Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Stor usikkerhet om miljøgifter

Antallet kjemikalier som blir registrert har økt ekstremt. Bare i 2014 ble det registrert flere kjemikalier enn fra hele perioden mellom 1965 til 1990.

Illustrasjonsfoto Colourbox.com
Illustrasjonsfoto Colourbox.com

Miljøgifter finner vi i mat, luft, vann, og i produkter som klær og kosmetikk. De kommer inn i kroppen vår gjennom munn, nese og hud. Hvilke stoffer, hvor mye og hvor farlig disse er på kort og lang sikt er ikke lett å slå fast, viser Folkehelserapporten.

-Dagens situasjon er uoversiktlig. Før ble vi utsatt for færre miljøgifter, men i større mengder enn i dag. Etter hvert har vi fått mye kunnskap om og bedre kontroll på de eldre klassiske miljøgiftene, som inkluderer blant annet tungmetaller og PCBer. Halveringstiden for mange av disse kjemikaliene i kroppen er ofte lang, sier seniorforsker i avdeling for toksikologi og risiko, Trine Husøy

- Situasjonen i dag er at vi blir utsatt for veldig mange flere kjemikalier enn tidligere, og som vi ofte har mindre kunnskap om. Mange av disse oppholder seg i kroppen i kort tid. Dette gjør det utfordrende å knytte eksponeringen til helseeffekter, poengterer Trine Husøy.

Konsekvenser for helsa

Vi vet ikke nok om konsekvensene for helsa på lang sikt. Det kan være stor avstand i tid mellom eventuell helseskade og miljøgifteksponeringen. Vi kan bli eksponert for noe allerede i mors liv, men skadene kan komme mye senere i livet, poengterer Husøy.

Det vi for eksempel vet er at bly forstyrrer utviklingen av nervesystemet hos barn, akrylamid kan gi kreft og dioksiner påvirker skjoldbruskkjertelen som er viktig for normalt stoffskifte.

I de senere årene har man også begynt å interessere seg for den såkalte «cocktail-effekten»; at totaleffekten av alle miljøgifter kanskje kan være større enn effekten av hvert enkelt stoff alene.

Det er i dag ikke gode nok systemer for å vurdere helserisikoen ved kjemikalie-kombinasjoner. De aller fleste kjemikalier blir risikovurdert hver for seg, selv om det finnes noen unntak. Flere forskningsprosjekter ved Folkehelseinstituttet er i ferd med å kartlegge hvilke kjemikalier vi blir utsatt for, blant annet EU- prosjektene Helix og EuroMix. Dette er viktige studier som kan gi oss nyttige svar.

Er problemet med miljøgifter løsbart?

-Ja, jeg er optimist, men det er et langt lerret å bleke. Et viktig mål er å utvikle raskere og enklere screeningmetoder, slik at vi kan luke ut de stoffene som er farligst.

Det internasjonale CAS-registeret, en database hvor nye kjemikalier blir registrert og får et CAS-nummer. Databasen inneholder 142 millioner unike kjemiske stoffer. At antallet kjemikalier i registeret nå øker så ekstremt, viser utfordringen vi står ovenfor når det gjelder kjemikalier.

Miljøgifter er et globalt problem som krever internasjonal innsats

– Reguleringer og forbud krever godt kunnskapsgrunnlag. Det kan vi få ved å overvåke miljøet, sjekke hvor mye mennesker er utsatt for og forske på effektene. Dette krever også internasjonalt samarbeid. Dette må vi ha nettopp for å hindre at de verste stoffene tas i bruk, sier Husøy. Hun er sammen med kollegaer engasjert i mye av forskningen og risikovurderingen som i dag utføres på Folkehelseinstituttet i samarbeid med forskere i andre land.