Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Lav mestringsfølelse: Årsak til sammenhengen mellom lav utdanning og psykiske plager

Lav mestringsfølelse står alene for halvparten av den forklarte sammenhengen mellom lav utdanning og psykiske plager hos begge kjønn, viser ny forskning fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Mann, trist, psykisk helse.jpg
Tidligere studier har vist høyere forekomst av psykisk stress blant lavtutdannede sammenlignet med høytutdannede. Den nye studien fra divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet, ønsket å finne ut av hvorfor det er slik.

Studien konkluderer med at lav mestringsfølelse kan forklare halvparten av sammenhengen mellom lav utdanning og psykiske plager hos begge kjønn. Sammenhengen var særlig sterk blant kvinner i alderen 55-67.

Forebygge i skolen

– Lav utdanning er en viktig risikofaktor for psykiske plager. Antagelig vil vi få en mental helsegevinst om vi greier å redusere at ungdom dropper ut av skolen og gi støtte til de som har lærevansker, sier Odd Steffen Dalgard, professor ved divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet, og ansvarlig for studien.

Dalgard peker på at det også er viktig å tilby utdanning til godt voksne mennesker som kommer sent i arbeidslivet, særlig gjelder dette kvinner.

Negative livshendelser også en risiko

Etter lav mestringsfølelse fulgte negative livshendelser som årsak til lav utdanning og psykiske plager. Lav utdanning og psykiske plager hadde også sammenheng med alder, ekteskapelig status, lav sosial støtte, mange negative livshendelser, lav inntekt og arbeidsledighet. Disse spilte mindre rolle når det ble justert for selvfølelse.

Studien viser at ekteskapelig status blant menn ikke lenger er forbundet med psykiske problemer når man justerer for sosial støtte, negative livshendelser og husholdningsinntekt. Dette er ikke tilfelle for kvinner.

– Våre analyser viser en tydelig kjønnsforskjell for negative livshendelser. Studien indikerer at slike hendelser slår sterkere ut i psykiske plager blant kvinner enn blant menn, sier Dalgard.

Om studien

  • Studien har benyttet data fra Helse- og levekårsundersøkelsen i Norge (2002), som inneholder data om 10 000 kvinner og menn over 15 år.
  • Data om den mentale helsen ble innsamlet i ettertid fra gruppen på 10 000. Psykiske plager er målt med skalaen HSCL-25.
  • Svarresponsen var 70,4 %. De som ikke ønsket å være med i undersøkelsen, avvek lite fra de som svarte.
  • Studien inkluderte til slutt data om 4 446 kvinner og menn, da studien er begrenset til aldersgruppene 25-67 år.

Referanse: Dalgard, O.S., Mykletun, A., Rognerud, M., Johansen, R. & Zahl. Education, sense of mastery and mental health: results from a nation wide health monitoring study in Norway. BMC Psychiatry 7: 20, 2007 (se lenken under)

Eksterne lenker