20 prosent av kvinnene. Det viser seg at gruppen av kvinner uten røykeopplysninger har like høy overrisiko for et perinatalt dødsfall som dagligrøykerne. Blant kvinner uten røykeopplysninger er det 60 prosent økt risiko og blant dagligrøykere er det 50 prosent økt risiko. Disse tallene er imidlertid ikke statistisk forskjellige.

Risikoen for et perinatalt dødsfall er også økt hvis mor er overvektig, og risikoen øker med graden av overvekt. Sammenlignet med kvinner som hadde normal vekt før svangerskapet, hadde kvinner med lett overvekt (kroppsmasse indeks 30 prosent økt risiko for et perinatalt dødsfall, mens hos kvinner med mer betydelig overvekt var risikoen doblet. Med lett overvekt menes her Kroppsmasseindeks (KMI) og helse (KMI) på 25 - 29 kg/m2. Med betydelig overvekt menes KMI >30.

Også de kvinnene som var betydelig undervektige, hadde økt risiko, som vist i figur 5.

Diagram
FHI

 Figur 5: Perinatal dødelighet (pr 1000 enkeltfødte) i forhold til mors kroppsmasseindeks (KMI) før svangerskapet.

Flere dødfødsler blant innvandrerkvinner

Ikke-vestlige kvinner har økt risiko for dødfødsel, og opplever oftere at det er svikt i svangerskapsomsorgen enn det vestlige kvinner opplever. Det viser en gjennomgang av dødfødsler i Oslo og Akershus i perioden 1998-2003. Av 356 dødfødsler i perioden gjaldt 110 ikke-vestlige kvinner. Svikt i svangerskaps- og fødselsomsorgen skyldes ofte språklige og kulturelle barrierer.

Generelt kan trolig noen dødfødsler forebygges dersom en oppdager alle tilfeller av nedsatt fostervekst i svangerskapet. Særlig hos ikke-vestlige innvandrerkvinner kan fødselsomsorgen bedres slik at en oppdager alle tilfeller der fosteret har problemer, eller det er dårlig framgang i fødselsarbeidet. (Saastad E, Vangen S, Frøen JF).

Kjønnslemlestelse hos kvinner øker risikoen for fødselskomplikasjoner og perinatal dødelighet, viser en WHO-studie. Risikoen for at barnet skulle dø i tilknytning til fødselen var 15-55 prosent høyere hvis kvinnen var kjønnslemlestet, risikoen var høyest ved grad III lemlestelse. Det anslås at det per 1000 fødsler ved afrikanske sykehus er 10-20 barn som dør pga kjønnslemlestelse hos kvinnen. Studien omfattet over 28 000 fødsler ved sykehus i seks afrikanske land. For hjemmefødsler har en ikke tall (WHO, 2006.)

Om artikkelen

Tekst: Medisinsk fødselsregister. Redigert av: Hanna Hånes. Figur 1 oppdatert 24.8.2017.

Internasjonalt

Verdens helseorganisasjon har statistikk over perinatale dødsfall i databasen Health For All

Referanser og lenker

Relaterte saker

Eksterne lenker