Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Plastmykgjørere (ftalater) i innemiljøer og betydning for utvikling av astma og allergi

En nylig publisert undersøkelse finner noe høyere konsentrasjon av enkelte ftalater i støv hjemme hos barn med astma eller allergisymptomer. Resultatene er viktige og gir oss interessant informasjon, men foreløpig mangler sikre holdepunkter for å hevde at ftalater bidrar til utviklingen av astma og allergi i befolkningen.

Ftalater i omgivelsene.
Ftalater i omgivelsene.
En nylig publisert svensk/dansk undersøkelse har sammenlignet nivået av tre utvalgte ftalater (plastmykgjørere) i støv fra hjemmene til barn med og uten astma og allergisykdom. Selv om forskjellene i de målte gjennomsnittsmengder ftalater i støvprøvene var liten, fant man høyere konsentrasjon av enkelte ftalater hos barn med astma eller allergisymptomer. Mengden DEHP (dietylheksylftalat) målt i støv var noe høyere der barn hadde diagnosen astma, mens BBzP (bytylbensylftalat) var høyere der barna hadde allergisk betingede reaksjoner i neseslimhinnen eller eksem. Forfatterne angir også at de finner en tendens i sitt tallmateriale til at sammenhengene er tydeligere i grupper med høyere ftalatnivåer. Ved oppdeling av datamaterialet etter ftalatkonsentrasjoner fant de kun en sammenheng mellom eksponering og sykdom i den høyest eksponerte gruppen.

Mulig sammenheng mellom ftalateksponering og astma og allergisykdom har vært tema for en del forskning i de senere år. Dette dels fordi enkelte ftalater påvirker noen eksperimentelle biologiske modeller slik at muligheten for en slik sammenheng kan være tilstede. Ftalater benyttes dessuten i en rekke vanlige produkter og forekomsten i  vårt miljø har økt kraftig i de senere tiår.

En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet fant i 1999 at forekomst av astmaliknende symptomer blant småbarn var høyere i hjem med mye PVC-holdige materialer. På den bakgrunn ble hypotesen om at ftalater er en mulig faktor av betydning for astmaforekomst formulert. Den nye undersøkelsen bidrar til å underbygge denne hypotesen.

Resultatene i undersøkelsen er viktige og interessante på et område der vi i dag mangler god kunnskap, men vi ser ikke denne studien som et tilstrekkelig bevis for at ftalater bidrar til utviklingen av astma og allergi i befolkningen. Så små forskjeller i målt ftalateksponering som ble funnet i den svensk-danske undersøkelsen fører til stor usikkerhet i tolkningen av funnene. I noen grad kan tilfeldigheter avgjøre om sammenhengene kommer ut som en statistisk sett sikker forskjell, og i denne studien  hadde det også vært ønskelig med en bedre korreksjon for sosioøkonomiske forhold. Mer forskning er etter vår mening nødvendig før sammenhengen mellom ftalateksponering og forekomsten av astma og allergi er endelig avklart. Først da kan den eventuelle nytten av mulige tiltak for å redusere ftalateksponeringen vurderes.

Relaterte saker

Eksterne lenker