Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Barn og unge: De fleste har det bra

De fleste barn og unge i Norge har det bra. På mange områder har det også vært en klar bedring over tid, viser Folkehelserapporten. Men noen barn og unge har problemer i oppveksten, og 100 000 vokser opp i lavinntektsfamilier.

De fleste barn og unge i Norge har det bra. Men noen barn og unge har problemer i oppveksten, og 100 000 vokser opp i lavinntektsfamilier. Ill.foto: Colourbox.com
De fleste barn og unge i Norge har det bra. Men noen barn og unge har problemer i oppveksten, og 100 000 vokser opp i lavinntektsfamilier. Ill.foto: Colourbox.com

Dødelighet etter ulykker hos barn og unge (0–17 år) har gått drastisk ned siden 1970. I 1970 omkom rundt 40 per 100 000 av skader og ulykker hvert år, altså flere hundre barn og unge i året. Nå er tallet nede i rundt 2 per 100 000.

– Utviklingen skyldes trolig mer bruk av bilbelter, sikrere biler, mer forebygging i hjemmet og andre forebyggende tiltak, sier forsker Pål Surén, som har bidratt til Folkehelserapporten.

God livskvalitet

Også livskvaliteten til barn og unge er i utgangspunktet god. Ni av ti barn og unge oppgir at de er fornøyde eller svært fornøyde med livet og at de trives på skolen. Åtte av ti oppgir at de er fornøyde med foreldrene. 

Samtidig ser Folkehelseinstituttet at noen barn og unge har utfordringer som kan disponere for sykdom senere i livet.

Barnefattigdom og innvandrerbakgrunn

Om lag 100 000 barn og unge (cirka 10 prosent) lever i lavinntektsfamilier, det vil si familier med inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge. En vesentlig andel av disse familiene har innvandrerbakgrunn. Vi trenger mer kunnskap om hvilke langsiktige helseeffekter det har å vokse opp i en lavinntektsfamilie. Vi trenger også mer generell kunnskap om helsa hos barn og unge med innvandrerbakgrunn.

Samlivsbrudd og frafall i skolen

Dersom det er konflikt mellom foreldrene, kan det ha konsekvenser for den psykiske helsa til barna. Om lag fem prosent av barn mellom 6 – 15 år bor i husholdninger hvor det er konflikt.

Mange norske barn og unge opplever omsorgssvikt og overgrep. Anslagene varierer mellom studier, men omfanget er så stort at det utgjør et folkehelseproblem.

Frafall fra skolen er et stort problem i videregående opplæring, hvor en av fem ikke fullfører skolegangen i løpet av fem år. Frafall øker sannsynligheten for å få psykiske vansker og bli trygdet i voksen alder. Problemet er størst hos gutter, og blant ungdom som har foreldre med lav utdanning.

Psykiske lidelser hos jenter

Blant ungdommer er det mange flere jenter enn gutter som får diagnoser for psykiske lidelser, og andelen har økt med rundt 40 prosent siden 2010. Økningen skyldes at flere tenåringsjenter får diagnostisert depresjon, angstlidelser, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. Vi er imidlertid usikre på om det skyldes en faktisk økning eller rett og slett at flere oppsøker helsetjenesten nå.

Gutter og atferdsproblemer

- Økningen i diagnostiserte psykiske lidelser vekker bekymring, og det er berettiget. Det er imidlertid viktig å huske på guttene også, sier Surén. I de yngre aldersgruppene er det de som har høyest andeler med psykiatriske diagnoser. De vanligste tilstandene er ADHD, autisme og atferdsforstyrrelser. Tilstanden er langvarige eller livslange, og gir ofte problemer med læring. Dermed påvirker de også guttenes muligheter senere i livet også. 

Fedme og overvekt

Overvekt og fedme er blant bekymringene som blir trukket frem i Folkehelserapporten. Barnevekststudien viser at om lag én av seks åtteåringer har overvekt eller fedme. Det er store sosiale forskjeller. Barn i familier med høy utdanning og inntekt er mindre utsatt for overvekt og fedme enn ungdom i familier med lav utdanning og inntekt, barn av skilte foreldre er mer utsatt enn barn med samboende eller gifte foreldre, og barn i distriktene er mer utsatt enn barn i byene.

Kosthold

Norske barn har et rimelig godt kosthold de første leveårene, men når de blir større, er det mange som ikke får i seg det som anbefales i de nasjonale kostrådene. Inntaket av frukt, grønnsaker og fisk er for lavt, og inntaket av mettet fett og sukker er for høyt. Mange barn får også i seg for lite vitamin D og jern.

Skjermtid og søvn

Norske ungdommer sitter også mye foran skjermen.

­– Vi vet ikke så mye om hva slags konsekvenser dette har for helsa. Skjermbruken har imidlertid endret seg siden 2010, da nettbrettene kom på markedet. Flertallet av ungdommer tilbringer mer enn tre timer foran skjerm hver dag. Vi tror det påvirker helsa, men vi vet for lite foreløpig. Undersøkelser viser at norske ungdommer sover i gjennomsnitt én time mindre enn anbefalt, og dette kan ha med skjermbruk på kvelden å gjøre.

Omsorgssvikt, vold og overgrep

Spørreundersøkelser har vist at fem prosent av nordmenn opplever alvorlig fysisk vold i løpet av oppveksten. Blant kvinner rapporterer 20 prosent at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep i løpet av oppveksten, mens tilsvarende andel hos menn er åtte prosent. For omsorgssvikt har vi ikke gode data. Barn som er blitt utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep har økt risiko for å utvikle psykiske lidelser senere i livet.