Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Spedbarnsdødeligheten falt fra 1750

Rundt 1750 døde 23 av 100 spedbarn. Det viser historiske tall fra Asker og Bærum. Mot slutten av 1800-tallet hadde spedbarnsdødeligheten falt til 10 av 100. Nedgangen kan delvis ha sammenheng med bedring av mødrenes ernæringsforhold i fosterliv og tidlig spedbarnsalder.

I Norge som helhet finnes det folketellinger fra 1801 og 1865 der alle personer er nevnt ved navn. I Asker og Bærum finnes det personlister også fra 1815, 1825 og 1835. Disse opplysningene har Eli Fure benyttet til studier av spedbarnsdødeligheten på 1700- og 1800-tallet.

Det diskuteres når nedgangen i spedbarnsdødeligheten begynte i Norge. Tallene fra Asker og Bærum tyder på at nedgangen startet allerede på 1700-tallet. Andre undersøkelser fra Vestlandet viser det samme. Men på Østlandet var det et tilbakeslag i perioden 1800-1810, i kjølvannet av Napoleonskrigene. 1809 var et særlig vanskelig år med nød og matmangel. Dette året var spedbarnsdødeligheten i Bærum på 40 prosent.

Mødrenes egen helse som foster og spedbarn ser ut til å ha stor betydning for spedbarnsdødeligheten i neste generasjon. Hvis mor var født på slutten av 1700-tallet eller etter 1810, hadde barnet større muligheter for å leve opp enn hvis mor var født i nødsårene 1800-1810, viser tallene fra Asker og Bærum. Spedbarnsdødeligheten var dobbelt så høy blant barna til kvinnene som ble født i de verste nødsårene, sammenlignet med barna til kvinner som ble født noen år tidligere. Da kvinner som var født etter 1810 begynte å få barn, bedret situasjonen seg på ny.

Referanse: E. Fure. Spedbarnsdødeligheten i Asker og Bærum på 1700- og 1800-tallet. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2005; 125:3468-71