Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Sukkerforbruket vårt er altfor høyt

Publisert Oppdatert

Selv om sukkerinnholdet i matvarer er blitt redusert de siste tiårene, får vi fortsatt i oss mer sukker enn anbefalt. Årsaken skyldes for mye brus og godteri. Ill.foto: Colourbox.com
Selv om sukkerinnholdet i matvarer er blitt redusert de siste tiårene, får vi fortsatt i oss mer sukker enn anbefalt. Årsaken skyldes for mye brus og godteri. Ill.foto: Colourbox.com

Selv om sukkerinnholdet i matvarer er blitt redusert de siste tiårene, får vi fortsatt i oss mer sukker enn anbefalt. Årsaken skyldes for mye brus og godteri.


Har du funnet en feil?

De fleste spiser variert med fullkorn, fisk, grønnsaker og frukt. Men inntaket av de sunne matvarene er lavere enn ønskelig. De søte, fete og salte produktene med lav næringskvalitet tar en altfor stor plass i kostholdet, viser tall fra Folkehelserapporten 2018.

– Det er brus og godteri som bidrar til at vi har et for høyt sukkerinntak, sier Knut-Inge Klepp. Han er områdedirektør for psykisk og fysisk helse i Folkehelseinstituttet og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo.

Barn og unge utsatt

Helsemyndigheten anbefaler av helsemessige årsaker at sukkerinntaket ikke overskrider 10 prosent av vårt totale energiinntak, mens Verdens helseorganisasjon (WHO) mener det ikke bør være over 5 prosent.

I Norge ligger inntaket i snitt på 12 prosent, men bak gjennomsnittstallet skjuler det seg store sosiale og aldersmessige forskjeller.

– Det betyr at mange klarer å følge anbefalingene, mens andre overskrider maksgrensen betydelig. Spesielt har barn og unge et høyt inntak, og unge i alderen 1624 år drikker betydelig mer sukkerholdige drikker enn andre aldersgrupper, sier Klepp.

Han mener det derfor er viktig å ha en folkehelsepolitikk som særlig sørger for at sukkerinntaket til barn og unge går ned.

Sunt kosthold særlig viktig i barndommen

– Tidlig forebygging er mest effektivt. Vaner legges i oppveksten, og vi vet at barn og unge er særlig påvirkelig for pris og tilgjengelighet.  Det viser all internasjonal forskning på feltet, sier Klepp.

– Kostholdet påvirker helsa over tid, med risiko for kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, overvekt og fedme.

Det tar som regel lang tid før dårlig kosthold viser seg i form av sykdom, men vanene får vi tidlig. I tillegg er et sunt kosthold hos barn og unge viktig for vekst og utvikling. Et for høyt sukkerinntaket gjør at inntaket av viktige næringsstoffer kan bli for lite.

Økt sukkeravgift – bra eller dårlig?

1. januar økte regjeringen sukkeravgiften med 83 prosent. Det har skapt debatt, og det hevdes at det har ført til økt grensehandel og kjøp av godteri og brus fra utlandet gjennom bestilling over internett.

Klepp mener økt pris på brus og godteri i Norge er en bra ting. Forskning viser at pris er et effektivt virkemiddel spesielt overfor barn og unge. Samtidig er det viktig at alle folkehelsetiltak planlegges godt. Dersom salgsnedgang av brus og godteri i Norge bare er et resultat av at folk handler andre steder, har dette pristiltaket liten effekt på folkehelsen. 

Savner innovasjon på sunne matvarer

Klepp er bekymret over at så mye av innovasjonen innen kosthold i dag går ut på å forøke å gjøre det som er usunt litt mindre usunt, i stedet for å gjøre det som allerede er sunt  som for eksempel grove kornprodukter og grønnsaker – mer attraktivt.

– Mens vi stadig vekk blir introdusert for nye vitaminholdige sukkertøy og prosessert ferdigmat som er blitt litt mindre usunn, ser vi mindre innovasjon og nyskapning på matvarer som gir oss viktige næringsstoffer på en naturlig måte. Det er synd, sier Klepp.

Fysisk aktivitet er viktig forebygging

Overvekt og fedme blant barn har forandret seg lite de siste årene, men øker dessverre blant ungdom og unge voksne. I tillegg til kosthold, mener Knut-Inge Klepp mangelen på fysisk aktivitet en viktig årsak til dette.

Mens de fleste barn under ti år beveger seg nok i løpet av en dag, er det bare halvparten av 15åringene som oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet.

– Fysisk aktivitet er viktig i forebyggingen av overvekt og fedme, fordi det øker energiforbruket, men også bidrar til å regulere appetitten, sier Klepp. – Fysisk aktivitet er derfor viktig både for å forebygge fedme og sykdom og for å ha et sunt kosthold uansett vekt.